More
    Home Blog Page 17

    Familien Heimdal plukket tre plaketter og to trekkpremier i Langesund

    By
    Hooked
    -
    FAMILIEN STORFISKER: Tommy og Helene Heimdal med sønnene Casper og Kevin, samt et lass av premier fra årets Langesundfestival. (Foto: Privat)

    At Langesundfestivalen er for alle i familien beviste Team Heimdal til gangs denne helgen. Hele husstanden var med i 16-foteren, og de gjorde også et skikkelig innhugg i premiebordet.

    Av: Endre Hopland

    Tommy Heimdal (34) har vært aktiv på artsfiskefronten i flere år, og han har også bra fartstid fra Langesundfestivalen. Som en del av Team Napp og Dra tok han blant annet en meget sterk tredjeplass i 2016-festivalen. I år meldte han på hele familien under navnet Team Heimdal, og med konen Helene (33) og sønnene Casper (11) og Kevin (8) som mannskap, var det duket for en minnerik helg i Langesund.

    Langesundfestivalen er tilrettelagt for alle, med både barnekonkurranse og egen sjøørretkonkurranse, i tillegg til hovedkonkurransen som fiskes fra småbåter. Meningen er nemlig at hele familien skal kunne kose seg med fisking i festivalhelgen, også de som ikke har båt. At en hel husstand melder seg på i hovedkonkurransen hører likevel til sjeldenhetene, men Team Heimdal gjorde seg på ingen måte bort i sitt første forsøk. SNarere tvert imot.

    Til tross for at familien fisket fra en heller beskjeden 16-foter, plukket de nemlig tolv arter i løpet av de to fiskedagene. Dette er i seg selv ikke voldsomt mye i Langesund, men med tanke på at Heimdal-gjengen gikk for kvalitet foran kvantitet, dunket de til slutt inn på en meget respektabel 20. plass av 53 startende lag.

    Familien noterte seg også for hele tre plaketter, individuelle premier som gis til den fiskeren som får størst eksemplar av en art under festivalen. Far i huset fikk både størst fløyfisk og størst blåstål i konkurransen, mens mor slo til med festivalens største taggmakrell.

    – Det var veldig moro med godt motiverte barn og kone om bord. De fisket med full konsentrasjon hele veien, selv om fisket tidvis var tregt. Samarbeidet var også flott, og alle hjalp til med både håving og agning. Det var også skikkelig god stemning og jubel i båten hver gang vi fikk arter vi trengte i kroken. Rett og slett moro, sier Tommy Heimdal til Hooked.

    Han husker godt tredjeplassen fra 2016, der laget hans faktisk ledet festivalen etter første fiskedag. Den prestasjonen setter han høyt, men 20. plassen sammen med hele flokken trumfer den likevel en lang marsj.

    – Denne 20. plassen kjennes som gull sammenlignet med 3. plassen i forfjor, og vi storkoste oss virkelig i helgen. Guttene har vært med på mye fiske helt siden de var små, og de har gode kunnskaper og ferdigheter, men det er krevende å sitte to hele dager i en 16-fots jolle. Dette gikk likevel supert. Kona var på sin side mest opptatt av at dette var en konkurranse, og fisket derfor med full iver. Helt fantastisk, sier far i huset til Hooked.

    Som om ikke tre plaketter og fine plasseringspremier for 20. plassen var nok, hentet også Team Heimdal hjem to av de tre premiene som hvert år trekkes ut blant alle deltakerne. Åtte år gamle Kevin vant et Dragonfly 5-ekkolodd, mens mamma Helene hanket inn en Daiwa Sealine 40H-havfiskesnelle.

    – Dette ble en helg vi ikke kommer til å glemme på en stund, og siden det også gikk så fint å fiske to lange dager, satser vi selvsagt på å gjenta sukseen til neste år, gliser en fornøyd Tommy Heimdal.

    Årets Langesundfestival var preget av unormalt tregt fiske, og bare tre lag endte på firesifret poengsum. Svenske Team Fladen Navia Lowrance ledet etter første fiskedag, og fulgte opp med en solid søndag som sikret sammenlagtseieren.

    Karene i Team Fladen Navia Lowrance er veteraner i Langesund, og har full kontroll på hva som finnes hvor i Bamble-skjærgården. Det har derimot ikke de danske debutantene i Team Stormen. Likevel slo de til med over 1340 poeng, og kapret med det en nokså sensasjonell andreplass i sin aller første konkurranse i et krevende fiskeområdet.

    Tredjeplassen gikk i år til Trutta Raymarine 1, det siste laget med firesifret poengsum under årets festival. Trutta Raymarine 2 endte på sin side på fjerdeplass, mens svenske Team Abu/Garmin, som vant festivalen både i 2016 og 2017, endte på femteplass etter et kjedelig motorhavari tidlig i andre fiskedag.

    Det ble som vanlig tatt mye bra fisk under årets Langesundfestival, med Per Grefstad sin skjeggtorsk på 480 gram (ny festivakrekord), Steinar Anderssen sin rødknurr på 860 gram (ny festivalrekord), Espen Abrahamsen sin sjøørret på 1340 gram (ny festivalrekord) og Eivind Rønholdt sin piggskate på 2400 gram (ny art under festivalen) som særlig bemerkelsesverdig.

