André Brun har fisket siden han kunne gå, og det er fluestangen som har vært hans følgesvenn mesteparten av denne tiden. Dette har resultert i endeløse mengder ørret og en rekke artikler og filmer om fluefiske.
Av: Endre Hopland
– Det hele begynte, som hos så mange andre, med dupp og mark og stingsild, men min far var en ivrig jeger og fluefisker, og jeg syntes jo fluefiske så morsomt ut allerede i ung alder. Jeg var under ti år da jeg begynte å fiske med flue, og det har jeg fortsatt med, sier André Brun, for mange mest kjent fra filmserien «Ørretboms».
Brun sin tidlige fluekarriere handlet stort sett om klassisk våtfluefiske, for på 80-tallet var det ikke mange nordmenn som hadde hørt om imitasjonsfiske. Det var primært ørreten og harren i Ottaelva, Lågen og Sjoa som fikk kjørt seg, og dette fisket holdt Brun på med i mange år. Da imitasjonsfisket dukket etter hvert kom snikende, var det likevel dette den ivrige fluefiskeren virkelig ble grepet av.
– Min far sendte meg på fluebindekurs da jeg var ti-tolv år gammel, og her kom det spørsmål om kursholderen hadde sett disse rare insektene som har vingene rett ut. Det hadde han ikke, og det ble ikke dvelt mer ved det. I dag hadde alle fluebindere visst at det var snakk om spinnere, men den gangen var ikke tørrfluefiske noe folk drev med. Noen år senere, tidlig i mine tenår, var det fremdeles ikke spesielt populært å fiske med tørt, men jeg lot meg fascinere. Jeg slukte alt av litteratur som fantes om temaet rått, og galskapen dette fisket førte med seg har bare vedvart, forteller han.
Mer kunnskap
Det var på denne tiden Brun begynte å forme sitt eget fluefiske, og selv om det endte opp med en sterkt dragning mot det tørre, forsikrer han at han er glad for at han fikk den introduksjonen til fluefisket som han faktisk fikk.
– Jeg ville ikke vært foruten ballasten med våtflue på noen som helst måte. Dette var noe jeg lærte av min far, og vi fisket også mye sammen. Den gangen ble all fisk som ikke var for liten med hjem som mat, og det var stor stas å komme inn igjen med ørret og harr, og spise disse til kvelds med rømme og flatbrød, erindrer han.
I dag tar ikke Brun med seg like mye fisk lenger, men han er på ingen måte noen fanatiker. Den saken er han krystallklar på.
– Jeg mener det er viktig å bevare litt av høstingsprinsippet. Dersom vi blir altfor urbane no kill-fiskere, mener jeg noe er feil. Når det er sagt har vi i dag mye mer kunnskap enn vi hadde for 20-30 år siden, og vi skjønner at det er smart å bevare stor og sårbar fisk. Jeg tar gjerne med meg matfisk, men da er det alltid mindre eksemplarer. De store får alltid svømme tilbake igjen, sier han.
Ørretbomsen
Etter over 30 år med veldig mye fluefiske, har André Brun blitt en av landets dyktigste innen sitt felt. I fluefiskemiljøet er han en respektert kar, ikke bare fordi han er flink, men fordi han villig deler av all kunnskapen sin, og han gjør det med godt humør og mye innlevelse. Siden slutten av 90-tallet har han jevnlig levert gode og informative fluefiskeartikler til en rekke magasiner, og de flotte bildene hans har også prydet mange forsider opp gjennom årene.
Det er likevel de levende bildene av Brun i aksjon med fluestangen som nok har inspirert flest. Prosjektet «Ørretboms» ble egentlig til ved en tilfeldighet, da Brun sin kamerat Odd Christian Hagen ønsket å filme litt av fiskingen hans.
– Dette var jo en sped start, men jeg fikk et skikkelig kick av å plutselig tenke fisking og fine bilder samtidig. Dermed ble det mer filming, og resultatet ble filmen «Ørretboms 1», som kom ut tidlig på 2000-tallet, forteller han.
