More
    Home Blog Page 20

    En idiot med et vindu

    By
    Hooked
    -
    (Foto: Robert Råmundsen)

    Fiskeutstyr. Bare å høre ordet kan få det til å krible i fingra på en real fiskenerd. Og samtidig få det til å gå kaldt nedover ryggen på hans kone.

    Av: Åsmund Rønjom Isaksen

    Det er mye å handle, mye som er kult, mye som er bra og mye som ganske enkelt bare er nytt. Det holder ofte det. At det er nytt. Den snella jeg kjøpte i fjor er jo helt ok, men det har jo akkurat kommet en ny versjon som er litt oppgradert. Og har nye farger!

    Det koster penger alt dette her. Til dels mye penger, om man skal ha noe bra. Og det vil man jo. Hvert år dukker det også opp noe nytt i handelen. Noe banebrytende, fantastisk og helt usannsynlig effektivt! Det er som regel ubegripelig hvordan vi har klart å fange fisk med det gamle rælet vi hadde i fjor. Og hvert år viser det seg at det egentlig bare er mer av det gamle. Nye farger, former og fasonger, men stort sett bare mer av det gamle. Sånn er det med alt nytt som kommer. Eller er det det? Av og til dukker det opp utstyr som revolusjonerer fisket etter enkelte arter. Utstyr som virkelig utgjør en formidabel forskjell. Som rett og slett avgjør om du får fisk eller ikke. Det skjer ikke ofte. Det skjer egentlig nesten aldri. Men det skjedde for noen år siden.

    «Nå snakker vi svindyre greier!» Sier du gjerne. Nei, vi gjør ikke det. Vi snakker om en enkel liten sak som rett og slett er ganske rimelig. Spesielt med tanke på hvor mye glede man får ut av det. Og hvor mye fisk. Vi snakker om et vindu. En plexiglassplate med trekarmer. En diger vannkikkert. Vi snakker om det særeste stykket fiskeutstyr jeg har sett siden the flying lure tok TV Shop med storm en eller annen gang på seint 80-tall.

    Naboskepsis

    Har dere hørt noe så dumt? Tungevindu? Hva faen er det? Som sagt, i praksis en diger vannkikkert. Denne plekisglassplata dytter man da foran seg, vadende på langgrunne strender på jakt etter tunge. Og andre fisk. Det går an å fiske andre arter med et tungevindu også, men det er liksom tunge som er hovedmålet. Det er sjelden jeg føler meg så teit som når jeg pakker bilen med fiskeutstyr og et digert vindu.

    Naboen står og glor, og spør tørt «skal du på fisketur eller skal du pusse opp?» «Jo, altså, nå skal du høre…» Det er vanskelig å forklare for uinnvidde dette greiene her. Det er i grunn enklest å la være. Ikke er det så enkelt hele tida heller. Det går en fin sti fra huset mitt og ned til stranda. Populær tursti. Møter stadig kjente. Ikke like enkelt å gå forbi kjentfolk med sekk, fiskestang og et vindu uten å stoppe og forklare hva i all verden det er man driver med. Igjen blir det å trekke pusten dypt og begynne: «Jo, altså, nå skal du høre… Det kan kanskje virke litt sært dette her…» Takk og lov for at fisket foregår i mørket…

    Men like fullt. Man går jo der med denne hodelykta og lyser opp som et juletre. Noen må jo lure på hva det er som foregår. Jeg hadde lurt på hva det var som foregikk. Snart ringer folk politiet. Og politiet tror sikkert ikke på dem. I alle fall tar de med våpen. Eller helsepersonell. Det er jo i alle høyeste grad mistenkelig adferd. Til dels godt voksne mannfolk som vasser rundt på grunna.

    I mørket. Med et vindu. Og hodelykt. Det er jo galskap. I alle fall godt utenfor normen. Vanlige folk, normale folk, driver ikke på sånn. De sitter inne. Ser på gullrekka. Spiser taco. I og for seg kan man lure på hva som egentlig er galskap, men uansett. Det brede lag av folket har liten forståelse for tungevinduet. De har forståelse for tunge. Noen har kanskje spist sjøtunge på restaurant. Eller i alle fall sett den på menyen, men valgt biff i stedet. De vet det er godt. Og dyrt.

