Per Sandberg lempet i forrige uke på lakseluskravene for å få flere oppdrettere til å kjøpe kapasitetsvekst. Først når tre lusetellinger på rad viser for høye tall, skal lusegrensen regnes som brutt.
Endringen skjer samtidig som skrekkbildene av omfattende luseskader hos fisk i oppdrettsanleggene til Lerøy Midt og Måsøval Fiskeoppdrett på Frøya vekker avsky i sosiale medier. I tillegg er det avdekket at Lerøy Midt har brent egen grunnlagsdokumentasjon på lusetelling.
– Fremfor å lempe på kravene, burde Sandberg heller skjerpet kravene til lusetelling og dokumentasjon, samt krevet endring i produksjonsmetodene, forklarer parasittolog og fagsjef i Norske Lakseelver, Erik Sterud.
Burde talt flere fisk
Utgangspunktet for endringene er frykt for at oppdretterne skal estimere et høyere antall lakselus på fisken enn det reelle lusetallet og dermed stå i fare for å bli møtt med sanksjoner fra Mattilsynet.
Problemet med såkalt ”falske positive” er et reelt problem, men dette er direkte knyttet opp mot kravene om at oppdretterne kun må telle lus på 10 fisk i en merd med 200 000 fisk for å estimere lusetallet.
– Ved så lave parasittforekomst som vi snakker om her, er et utvalg på 10 fisk altfor lavt antall til å gi et korrekt estimat, sier Sterud.
Han mener Sandberg helt enkelt burde pålagt oppdretterne å telle langt flere fisk hver gang for å øke sikkerheten i estimatene.
– Dessuten burde han senket lusegrensene også for den eksisterende produksjonen fra 0,5 til 0,2 lus per fisk, for å få ned smittepresset langs kysten. Dette ville kommet både villfisk, oppdrettsfisk og ikke minst oppdretternes lommebok til gode, framhever Sterud.
Et lang større problem, som Veterinærinstituttet ikke har blitt bedt om å vurdere, og som de derfor ikke har tatt med i beregningen, er at prøveuttaket i forbindelse med lusetelling høyt sannsynlig ikke er representativt for fisken i merden.
Vil ikke vente
Dette ligger som en forutsetning for Veterinærinstituttets skrivebordsøvelse, selv om representanter for veterinærene i felt har gitt uttrykk for at det ikke er tilfelle, og at lusetellingene burde standardiseres og lusetellerne akkrediteres.
– Særlig ved telling av parasitter, som har en såkalt klumpet fordeling i en vertspopulasjon, er kravet til tilfeldig utvalg spesielt viktig. Til slutt er det også et poeng at oppdretterne ikke engang vet eksakt hvor mange fisk de har i hver merd. Kanskje Sandberg burde startet med strengere krav knyttet til biomassekontroll før han innvilger større slingringsmonn ved lusetelling, mener Sterud.
Mattilsynet har bestilt en omfattende rapport hos Veterinærinstituttet om problematikk knyttet til telling og rapportering av lakselus. Istedenfor å vente på konklusjonen fra denne, haster Sandberg med å endre metodikken slik at flere oppdrettere skal søke om økt produksjonskapasitet.
– Det vitner ikke om føre-var-tankegang påpeker Sterud, som håper at oppdretterne som allerede har takket nei til å kjøpe kapasitetsveksten ikke ombestemmer seg.
– De har vist en ansvarlighet ved å takke nei, og vi håper de forstår at Sandbergs krumspring ikke gir dem en reell mulighet til å ha mer lus på fisken, avslutter han.
– Pål Mugaas, prosjektleder Norske Lakseelver