Denne uken åpnet laksesesongen i de aller fleste norske elver. Organisasjonene i Villaksalliansen benytter anledningen til å kreve større hensyn til villaksen i reguleringssaker.
Fram mot 2020 skal 395 vannkraftskonsesjoner i Norge revideres. Dagens miljøkrav er helt forskjellig fra den gangen vassdragene ble regulert, og de 12 organisasjonen i alliansen ber Stortinget påse at Olje- og energidepartementet sikrer at villaksen og annen anadrom laksefisk i større grad blir ivaretatt under revisjonsarbeidet.
Norge har i dag en ordning med nasjonale laksevassdrag og en kvalitetsnorm for villaks. I en nylig evaluering var det hele 78 prosent av vassdragene som ikke nådde kvalitetsnormens mål om minst god kvalitet.
– Vi stiller krav om tiltak som kompenserer for skadene vassdragsregulering påfører villaks- og sjøørretbestandene, forklarer generalsekretær Torfinn Evensen i Norske Lakseelver.
Han legger til at økt nedbør gir mer vann som kan brukes til minstevannføring og sideløp.
– Dette er viktig for å sikre fisk uhindret vandring opp og ned forbi dammer, turbininntak og andre hindringer, understreker Evensen.
Organisasjonene fraråder også at det åpnes for konsesjonsbehandling av prosjekter som omfattes av verneplanene og det supplerende vassdragsvernet.
Her er de fem viktigste nasjonale tiltakene Villaksalliansen vil ha på plass for en forsvarlig vannkraftproduksjon:
Minstevannføring: Krav om minstevannføring er hjemlet i Vannressursloven. Det kritiske er ofte for lav minstevannføring vinterstid. I flere elver gyter laksen på en høstvannstand som er høyere enn minstevannsføringen vinterstid, og følgelig vil mange av gytegropene med rogn tørrlegges og fryse i løpet av vinteren. Økt minstevannføring tilpasset fiskebestandene i hver elv må innføres.
Frie vandringsveier: Ved å installere et skråstilt gitter med liten spileavstand foran vanninntaket til turbinene, vil fisken kunne ledes ut et lite sideløp (nødutgang). Dagens gitterløsninger fører til at fisk havner i turbinene, der de fleste kvernes til døde. Beregninger viser at det kun er behov for en vannføring på ca. 5 % av turbinvannet for å lede fiske utenom. I tillegg må eksisterende laksetrapper fungere, slik at laksen kommer opp i de øvre delene av vassdragene som har gode gyte- og oppvekstområder.
Effektkjøringer: Dagens kraftproduksjon er tilpasset etterspørselen i markedet og vannstanden nedstrøms kraftverket svinger svært mye i løpet av døgnet. Hurtig senking i vannstanden fører til at mye yngel strander og dør. NVE forventer mer effektkjøring i norske kraftverk framover. Forskerne har påvist at «for laksefisk er det vist at senkningshastigheter for vannstand under 13 cm i timen gir betydelig redusert strandingsrisiko». Det er viktig at lovverket tas i bruk for å regulere effektkjøringer, slik at yngelen har sjansen til å overleve.
Omløpsventiler: Omløpsventiler skal hindre tørrlegging ved teknisk svikt. Omløpsventiler er ikke standard på gamle kraftverk, og det er svært viktig at slike løsninger også blir pålagt disse. Ventilene må være dimensjonert slik at minstevannføring kan opprettholdes ved teknisk stans.
Tapping av overflatevann: Vann tappes vanligvis fra bunnen av vannmagasinene, noe som gir for varmt vintervann og for kaldt sommervann. Dette medfører lite mat til fisken om sommeren og lite is som gir beskyttelse om vinteren. Tekniske løsninger som muliggjør tapping av overflatevann må på plass.
Samfunnet har brukt store ressurser på å redde villaksen rundt om i Norge gjennom kalkingsprosjekter, bekjempelse av Gyrodactylus salaris og tilskudd til kultivering. En framtid med både laks og kraft er ingen umulighet om vi benytter kunnskapen vi har. Politikere og myndigheter må derfor stille villaks- og sjøørretvennlige miljøkrav til regulantene i de nye konsesjonsvilkårene.
– Organisasjonene i alliansen: Greenpeace, Naturvernforbundet, Norges Bondelag, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Skogeierforbund, Norsk Friluftsliv, Norske Lakseelver, Natur og Ungdom, Redd Villaksen, Sabima, Virke Reiseliv og WWF-Norge