Kjære statsminister Erna Solberg, jeg håper du får pustet ut etter en periode med unormalt høy politisk puls. Med den bakgrunn så slutter nå en statsråd og nye skal inn. Omrokkering av ressurser står for døren. I tiden fremover vil det være spekulasjoner og gjetninger om hvem eller hvilke som skal rokeres til hvor. Foreløpig er fiskeriminister Per Sandberg (Frp) tilsatt som fungerende statsråd til posten som justisminister etter Sylvi Listhaug sin avgang. Naturlig nok så er Sandberg sin eventuelle erstatter som fiskeriminister et tema for spekulasjon.
Som fiskeriminister har Per Sandberg ansvaret for en post i norsk politikk og næringsliv som engasjerer mange. Det er en viktig post fordi den omfatter blant annet oppdrettsnæringen som er viktig for norsk eksport av fisk, men oppdrettsnæringen er også omstridt. Bærekraft, forskning, miljø og laksens vel er noen av temaene som diskuteres jevnlig. Sandberg har under sin tid som fiskeriminister brukt metoder og levert utsagn som har skapt mye oppmerksomhet og spekulasjon om hvilken side fiskeriministeren står på; oppdrettsnæringens eller villaksen og miljøet?
Utsagn som også skaper oppmerksomhet er Stortingsrepresentant Helge André Njåstad, Frp. I et intervju med TV2 i 2009 sier Njåstad at oppdrettsnæringen er viktigere enn å ta vare på villaksen hvis man ikke kan klare begge deler. Njåstad er av flere medier og interne kilder i Frp utpekt som eventuell erstatter for Sandberg i posten som fiskeriminister.
I samband med et intervju med kyst.no, 23 mars 2018, så dementerer Njåstad sitt tidligere utsagn til TV2. Ved en sitatsjekk så bekrefter TV2 at sitatet av Njåstad er ordrett.
Vi burde kunne være enige i det er ulempelig at en rolle i et næringsdepartement som en fiskeriminister tilhører, ønsker en naturlig art død til fordel for noe kunstig. Bare grunnet at oppdrettsnæringen skal få jobbe som de ønsker, helt ukritisk. Ellers ser jeg ikke noen grunn til at villaksen skulle dø ut. Det skaper noen forutsetninger som gjør det vanskelig å bedrive oppgaven i et fiskeridepartement på en forsvarlig måte. Det legger også til grunn for spekulasjoner om hvor vidt fiskeriministeren går oppdrettsnæringens ærende. Hvor tett skal egentlig politikk og næring stå hverandre?
Skal politikken styres av næringen, eller skal politikken sette opp regler og rammer for næringen? Med et forslag som Njåstad så blir det vanskelig å tru at han kommer til å være den som setter føringer for en oppdrettsindustri, og ikke andre veien. Særlig når han så tydelig viser at villaksen ikke er viktig og mener at den like gjerne kan dø ut, til fordel for oppdrettsnæringen.
Det er et uttalende som er veldig langt unna den debatt som foregår om bærekraft og et ansvarlig havbruk. Jeg skal ikke gå inn på semantikk rundt oppdrettsnæringen, men det er alvorlig at en politiker som Njåstad er på listen over tiltenkte erstattere til posten som fiskeriminister. Det hverken høres eller ser bra ut å ha en minister som har så lite respekt for natur og miljø og kun fokuserer på at en næring skal få agere fritt.
Jeg tror at mange med meg er enige i at du ikke kan la dette skje. Det er rett og slett en skandale hvis en post som fiskeriminister tilsettes av en politiker med så lite respekt for felleskapet. Villaksens være eller ikke være skal ikke stå å veie på oppdrettsnæringens skuldre. Som næring er ikke de røsten som skal avgjøre noe for felleskapet. Laksen er vill. Laksen tilhører felleskapet.
Laksen er en del av den norske kulturen og lokalt på mange hold veldig viktig. Det er rett og slett unorsk å ha en mening om at det er like greit at villaksen dør ut. Det er regjeringens, og da ditt ytterste ansvar å se til at vi har det mangfoldet som laksen og andre dyr tilhører. Derfor kan vi ikke akseptere en fiskeriminister som Helge André Njåstad, eller noen andre som ikke setter våre fjorder og elver i fokus.
Etter den siste tidens turbulente runder i stortinget, viser du tydelig at du ønsker god og konstruktiv politikk og en bra debatt. Nettopp derfor stoler jeg på din dømmekraft da du skal vurdere forslagene av ny fiskeriminister i Norge.
– Fredrik Leth