    Ikke kveldsmat

    «Så da blir det fisk til kvelds da? Høhøhøh!» Nei. «Åh… så du… slipper den ut… igjen? Ooook… Så alt dette utstyret? Uten kveldsmat…?» Det er da jeg får dårlig tid og må gå. Før jeg blir brysk og skarp i stemmen. Det var vanskelig nok å forklare den jævla vindusruta. Om jeg ikke skal begi meg ut på en C&R-diskusjon i samme slengen. Tungevindufiskere er rare folk. Ikke konfliktsky eller vanskelige å få med på en god diskusjon. Men det er grenser for hvor mange ganger man gidder prate til den veggen. Da får man bare komme seg avgårde.

    Opphavet

    Jeg må liksom se rundt meg for å sjekke at det ikke kommer noen planter for å starte en ny diskusjon når jeg sitter på stranda og gjør meg klar for fisket. Det er bare så mange ganger jeg orker å forklare alt dette på en kveld. Uten at de jeg forklarer det for egentlig har noen særlig stor forståelse for det jeg driver med. «Åja. Ja… det høres jo ganske… artig… ut. Kos deg!»

    Hvorpå de garantert stiller spørsmålstegn ved min mentale helse på veien hjem. Lurer på om jeg er skikket til å ta meg av barn. Søker opp nummeret til psykiatrisk akuttavdeling på telefonen. Lurer på om de skal ta en prat med hun de kjenner i barnevernet. Sånn helt off the record og under radaren, selvsagt! Man vil jo ikke legge seg oppi noe. Noe man ikke har noe med. Men det var da faen til spesiell oppførsel likevel, var det ikke?

    Han daua

    Og så står jeg der. Fullt utrustet. Ull innerst, alltid ull innerst! Fleecebukse som mellomlag, og så denne finfine «pustende» vaderen. Vadeskoa er på, varme klær er på, lue er fint å ha. Og så vasser man i vei. Godt fremoverbøyd for å dytte vinduet foran seg. Ræva til værs, med lukta av småsild og børstemark i nesebora. Så begynner man å lete. Jeg kan vasse en evighet frem og tilbake på stranda uten å ense annet enn det som befinner seg under vinduet. Fullt fokus på sandbunnen. Små variasjoner og formasjoner i sanda kan være en nedgravd flatfisk.

    Er vanntemperaturen ok kan man gå sånn lenge. Så må man av og til stoppe opp og ta en titt på seg selv. Det er en øvelse jeg har foretatt med brukbart hell (og endel strålende underholdning) mange ganger tidligere. I forskjellige situasjoner. Å se situasjonen man befinner seg i utenfra. Det man i utgangspunktet ser på som helt normalt og utrolig spennende og morsomt mens man er midt i det, ser som regel ganske annerledes ut fra utsiden. Cheeezuz så sært det er!

    Ta et skritt tilbake, se deg selv der du står med fiskestang i handa, levende børstemark i boksen vann til livet og ei treramme med pleksiglass flytende på vannet foran deg. Da begynner jeg å lure på hva i all verden er det jeg driver med?! Voksne mannen. Hus og stasjonsvogn. To unger. Kone. Ny oppvaskmaskin. Terrengsykkel. Og et tungevindu. Hva skjedde? Hvor gikk det… kanskje ikke galt… men i alle fall den veien?

    Man kan ikke stå sånn for lenge. Og titte på seg selv, mener jeg. Det fører som regel ikke noe godt med seg. Et kjapt blikk bare, konstatere at man ikke er ved sine fulle fem, godta det, carry on. Jeg må ikke nødvendigvis være ved mine fulle fem hele tida. Jeg forestiller meg at det er temmelig kjedelig i lengden. Kjente forøvrig en kar som var det. Han daua. Just saying.