    Et pent knippe sei mellom 5 og 8,8  kilo, samt en del langer mellom 10 og 16 kilo, lar seg også høre, spesielt med tanke på at det var tre knops overflatestrøm i store deler av Skagerrak denne helgen.

    Den komplette resultatlisten fra årets Langesundfestival finner du her. Du kan også se glimt fra arrangementet i bildeserien under:

    Diger, håvfanget sjørøye fra en liten bekk

    By
    Hooked
    -

    På Grønland vokser sjørøyene seg svære, og det er ikke rare bekken de trenger for starte vandringen fra havet. Dette fikk Morten Pettersen fra ørret.com og hans reisefølge erfare da de besøkte den sagnomsuste øyen tidligere i år. Så liten var storfiskbekken at røyene lot seg fange med håv. Denne må du ikke gå glipp av.

    Daniel André har fått seks forskjellige haiarter på stang i Norge

    By
    Hooked
    -

    Da Daniel André Bjørndalen forrige uke fikk en håkjerring på hele 591 kilo, ble han også førstemann med seks forskjellige, stangfangede haiarter i Norge.

    Av: Endre Hopland

    Nordmenn flest vet knapt at det finnes hai her til lands, men det gjør det i aller høyeste grad. Mange arter, også. En del av disse er helt vanlige fangster i det norske artsfiskemiljøet, blant annet svarthå og hågjel som mest er som irriterende agntyver å regne på dypere vann langs mesteparten av norskekysten.

    Les også: Fikk utrolige 43 (!) spisskater på stang i løpet av en langhelg

    Det samme gjelder den fredede pigghåen, som kan dukke opp i alle vannlag. I tillegg til disse tre er småflekket rødhai en nokså vanlig fangst under meitefiske på grunnere vann østafjells, og nå og da også i andre landsdeler.

    Felles for de fire overnevnte artene er at de er små, på lik linje med de fleste gråhaiene som tas i Norge. Gråhaien kan riktig nok bli potensielt 40-50 kilo tung, men slike fisker er høyst uvanlige i Norge. Bare noen få norske sportsfiskere har fått gråhai på stang her hjemme, og de aller fleste registreringene stammer fra Oslofjordsystemet.

    Utenom disse fem, er håkjerring den haiarten som tas oftest på stang i Norge. Det betyr ikke at den er en vanlig fangst. Det kreves spesialutstyr og skikkelig planlegging før en gir seg i kast med dette dyptlevende rovdyret, som kan bli langt over ett tonn tungt. Fiskenes levesett, habitat og ikke minst størrelse setter stort sett naturlige begrensninger for de fleste stangfiskere her til lands, men det er likevel en god del som har fått kjempefisken.

    Svarthå, hågjel, pigghå, småflekket rødhai, gråhai og håkjerring er de seks vanliste haiartene i norske farvann, men inntil forrige uke var det faktisk ingen som stod bokført med samtlige arter i sine lister på Artsfiske.com, nettstedet der det stadig voksende norske artsfiskemiljøet fører sine artslister. Så fikk Daniel André Bjørndalen sitt livs napp utenfor Svalbard.

    – Fighten er nok noe av det mest krevende jeg har opplevd her i livet. Jeg har tørrtrent med tunge løft på stangen før jeg reiste til Svalbard, men dette her var voldsomme greier. Haien var hissig og rullet flere ganger på vei til overflaten, men det gikk heldigvis bra, og vi fikk sikret den godt ved båtripen. Lengde og rundmål tilsa 591 kilo etter tabell, den soleklart største fisken jeg noen gang har fått, sier Daniel André Bjørndalen til Hooked.

    Bjørndalen, som er med i Sportsfiskeklubben Galskap, brukte hele forrige uke på Svalbard sammen med en god gjeng av sine fiskende svirebrødre. Karene hadde fantastiske forhold på den værharde Isfjorden, og det ble landet både håkjerring, flekksteinbit, blåsteinbit, blåkveite, kloskate og gapeflyndre av anseelig størrelse.

    Les også: Haifeber i Sandebukta

    Kjempefisken til Bjørndalen skilte seg likevel ut på flere måter. Ikke bare var den godt over et halvt tonn tung, men den gjorde også fiskeren selv historisk i norsk sportsfiskesammenheng. Bjørndalen hadde nemlig både svarthå, hågjel, pigghå, småflekket rødhai og gråhai på artslisten sin fra før, og med håkjerringen i boks ble han altså førstemann i Norge med seks stangfiskede haiarter på samvittigheten.

    – Dette har egentlig aldri vært noe mål for meg, men det er jo artig å være førstemann selvsagt. Når det er sagt så hadde jeg aldri klart å lande den sjette haiarten på egen hånd. Å håndtere en levende hai på nesten 600 kilo i sjøen krever en skikkelig innsats fra flere personer, sier storfiskeren ydmykt.

    Grunnen til at kjempehaien ikke ble tatt om bord i båten for nøyaktig veiing i land, er at fiskene settes tilbake igjen etter fangst. Selv om de fiskes på flere hundre meters dyp, får nemlig ikke de svømmeblæreløse haiene indre skader av å bli heist til overflaten. Dersom ting gjøres riktig, svømmer de også fint ned igjen etter måling og fotografering. Flere gjenfangster av urhaiene viser at dette fungerer i praksis.

