Først av alt vil jeg takke Fiskeriminster Elisabeth Aspaker for at hun følger situasjonen nøye og ser min og andre miljøbevisste sin frustrasjon.
Hun uttaler i sitt innlegg følgende: Spørsmålet er hva som er akseptabel miljøpåvirkning og hvordan vi kan forene bærekraft med forutsigbar vekst.
Jeg starter her med å få frem hva bærekraftig utvikling er. Store norske leksikon sier dette: Bærekraftig utvikling vil si en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov.
Det betyr altså en oppdrettsindustri som ikke skal ødelegge for fremtidige generasjoners muligheter.
Les også: Rømningene som ikke skulle skje
Jeg tror nok at er det noe som truer fremtidige generasjoners muligheter, så er det episoder som dette og rekordår med lakselus. Fiske er hobby til svært mange nordmenn, og en viktig rekreasjonsmulighet. Men det går også utover fjordfiskere, elveeiere, lokalsamfunn som har gode inntekter på sportsfiskere, og på mulighetene man har til å se villfisk i sitt naturlige element.
I Hordaland er listen lang over elver som er ekstremt utsatt for påvirkning utenfra. Rekordår med lus og enorme rømninger er tragisk.
Vi hørte Mattilsynet si i sendingen på NRK Ekko 22.1.15 at veksten hos næringen har ikke ført til tilsvarende vekst hos dem, de har rett og slett ikke mulighet til å drive tilstrekkelig tilsyn.
Vi har nettopp sett høyesterett dømme ansatte i næringen for juks med tetthet av fisk og lusetall. Er dette en næring vi vil ha videre vekst hos før vi har tillit til den? Eller til vi har et kontrollorgan som kan overvåke dem?
Jeg liker ideen om trafikklyssystemet, men er uenig i håndteringen. Burde ikke rødt lys bety tilbakedragelse av konsesjon? Hvis man ikke klarer å ta vare på miljøet rundt anlegget, hvorfor skal man da få fortsette?
Gult lys burde bety mindre biomasse i sjøen, hvorfor fortsette med samme drift hvis man ikke klarer å holde miljøet rundt anlegget bra?
Les også: På lag med naturen
Grønt lys bør ikke automatisk bety vekst, da bør man i hvert fall over tid vise at man kan holde anlegget på grønt nivå.
Noe av det som undrer meg mest, er hvorfor det snakkes lite om tette lukkede anlegg. Man kan lese i diverse artikler om gode resultater i testanleggene for dette.
Når man vet at de store tallene ved rømming gjelder smolt som rømmer ut gjennom maskene på notmerdene, så vet man at denne smolten ikke ville rømt ut av et tett anlegg.
Lusepress på villfisk vil minske betraktelig ved tette anlegg, sykdomsspredning vil minke betraktelig, og ikke minst kan man samle opp de enorme mengdene med spillfôr og kloakk.
Jeg foreslår at vi først får næringen bærekraftig før vi snakker vekst. For jeg ser ikke denne bærekraften, jeg ser fjorder tettpakket med rømt fisk og villfisk med lusepress som aldri før har vært sett.
– Reidar Staalesen, Bergen sportsfiskere