    Noe kult

    Så man fortsetter. Snur nesa ned i glasset igjen og fortsetter. Var det ikke en bevegelse der? Er det ikke en litt spesiell struktur i sanda der? Sånn går kvelden. I blant finner man fisk, i blant ikke. I blant får man fisket på dem, i blant ikke. Av og til får man dem, som regel ikke. Med mindre det er skrubber da. Alle hater skrubber. Bortsett fra skrubbefiskerne, men dem finnes det, om vi skal være helt ærlig med oss selv, forsvinnende få av.

    e er jo i tillegg sprut sprø. Skrubbene får man alltid. Som regel fisker man ikke på dem, men i tvilstilfellene… Det kan jo være en var. Da prøver man. Og så er det som regel skrubbe. Og så er det all sjøørreten da… Den er plagsom også! Det er jaggu ikke særlig godt å få en trekilos ørret i ørska svømmende rett inn i skinnleggen skal jeg fortelle deg! Skrotfisk. Av og til finner man det man leter etter. Tunge. Eller piggvar. Eller slettvar. Noe kult.

    Oppsøkende

    Vi fikk spørsmål om det gikk bra med oss i ettertid, kvelden jeg fikk min første tunge. Jubelbrølet hørtes nok godt opp mellom hytteveggene ved stranda. En kar som står midt ute på stranda, i relativt kaldt vann, og brøler. Det tar seg ikke ut. Man må ut og finne ut om han trenger hjelp. Om han har det bra. Selvsagt må man det. Full forståelse for det. VI takket høflig nei til tekoppen vi ble tilbudt. Jeg ser for meg samtalen… «Jo, altså, nå skal du høre. Tungevindu kaller vi det! Hva det er? Puuh…. Altså, det er jo litt sært…. Joda.» «Kveldsmat? Nei…»

    Og sånn går kveldene med tungevinduet. Utstøtt av samfunnet. Omfavnet av miljøet. Omdiskutert på Facebook. Modifisert av mange. Flammelakkert av doktoren. Overhodet ikke forstått av folk flest.

    «Takk for teen. Jo, vi får komme oss hjem. Koldbrann i tåa. Neida, trenger ikke ringe noen. Ikke ring politet heller… Går fint det… Joooda. Takk for oss»

    Knuste 36 år gammel verdensrekord og 19 år gammel norgesrekord på Eggakanten

    By
    Hooked
    -

    I nesten et år har de fem fiskekompisene fra Sverige planlagt en dypvannssatsing på Eggakanten utenfor Andøya. Resultatet ble en fisketur for historiebøkene.

    Av: Endre Hopland

    – Vi har fisket på havet i seks og en halv dag i strekk, og har nå en 18 timer lang biltur foran oss før vi er hjemm. Likevel er stemningen helt på topp. Fisket vi har hatt denne uken gjør at den lange turen hjem ikke føles tung i det hele tatt. Vi er superfornøyd med dypvannsekspedisjonen vår, som ble bedre enn noen hadde våget å drømme om, sier Olle Öst til Hooked.

    Les også: Sensasjonelle fangster fra Finnmark – disse er aldri tidligere tatt på stang

    Sammen med Henrik Johansson, Peter Skinnar, Erik Nordin og Thomas Eriksson har han altså tilbragt den siste uken med kraftig havfiskeutrustning i hendene. Andøy Fiskecamp har vært basen deres, men stort sett har de vært i båt, med dypets rariteter som targetarter. Karene har hatt et fantastisk vær under mer eller mindre hele oppholdet, og flatt hav og en halv knops drift er egentlig slikt en bare kan drømme om når fisketuren blir lagt til Eggakanten. Gjengen har da også utnyttet forholdene til det maksimale.

    – Målsetningen var å prøve etter de artene som bare finnes på de virkelig store dyp, og det siste året har vi kikket mye på Mareno og lest oss opp på potensielle arter. Vi har fisket helt ned til 1600 meter denne uken, men det dypeste vi fikk fisk på var rundt 800, sier Öst til Hooked.

    Å fiske på nesten en kilometers dyp er naturlig nok ikke for hvem som helst. Her kreves både spesialutstyr og mye tålmodighet, for fisken står ikke akkurat i kø der nede i mørket. Likevel ble det etter hvert en god del fisk på svenskene, og mest tallrik var ueren, med en flott toppfisk på 6,5 kilo.