    Det er for øvrig vanlig praksis i det norske artsfiskemiljøet at alle haiarter behandles skånsomt, og settes kjapt tilbake igjen etter fangst. Det er riktig nok bare pigghåen og den langt større og sjeldnere håbrannen som er fredet av de haiene det er realistisk å få på stang i Norge, men skulle du mot alle odds klare å gå deg i en silkehai eller en planktonspisende brugde, er du ifølge regelverket pliktig å sette disse tilbake igjen, også.

    Bjørndalen er en av de som har fått flest forskjellige fiskearter på stang i norske farvann. Håkjerringen ble hans art nummer 125, og før han forlot Svalbard var tallet oppe i 127. Likevel er han langt fra ferdig, hverken med norske fiskearter eller for den saks skyld haier.

    Les også: Tok unik dypvannshai med hendene – forskerne er begeistret

    – Det finnes fortsatt mange arter, inkludert noen haier, å jakte på, så det er bare å fortsette. En artsfisker har alltid noe å fiske etter, og hobbyen kan fort bringe folk til for eksempel Svalbard, som i sannhet er et spektakulært sted. Denne turen kommer vi ikke til å glemme med det første, sier han til Hooked.

    PS: For ordens del er det tatt flere andre haiarter enn de overnevnte i norske farvann, blant annet blåhai, kamtannhai, brunhå, spansk håkjerring, ruhå, hvitflekket glatthai og storflekket rødhai. Flere av disse er også tatt på stang, men de faller alle innunder kategorien sensasjonelle fangster.

    Team Fladen Navia Lowrance til topps i årets Langesundfestival

    By
    Hooked
    -

    Det ble en beinhard kamp om førsteplassen i årets Langesundfestival, men det var til slutt Team Fladen Navia Lowrance som trakk det lengste strået.

    Av: Endre Hopland

    Med til sammen 1357,7 poeng, fordelt på 25 forskjellige arter, tok Team Fladen Navia Lowrance innersvingen på all konkurranse under helgens fiskekonkurranse i Langesund, for øvrig den 30. i rekken.

    Svenskene er slett ikke ukjent med å gjøre det bra i Nordens største fiskekonkurranse for småbåter, men i helgen imponerte de virkelig. Fisket i Langesund-skjærgården var nemlig unormalt tregt og vanskelig denne helgen, og bare tre lag endte på over 1000 poeng, mot tolv lag i fjor.

    Team Fladen Navia Lowrance la grunnlaget for sammenlagtseieren med solid fisking under- og ledelse etter første konkurransedag, og da det hele skulle avgjøres søndag, fulgte de altså opp på en overbevisende måte. Sei på gode 7,7 kilo og brosme på 9+ var noen av dagens godfangster.

    Karene i Team Fladen Navia Lowrance er veteraner i Langesund, og ingen ble veldig overrasket over at det var svenskene som gjorde det best i helgen. Litt mer overraskende var det derimot at de danske debutantene i Team Stormen slo til med 1340,26 poeng, og kapret en meget solid andreplass i sin aller første konkurranse i krevende Langesund.

    Tredjeplassen gikk i år til Trutta Raymarine 1, det siste laget med firesifret poengsum under årets festival. Det lokale håpet endte på 1152,31 poeng. Trutta Raymarine 2 endte på sin side på 980,69 poeng. Det holdt til fjerdeplass. Femteplassen knep svenske Team Abu/Garmin, som vant festivalen både i 2016 og 2017.

    Årets største fisk ble en lange på 13,56 kilo, signert Team Abu/Garmin. Espen Abrahamsen fra Trutta Raymarine 1 vant årets sjøørretkonkurranse med en fisk på 1,33 kilo, mens Tore Grefstad fra Trutta Garmin fikk størst makrell, som i Langesund er verdt et gavekort på 5000 kroner hos Nor Bunkring.

    Vi kommer tilbake med mer fra årets Langesundfestival i løpet av uken.

    Svensk ledelse og frekke fangster etter første fiskedag i Langesund

    By
    Hooked
    -

    Årets Langesundfestival er halvfisket, og etter første fiskedag er det svenske Team Fladen Navia Lowrance som topper resultatlisten.

    Av: Endre Hopland

    Langesundfestivalen arrangeres i år for 30. gang, og til sammen 55 lag stiller til start i jubileumsåret. De aller fleste av disse har fisket innaskjærs på den første av de to dagene festivalen varer, og det er altså svenske Team Fladen Navia Lowrance som har gjort sine saker best lørdag.

    Med til sammen 851,36 poeng, fordelt på 18 forskjellige arter, er karene snaue ti poeng foran Trutta Raymarine, som noterte seg for 841,44 poeng og 18 arter under første fiskedag.

    På en foreløpig tredjeplass ligger debutantene i Team Stormen. Danskene noterte seg for hele 20 arter og solide 796,59 poeng.

    2016- og 2017-vinner Team Abu/Garmin ligger på fjerdeplass etter første fiskedag. Benny Johansson og co. står bokført med 18 arter og 691,57 poeng. På femteplass har Team Grenland Galskap plassert seg med sine 669,38 poeng fordelt på 17 arter.