På dette tidspunktet var det egentlig ikke lagt noen planer for flere filmer, men både Brun og filmskaper Hagen var enige om at det hadde vært moro å lage den første filmen. Etter hvert fant de også ut at de ville gjøre mer i samme gaten, og ytterligere tre «Ørretboms»-filmer så dagens lys de kommende årene. Siden har to av tre deler av «Ørretboms 5» blitt produsert, men disse har Brun stått for på egenhånd. Til høsten kommer også del 3.
Balkandagbøkene
– Veien over til filmformatet har vært morsom og lærerik, og jeg håper og tror at jeg også har fått lært fra meg en del ting i løpet av filmene, sier Brun, og understreker samtidig at han ikke har tenkt å gi seg med videoproduksjon med det første.
– Det er plenty filmprosjekter å ta tak i, så det kommer nok mer. Planene etter del 3 er riktig nok løse, men jeg har vært en del ganger i Bosnia, og jeg har blant annet lyst til å lage Balkandagbøkene. Fisket i de klare kildeelvene med den jevne temperaturen er helt spesielt, forteller han.
I løpet av tre tiår med fluefiske har André Brun fått sett litt av verden. I tillegg til Bosnia og Norge har han fisket med flue i Sverige, Russland, Argentina og på Island. Selv er han ikke i tvil om hvilken destinasjon som rager høyest.
– Det er ingenting som overgår Kola i Russland. Dette er Finnmarksvidda på steroider. Jeg var borte første gang i 1997 og så igjen tidlig på 2000-tallet. I 2013 og 2014 var jeg guide på turer til Kola, og det er jeg i år også. Det er bare en slik plass en må tilbake til, sier han.
Det som gjør at han setter Kola så høyt er de store og ville brunørretene som lever her, i helt perfekte omgivelser. Det må ifølge Brun selv bare oppleves.
Søker opplevelser mer enn størrelse
Alle som har sett «Ørretboms»-filmene har selvsagt fått med seg eventyret i Argentina. Her får Brun regnbueørret på 5,6 og 7 kilo på flue, den førstnevnte på tørt. Dette er vill regnbue som kjemper steinhardt, og det er ikke vanskelig å forestille seg at dette var store opplevelser.
– Dette er de største ørretene jeg har fått. Her hjemme har jeg fått noen brunørreter over tre kilo på streamerfiske, men 3,4 på topp. På tørt er rekorden 2,8 kilo. Det er likevel ikke dette jaget etter et par ekstra hekto jeg bryr meg mest om. Egentlig synes jeg det er mye mer enn stor fisk som kan gjøre opplevelsene minneverdige. Spesielt er det å lykkes under vanskelige forhold noe jeg liker. Det betyr mye mer enn noen hundre gram med fisk ekstra, sier han.
Hans beste tips til fluefiskere som ønsker å utvide horisonten og bli bedre til det de holder på med, handler også om nettopp dette.
– Let etter gode situasjoner, ikke bare de aller største fiskene. Voksen og sær fisk, mye insekter og testing av tålmodighet er slikt som kan gjøre en fluefisker sprø, men det er også slikt en lærer av. Og når en så lykkes er det helt fantastisk, forteller han.
Balansert
Tidligere år var 42-åringen gjerne oppe i 100 fiskedager i løpet av en sesong. Nå fiskes det mindre, men mer målrettet og på gode forhold.
– Kall det gjerne kvalitet foran kvantitet. Jeg er ikke lenger slik at jeg må stå dag ut og dag inn dersom forholdene er dårlige. Det viser seg at erfaring kommer med årene, og jeg prioriterer nå annerledes enn jeg gjorde før. Jeg har en datter på elleve år og en ny kjæreste som jeg bruker mye tid på, og jeg har lært meg at balansegang er viktig. Sist fisket jeg meg vekk fra det hele, det har jeg ikke tenkt å gjøre denne gangen, forteller han åpenhjertig.
André Brun jobber som lærer, både fordi han liker å lære fra seg men også fordi et skoleår fører med seg en del lengre friperioder. Disse blir selvsagt brukt godt. De konkrete fiskeplanene fremover er Island, Kola, Rena og Hemslia, og del 3 av «Ørretboms 5», samt en kortfilmplan ligger i bakhodet på alle disse turene.
– Nå håper jeg på en bra sesong med mange gode opplevelser. Jeg har blitt så gammel at jeg ikke har større ambisjoner enn det, gliser han.