    Olle Öst med en meget solid uertrippel. (Foto: Privat)

    Slikt er ikke direkte uvanlig langt til havs og i de nordligste fylkene våre, men stor uer er likevel kult. De fem blåkveitene karene landet er langt mer uvanlig å få på stang i Norge, og da særlig om en ikke har utror fra Svalbard, der arten er langt vanligere. Bare et lite knippe fiskere har fått blåkveite på stang, men Öst og karene, som kaller seg Team Rolex når de er på tur, klarte altså kunststykket å få fem stykker.

    Olle Öst og Errik Nordin med fire av fem blåkveiter fra turen. (Foto: Privat)

    Utenom ueren og blåkveitene ble det landet flere store brosmer opptil 14 kilo, men disse blekner sammenlignet med turens tre virkelige godfisker. Opp fra Eggas enorme dyp halte nemlig Olle Öst og Erik Nordin hver sin isgalt, en art som bare er tatt på stang noen ytterst få ganger, og da snakker vi i verdenssammeng.

    Les også: Sensasjonell fangst fra Fredrikstad

    Med sine 2,775 kilo var Nordin sin fisk også nesten dobbelt så stor som Chris Appleby sin 19 år gamle norgesrekord. Isgalten er for øvrig så spesiell at det faktisk ikke er registrert noen rekord på den i IGFA sine tungrodde, men likevel offisielle verdensrekordlister, så Nordin har nå mulighet til å registrere både Norges- og verdens største stangfangede isgalt.

    Erik Nordin med isgalten som knuser den 19 år gamle norgesrekorden. (Foto: Privat)
    Olle Öst med isgalt fra Eggakanten, en art som bare er tatt på stang noen få ganger. (Foto: Privat)

    Verdens største stangfangede blåsteinbit er derimot på plass i IGFA-listene. Denne ble tatt utenfor Grønland av den danske sportsfiskelegenden, fotografen og forfatteren Jens Ploug Hansen for nesten 36 år siden. Rekorden, som lyder på 17,0 kilo, har stått fjellstøtt siden 1982, til tross for at Asgeir Alvestad sin gjeldende norgesrekord på 16,3 kilo fra august i fjor pustet den godt i nakken. Blåsteinbiten som fant agnet til Henrik Johansson på Eggadypet denne uken knuser de begge. Langt ned i støvlene.

    – Vi visste ikke helt hva vi skulle forvente da Henrik kroket noe tungt nede i dypet, men det var spennende. Jeg satt og så nedover snøret hans da fisken nærmet seg overflaten, og på en av de første krokene hang det en blåkveite. Da ble det jubel i båten. Så oppdaget vi at det satt noe større på lenger nede på takkelet, og dette ble bare større og større jo nærmere overflaten det kom. Da vi innså at det var en blåsteinbit, og ikke minst hvor stor den faktisk var, runget jubelbrølene om bord, sier Öst til Hooked.

    Henrik Johansson med verdens største stangfangede blåsteinbit. (Foto: Privat)

    Ute på sjøen bunnet den massive blåsteinbiten 25-kilosvekten. I land noen timer senere fikk karene veid fisken på en større og godkjent vekt, og denne stoppet på fantastiske 25,2 kilo. Dermed er verdensrekorden fra 1982 slått med over åtte kilo.

    Les også: Roy Erik fisket etter makrell – endte opp med sensasjonell fangst

    Det er bare tatt en håndfull blåsteinbiter på stang i Norge, og samtlige av de registrerte fangstene stammer fra Svalbard. Johansson sin kjempefisk skiller seg dermed ytterligere ut i mengden, som det eneste eksemplaret tatt med utgangspunkt fra fastlandet.

    – Det var en helt utrolig fisk, og campeieren og en mann fra Andenes Næringslivsforening jobber nå med å få den godkjent som verdensrekord. Vi kommer også til å prøve å få storfiskene godkjente som norske rekorder. Jeg er i dialog med norgesrekordjuryen, sier Öst til Hooked.