    Slik ser topplisten ut etter første fiskedag av Langesundfestivalen:

    Under dagens fiske har det blitt tatt en lang rekke arter og pene fisker, men enkelte skiller seg likevel ut i mengden. Veteranen Per Grefstad sin skjeggtorsk på 490 gram er ny festivakrekord. Det samme er Steinar Anderssen sin rødknurr på 860 gram og Espen Abrahamsen sin sjøørret 1330 gram.

    I tillegg til festivalrekordene slo Eivind Rønholdt til med Langesundfestivalens aller første piggskate under dagens fiske, en meget overraskende bifangst på 2,4 kilo.

    Under Langesundfestivalen er det bare ett eksemplar av hver art per lag som er tellende, og en kan fylle på listene sine både lørdag og søndag. Konkurransen avsluttes i morgen, og da kåres naturlig nok også vinnerne. Vi kommer selvsagt tilbake med endelig resultatliste…

    Denne fisken spiser du ofte, men du er neppe klar over det (Hooked+)

    By
    Hooked
    -

    Vassild er en fisk det finnes mye av langs norskekysten og i fjordene våre, uten at den tilsynelatende har blitt en veldig populær matfisk av den grunn. Men denne fisken spiser du ofte… Under snedige pseudonymer.

    Av: Endre Hopland

    Med sine store skjell og enda større øyne, er ikke vassilden en fisk folk flest klasker på middagsbordet hver torsdag klokken fire. Likevel spiser titusenvis av nordmenn den merkelige dypvannsarten, som faktisk også er en fettfinnefisk med slektskap til laksen, hver eneste uke. Og de aner ikke at det gjør det.

    Tar du en kikk på listen over ingredienser i butikkjøpte fiskekaker, fiskeboller og andre fiskefarseprodukter, står nemlig vassilden ofte aller øverst på etiketten. Det gjør den fordi det er denne arten det er mest av i produktet, og regelverket krever at det er slik ting skal gjøres.

    Grunnen til at du ikke vet at du spiser mye vassild er enten at du ikke leser etiketten, eller det faktum at etiketten forvirrer. Vassildens egentlige navn figurerer nemlig ikke på pakken. I stedet står det ting som hvitlaks, kvitlaks, hvitfisk eller kvitfisk, vassildpseudonymer som høres langt mindre suspekt ut enn artens egentlige navn, som altså gir sterke assosiasjoner til både vasstrukken fisk og agn.

    På forsiden av pakningen står det for øvrig ikke noe som helst om dypvannsfisken med de digre øynene. Forsiden er så og si alltid forbeholdt kjente og kjære matfisker som torsk, hyse, sei eller steinbit. Hvordan kan det ha seg at dette får passere? Dette er historien:

    I 1974 fikk matforskere i Stavanger midler fra den såkalte Hermetikkavgiften til å undersøke om det var mulig å lage menneskemat av ufisk som lodde, kolmule, tobis, skjellbrosme, havmus, vassild og de norske haiartene. Mat av hittil uforedlede havressurser ble navnet på forskningsprosjektet, og her var det altså den kommersielle bifangsten som skulle til pers.

    Superfisken

    Bakgrunnen for det hele var det rike artsmangfoldet langs kysten vår, og den minimale utnyttelsen av dette. Som kjent begrenser vi tobeinte oss stort sett til noen få kjente fiskeslag som torsk, hyse, sei, sild, makrell, steinbit og brosme. Mye av den andre fisken som fanges kommersielt går gjerne under betegnelsen industrifisk, og brukes stort sett til dyrefôr, eller dumpes i havet som skjetafisk.

    Hermetikkindustriens Laboratorium i Stavanger ble opprettet av Stortinget på 1920-tallet, og Morten Sivertsvik, som i dag er forskningssjef på Nofimas avdeling i Stavanger, forteller at forskerne her tidlig kikket nærmere på noen av de artene som ofte følger med som bifangst når det blir trålet etter reker. Størst forventninger var det til den vesle krøklefisken lodde.

    – Flere nye produkter ble fremstilt av lodde, først og fremst med tanke på japanske kjøpere, men japanerne var lite interessert. Kolmulen var det også store forventninger til, blant annet som fiskekaker og fiskepølse. Produktene som ble laget av kolmule hadde også høy kvalitet, men problemet var at fiskerne håndterte denne fisken så dårlig at det var vanskelig å sikre kvaliteten, sier Sivertsvik ifølge forskning.no.

    I 1984 ble forsker Rolf Ragård intervjuet av Fiskeridirektoratets eget magasin Fiskets Gang. Han kunne den gang fortelle at forskningsprosjektet hadde forsøkt å fremstille et bacalao-produkt av skjellbrosme, en annen vanlig bifangst under kommersielt fiske. Både smaken og konsistensen ble god, men det lignet ikke på bacalao. Og bacalao-kjennere lar seg som kjent ikke lure av billige etterligninger.

    De første forsøkene med vassild ble gjort allerede ganske tidlig i forskningsprosjektet. I Hermetikkindustriens Laboratoriums årsberetning fra 1974 står det å lese at «vassilden har vist seg å være et interessant råstoff med meget god smak og fin kjøttfylde». To år senere skrives det samme sted at vassilden har «uvanlig gode egenskaper i forbindelse med farseproduksjon, og at fryselagring over lengre tid samt brutal maskinell behandling ikke nedsetter disse egenskapene vesentlig». Dermed var suksessen et faktum, og i 1978 ble det slått fast at vassilden var genial som matfisk.

    Fiskebollene som ble lagd i laboratoriet hadde super konsistens og farge, også når råstoffet de var laget hadde lagt på frys. Som en ekstra bonus var både fiskere og fiskeforedlingsindustrien på Møre klare til å samarbeide om denne nyoppdagede ressursen.

    – Vassilden kunne fryses og tines uten at det gikk ut over noen av de gode egenskapene den har. Plutselig hadde man et helt nytt råstoff til bruk i norske fiskeforedlingsindustri, sier Sivertsvik til forskning.no.

    Spesielt vellykkede ble fiskekakene som Stavanger-forskerne lagde av den dyptgående fettfinnefisken. Med innblanding av litt torsk og hyse ble ting enda bedre, og det luktet komersiell suksess (og sikkert også fisk) lang vei.

    – Lager du fiskekaker hjemme, oppdager du raskt hvor vanskelig det kan være å få dem til å henge sammen. Fiskekaker som blir laget med vassild har derimot utmerkede bindeegenskaper, sier Sivertsvik.

    DENNE FISKEN SPISER DU OFTE: Med sine store skjell og enda større øyne, er vassilden tilpasset et liv i dypet. Og den er fantastisk på middagsbordet. (Foto: Endre Hopland)

    Da forskerne i Stavanger sto der med gjennombruddet sitt, innså de kjapt at de også hadde et problem. Vassild er nemlig ikke et navn folk flest fester lit til når det handler om fisk som mat.

    Historisk

    Faktisk var navnet så problematisk at det ble skrevet et lite stykke historie da produktet skulle ut på markedet. For første og eneste gang endte nemlig norske forskere opp med å sende en søknad til myndighetene om å få endre navn på et dyr, for å få folk til å spise det.

    Forslaget om å la vassilden endre navn til hvitlaks var også godt begrunnet fra forskerne sin side. Vassilden ligner utvilsomt på en stor og blank sild, men som nevnt er den altså en del av laksefamilen. Gjennom å kalle fisken hvit, ville forskerne fortelle at dette er en laks som er hvit i kjøttet i stedet for rød.

    Les også: Her er ekspertens anbefalte fiskereiser (Hooked+)

    I søknaden ble det også vist til at fisken heter gullaks i Sverige og goldlachs i Tyskland. Forskerne pekte samtidg på de heller mislykkede forsøkene på å selge de tilsynelatende innbydende produktet transardiner som menneskemat på 1960-tallet. Hos Fiskeridirektoratet var det derimot liten vilje til å imøtekomme forskernes ønske, og forslaget ble ikke godkjent. Dette brydde industrien seg ikke om i det hele tatt.

    Tiltross for avslaget, fikk nemlig navnene hvitlaks og hvitfisk raskt fotfeste hos produsentene, og slik er det fremdeles, uten at myndighetene ser ut til å bry seg nevneverdig om det. Dette er også grunnen til at du rett som det er spiser vassild, helt uten å være klar over det.

    Garmin Xero – Bernt ser på ting han ikke kan

    By
    Hooked
    -

    Garmin har nettopp lansert Garmin Xero – deres første buesikte og det har revolusjonerende egenskaper.

    Jeg ble invitert på bueskyting i Sverige for sjekke ut hva dette dreier seg om. Jeg fotfulgte Marcus Arturen som hadde fått utrolige 2 uker på å lære seg bueskyting 😉 Respekt!

    Av Bernt Nor

    Nå elsker jeg ting som går på batterier, men enda bedre ting som passer inn i et økosystem som gir meg som bruker en løsning på et problem. Og for jegere og konkurransefolk er avstandsbedømming i roten av alt vi gjør for å utøve jakt og skyting. Garmin har tatt sin erfaring fra golf, navigering, marine og jakt og puttet inn i Garmin Xero. Deres første buesikte og det har blitt en snakkes i buemiljøet fordi det gjør en essensielt ting; løser et felles problem.

    Igjen, svenskene er faktisk et hyggelig folkeslag. Omgivelsene på Ulkeröds Gård var flotte, maten mega god, og drikke? – ja det ble både seint og hyggelig 🙂

    Takk for en utrolig artig tur folkens!

    Egenskaper Garmin Xero

    Mål, sikt og skyt siktepinnen

    Med Xero-buesikter kan du måle avstanden og skyte siktepinnen med minimal bevegelse. Dette er de første digitale, laserbaserte avstandsmålerne og målvisningssystemene som monteres på buen, og som måler den vinkelkompenserte avstanden til målet og viser en LED-siktepinne for skuddet – selv for mellomavstander. LED-siktepinnene justerer lysstyrken automatisk etter forholdene, slik at målet ikke blokkeres av fysiske siktepinner. Med én enkelt knapp kan du måle avstanden i hvileposisjon eller fullt drag¹ for mål fra 1 til 90 m unna eller opptil 270 m unna for reflekterende skytemål. Både Xero A1 og A1i kan tilpasses for konfigurasjoner med én eller flere siktepinner eller for manuelt siktepinnevalg.

    Alt-i-ett-design

    Xero-buesikter monteres direkte på buen, slik at du får en svært nøyaktig laserbasert avstandsmåler som viser en nøyaktig LED-siktepinne for skuddet. Du trenger ikke å fikle med en separat avstandsmåler eller gjette deg til hvilken siktepinne du skal bruke.

    Laserbasert avstandsmåler

    Du trenger ikke lenger gjette avstanden mellom siktepinnene. Med Xero A1- og A1i-buesikter får du umiddelbart oppgitt den nøyaktige vinkelkompenserte avstanden til mål opptil 90 meter unna eller opptil 270 m unna for reflekterende skytemål – i hvileposisjon eller fullt drag.

    LED-siktepinner

    Det fine med å bruke LED-siktepinner er at du tydelig kan se dem over målet – uten at synsfeltet blokkeres av fysiske siktepinner. Xero A1 bruker røde LED-lys, mens du med A1i kan velge mellom røde og grønne.

    Lydløs knapputløser

    Xero-buesikter krever minimal bevegelse, i hvileposisjon og fullt drag, noe som er veldig nyttig når man må forholde seg i ro. Du fester knappen der det er mest praktisk for grepet ditt, slik at du lydløst kan iverksette avstandsmåling med én finger og finne avstanden og den nøyaktige siktepinnen for skuddet.

    Tillpassbare siktepinner

    Xero-buesiktet kan tilpasses for konfigurasjoner med én eller flere siktepinner, og hvis du har avstander du foretrekker, kan du angi siktepinnevalg manuelt. Du kan enkelt veksle mellom fast pinnemodus og enkeltpinnemodus.

    Laserfunksjon for lokalisering

    Bruk Xero A1i sammen med en GPS-enheter fra Garmin (selges separat) til å spore målet eller finne piler, slik at du kan finne ut nøyaktig hvor målet var da pilen ble avfyrt eller målingen gjort. På den måten kan du gå direkte til det bestemte stedet for å begynne letingen.

     

    Hett sommerfiske etter havabbor på Jomfruland

    By
    Hooked
    -

    David Hansen fra Fiskefilm.no har vært på Jomfruland med fluestenger og kamera, på jakt etter havabbor. Slikt blir det fine bilder og god underholdning av. Ta en kikk.

    Bli med på krepsing på Gjerdingen

    By
    Hooked
    -

    Krepsing er moro!

    Krepsing er moro, og i denne filmen kan du bli med små og store på krepsing på Gjerdingen. Krepsing er en typisk sensommeraktivitet, og passer godt for hele familien. Store naturopplevelser, god mat og mestringsfølelse for de yngste.., Mer enn det kan en egentlig ikke be om. La deg gjerne inspirere…

     

    Krepsetur til Gjerdingen

    By
    Hooked
    -

    I år har Jonathan (5 år) og jeg et mål om å ha 10 overnattinger i naturen sammen. Formålet er ganske klart; å ha et sunt, spennende og rikere friluftsliv med familien.

    Av: Bernt Nor

    Artikkelen er publisert først i 2015

    Dette etter inspirasjon av både Utejenter og Fjellbarna, to ulike familier som er veldig flinke til å skape gode naturopplevelser i nærmiljøet eller ved fjerne destinasjoner i inn og utland.

    Rammene er enkle: Vi skal skape eller delta på en aktivitet som engasjerer minstemann med tilhørende overnatting i telt, tarp, gaphuk eller under åpen himmel. Dette gir ”1 utedøgn” på kjøleskapsdøra, skryterettigheter og et stort smil!

    Overnatting i koie gir ½ døgn, mens all innkvartering i mer luksuriøse omgivelser ikke teller.

    Vi har kommet godt i gang med dette ekstreme prosjektet og har gjort mange nye og spennende ting sammen. Det beste av alt er kanskje å få en unnskyldning til å måtte finne på noe med naturen som plattform. Dette er et godt pusterom i en ellers travel hverdag hvor det ofte er lett å la tidsklemma ta styringa om man selv ikke prioriterer annerledes. På mange måter har dette lille prosjektet knyttet oss nærmere hverandre, gitt rom til å være tilstede og tidvis få kjenne på familielivet fra en annen vinkel. Ikke minst har det skapt herlige og uforglemmelige øyeblikk. Vi har helt klart fått mersmak!

    Tidligere i sommer satte vi oss ned å lagde en liste over ting som burde oppleves. Sånn circa midt på arket stod det ”Fiske kreps”. Det syntes Jonathan hørtes veldig spennende ut! Lage åte-pinner, liste seg stille langs vannkanten med hodelykter, snike seg i posisjon og ikke minst lirke håven raskt over krepsen! Planleggingen av krepsingen var i gang, og det viste seg å være mye som måtte undersøkes da far i huset ikke var heeelt på nett om det å fiske kreps i 2015.

    Tjuvfiskern fra Groruddalen

    Krepsing - Krepsetur til Gjerdingen 077 - Fiske kreps - krepsingMine egne minner og snevre erfaring med krepsing stammer i fra litt tjuvfiske i Lillomarka når jeg var 10-12 år. Det var et meget forlokkende reserve-drikkevann med gjerde rundt som nærmest tryglet om å bli fisket i. For en bygutt fra Groruddalen var vel dette ikke helt ytterste kant av rampestrekskalaen, men spennende nok. Det kunne jo komme oppsyn – hvor løp vi da? Tok vi med oss utstyret eller skulle vi bare beine alt vi orka? Skulle vi bare juge? Ta straffa? Vi hadde vel ingen fullgod exit-strategi og satset på at oppsynet ikke gadd å komme akkurat på dette vannet denne kvelden. At oppsynet sannsynligvis var litt småkorpulente voksne mannfolk som hadde sett sin beste fysiske alder tenkte vi ikke særlig på. Men dem kunne jo ha våpen! Hvordan var reglene der?

    Den store kvelden nærmet seg, men var fortsatt litt unna. ”Vi må vente litt” sa Steinar, eldstemann og krepsesjefen i gruppa. ”Vi må vente til krepsen kommer inn på grunna.” Selv kunne jeg absolutt ingenting om krepsing. Hang meg på de større gutta og tok alt for god fisk. Nødvendig utstyr: Koffeintabletter, lykt og en bøtte. I akkurat den rekkefølgen. Koffeintablettene var kjøpt i Sverige når vi var på en idrettsleier. Om det var fotball- eller svømmeleier husker jeg ikke i farta, men metalltuben med koffeintabletter var en stor snakkis i vennekretsen. Ohhh glede.

    Vi fisket ungdommelig etter kreps uten håv – så jeg lærte jo at krepsen kunne klype. Neppe dødelig, det er ikke et vepsestikk heller, men jeg kjenner ingen som ønsker å bli stukket eller klypt for det!

    Det ble med noen kreps i fra tjuvfiskekarrieren og så gikk det fort 25 år før jeg altså selv skulle være krepsesjef. Kompetansen måtte heves så den potensielle mestringsfølelsen til både store og små var innen rekkevidde.

    Google er vår venn

    Startet ferden i Google, der var det litt sporadisk info. «Fiske kreps» «Krepsing» ble tastet inn. Så tok jeg et par telefoner til folk jeg hadde sett fått fangster med påfølgende skrytebilder i sosiale medier. Til sist fant jeg en artikkel i et gammelt magasin. Voila! Sofakrepseren som kan alt, i alle fall nok til å debattere i sosiale medier må vite.

    Resultatet ble å sikte seg inn på en helgetur til Gjerdingen i Nordmarka. Der er det ulike grunneiere som har rettigheter i vannet (heia Norge), så valget falt på å kjøpe kort i fra Jevnaker Almenning og fiske kreps i sonene deres.

    Trua var der – og krepserne klare

    Så kom dagen da Jonathan og jeg tok Subaru Foresteren (Aka Hooked-bilen) opp til Jevnaker og kjørte inn mot Gjerdingen. Vanligvis er jeg skeptisk til å kjøre skogsbilveier, spesielt med min vanlige stasjonsvogn. Den setter seg som regel fast eller skraper og bumper illevarslende i bunnpanna. Men med denne råtassen av en 4-hjuling var ferden den mest behagelige noen sinne.

    Krepsing - Krepsetur til Gjerdingen 105

    Etter å ha studert sonekartet om hvor i Gjerdingen krepsekortet var gyldig, gjaldt det å finne en god teltplass. Flyfoto fra Gulesider er ofte det beste valget i så måte og jeg røyk på noen timer med å studere potensielle steder. Å komme til skogen og satse på å finne en god plass sånn på sparket er en dårlig ide med en utålmodig 5 åring man ønsker å skape gode opplevelser for. Så jeg bestemte meg for å ha en 2-3 plasser å velge i mellom før avreise. At det gikk etter planen er vel å fare med løgn.

    Populære teltplasser

    Krepsing - Krepsetur til Gjerdingen 069Subaruen tok oss trygt og sikkert innover skogsbilveien. Tidvis viste det seg som en grasiøs grusvei selv rullatorer trillet bra på, men litt uti der så endret topografien seg.

    Vi ankom første teltplass, men jaggu var det ikke folk der! Og på en fredags ettermiddag da. Jaja, godt far i huset hadde gjort forarbeid – for nå gikk kursen mot neste teltplass.

    Opptatt.

    Makan! Dette var jo en jeg virkelig hadde trua på. Men der var det en hel familie med telt, som heller ville bade(!) enn å fiske kreps. Greit at krepsen etter sigende liker bedervet kjøtt, men solkremrester da? Nei, best å komme seg til neste og siste spot.

    Badebasseng.

    Flyfotoet viste ikke at dette var et fuktig myrhøl ved vannkanten og lite egnet til telt, bål og lekeplass.

    Plan B måtte iverksettes; Kart og kompass.

    Først havna vi innom et privat område på en halvøy. Her var det en ivrig vennegjeng som bøy på pølse i lompe og rapporter om gode krepsefangster. Men når de begynte med leirdueskyting skjønte vel både Jonathan og jeg at denne halvøya neppe var stedet å bli.

    Så igjen bar det av gårde med sekk på ryggen og sekk på magen og etter en liten halvtime trekvarter fant vi endelig et fornuftig sted som dekket våre behov. Ohhh glede!

    Tid for lek

    Transportetappen til teltplassen har da tatt nesten to timer mer en planlagt. Det er tid som kunne vært brukt til lek og moro. Selv om Jonathan og jeg gikk og lekte litt innimellom – så fikk vi jo aldri fullt fokus og det var tydelig at han nå var litt lei.

    Ingen god start. Så nå måtte vi få litt lek og godteri i ekspressfart!

    Barn har en så enestående fantasi og Jonathan leverte varene for å si det sånn. Hele skogen ble en tumleplass. Monstersopp, butikk, sjørøverskuter og gudveitikkehva vi lekte.

    Krepsing - Krepsetur til Gjerdingen 073

    Etablering av leir

    Så var det tid for å lage leir og klargjøre til krepsingen. Åtepinner skulle lages, ved sankes og Tarpen skulle få sin dåp. Det gikk lettere enn jeg hadde trodd! Dette er første gang Jonathan skulle sove uten telt, og jeg har vel strengt tatt ikke gjort det selv siden min tid i førstegangstjenesten i Finnmark. Vi gledet oss begge to til å fiske kreps, bålkos og utedøgn.

    Krepsing - Krepsetur til Gjerdingen 070

    Åtepinner

    Krepsing - Krepsetur til Gjerdingen 094Krepsing - Krepsetur til Gjerdingen 093Åtepinnene er vel i praksis det samme som pølsepinner. Ikke rart krepsen liker de! I enden av en slik åtepinne fester man en hyssingstump på 15 cm og knyter på åte så krepsen ikke stikker av med hele bruket. Festmåltidet vi brukte var dypfryst mort som vi skar opp i passe store biter.

    Når åtepinnene var klare, var det bare å begynne å finne plasser for å fiske kreps. Internett og våre krepsebekjentskaper fortalte at krepsen trekker inn til kanten og grunnere områder når mørket kommer. Så vi fant en 7-8 plasser vi mente var passe grunne, hadde litt flatere områder med nærliggende steiner og nedfelte trær og kvister som skjul for krepsen.

    Så ventet vi på skumring og mørket.

    Mørk glede!

    Krepsing - Krepsetur til Gjerdingen 074Krepsen viste seg å komme i form av små mørke skygger og de ble bare flere og flere rundt åtene jo mørkere det ble. Det å liste seg langs vannkanten å speide etter mørke skygger i lyset fra hodelyktene var rett og slett kjempespennende! Så kom steget å få de inn i håven. Å fiske kreps viste seg ikke å være like lett 😉

    Mange kreps skøyt seg bakover når vi kom med håven og reiv og røska rundt åte. En del fløy også unna hvis det ble litt for konsentrert lys rett på dem. I etterpåklokskapens navn burde vi ha ryddet litt bedre rundt pinnene da vi ofte satte oss fast i kvist og kvast.

    En annen ting var minstemål. 9,5 cm fra haletupp til panne. Da kreps ikke blir kjønnsmoden før den er 7 år og ca 8 cm, er det avgjørende å la de yngste få gyte minst en gang før de kan fanges. Vi fanget mange kreps under minstemål og de ble satt rett ut igjen.

    Minstemann ble sliten etter en lang og spennende dag, han ba nærmest om å bli lagt i posen. Det er ikke ofte. Han sov som en stein mens jeg løp ned for å erfare mer om krepsefiske og avsluttet kvelden rundt det mest avgjørende elementet for en vellykket tur: bålet.

    Morgenstund

    Neste morgen våknet vi til solstråler som varmet tarpen og fugler som lystig minte oss på at morgenstunden allerede var godt i gang. Vi våknet, smilte og lekte mens jeg opplevde en liten rus og lykke som vanskelig lar seg forklare ytterligere. Jonathan snakket om kveldens krepsefangst som det aller første han gjorde. «Husker du den store krepsen vi fikk pappa?! (..) Det var bra vi satte de små tilbake, for ellers blir det ingen kreps igjen (…).  Nå er jeg sulten, er det mat snart?».

    Selv om fangsten ikke ble mektig stor, ga dette skikkelig mersmak og blir nok en aktivitet vi gjør endel av i årene som kommer.

    (Fortsetter under bildegalleriet)

    Krepsing på Gjerdingen – Fiske kreps med barn

    Fiskestanga var også med, men det var ingen ørret som brydde seg nevneverdig om marken denne turen. Ikke at det gjorde noe som helst vi var kjempefornøyde med krepsingen og hadde masse spennende å fortelle mamma om når vi kom hjem. 1 utedøgn til på kjøleskapsdøra, gode minner og en mestringsfølelse rikere rettet vi snuta mot Strømmen.

    Vi måtte bare stoppe å leke litt til først!

    – Jonathan og Bernt

    ***

     

    Utstyr til å fiske kreps:

    • Krepsing - Krepsetur til Gjerdingen 081Krepsing - Krepsetur til Gjerdingen 080Åte (Fiskebiter, kylling, kjøtt eller lignende)
    • Pinner ca 1m
    • Hyssingstump
    • Håv
    • Hodelykt
    • Bøtte/kar/nett

     

    Om krepsing 

    • Krepsing i Gjerdingen foregår fra 6.8. til 31.8
    • Det er kun tillatt plukkfangst fra land, eventuelt med bruk av åtepinner og hov.
    • Kreps som er kortere enn 9,5 cm fra pannehornets spiss til enden av halen, skal settes ut igjen.
    • Pris kr 500,00
    • Mer på https://www.inatur.no/fiske/559cfb7ee4b0bc3916c0f8a0
    1...161718...417Page 17 of 417
    HOOKED - Fiske jakt friluftsliv
    - En del av Skitt Fiske AS.
    Contact us: post@skittfiske.no
    Facebook Instagram Youtube
    © forfatter : Bernt Nor