    Blåsteinbiten fra Eggakanten knuser gjeldende verdensrekord med over åtte kilo. (Foto: Privat)

    Karene i følget er en svært rutinert gjeng, og flere av dem har reist på havfiskeekspedisjoner til Norge i nesten et kvart århundre. Öst og co. var blant annet med da den kjente fiskeskipperen Frederic Kullin fikk sin første håkjerring i Trondheimsfjorden, en tur som også inkluderte en kveite på 111 kilo. Teamet har også fått svartskate i den samme fjorden, en ekstremt sjelden stangfangst.

    – Vi pleier å ha to turer til Norge hvert år, og da prøver vi å fiske etter så mange arter som mulig på alle mulige dyp. Noen av oss reiser til Vega til høsten, men det neste store målet er Halten sammen med Kullin neste år. Da feirer vi vårt 25-årsjubileum, og vi gleder oss allerede, sier Öst til Hooked.

    Fiske i sommer? Delta i Drømmefisken og vinn fantastiske premier:

    Drømmefisken: Her er de største laksene som er meldt inn i konkurransen

    By
    Hooked
    -

    Den som får de to lengste laksene i løpet av året, stikker av med fiskeutstyr for tusenvis av kroner. Kanskje det blir deg?

    Av: Endre Hopland

    Drømmefisken er en fiskekonkurranse for alle, og uansett hvor eller når du fisker, hvor gammel du er eller hvor i landet du holder til, har du mulighet til å vinne hovedpremiene. I voksenklassen er dette en Alaska-tur for to personer, spesielt satt sammen for Drømmefisken. Fantastisk fiske og naturopplevelser uten sidestykke i ekte villmark er stikkordene, og premien har en totalverdi på hele 250 000 kroner. En lik reise kan likevel ikke kjøpes dersom du nå tilfeldigvis skulle hatt 250 000 kroner stappet i madrassen. Denne reisen er nemlig helt unik, og laget spesielt for deltakerne i Drømmefisken.

    Les også: Slik registrerer du deg på Drømmefisken

    Hovedpremien i barneklassen er også noe helt for seg selv, eller hva sier du til en fullrigget aluminiumsbåt med elmotor, kartplotter, ekkolodd, sonar og egen båthenger til en verdi av 50 000 kroner. Det beste av alt er at du ikke trenger å få storfisk for å vinne, heller. Samtlige deltakere som i løpet av året får fisk som teller i konkurransen har nemlig like vinnersjanser på hovedpremiene, da disse trekkes på en forhåndsbestemt idealvekt.

    I Drømmefisken er det seks fiskeslag som er tellende. Disse er ørret, laks, gjedde, torsk, sei og sjøørret. Vi er selvsagt fullstendig klar over at ørret og sjøørret genetisk sett er samme art, men i Drømmefisken klassifiseres de altså hver for seg. Alle deltakere kan melde inn så mange fisker de vil i hver klasse, men de må selv velge ett eksemplar per art som blir tellende i kampen om hovedpremiene.

    Ved årsslutt kommer vi til å trekke en art i barneklassen og en i voksenklassen, og det er de innmeldte fiskene som kommer nærmest den forhåndsbestemte idealvekten på disse artene som stikker av med hovedpremiene. Dette kan være en lav vekt eller en høy vekt, så det gjelder å velge med omhu når du registrerer den av fiskene dine du har mest troen på.

    En av artene det konkurreres i i Drømmefisken er altså laks. Den deltakeren som i løpet av konkurransen får de to laksene som til sammen er lengst i antall centimeter, vil ende opp som årsvinner av kategorien.

    Fiskeutstyr for tusenvis av kroner ligger i premiepotten, men så langt i år har det bare blitt meldt inn fem laks til konkurransen, og bare en deltaker har registrert to fisker. Her er det med andre ord alle muligheter for å kaste seg rundt, og skaffe seg en god plassering på listene.

    Topp 5-listen i laksekategorien ser ut som føger:

    Tore Stavrum – 14 000 gram.

    Kim Erik Taglien – 9540 gram.

    Kim Erik Tanglien – 8810 gram.

    Alexander Engum Hansen – 6400 gram.

    Jørgen Kvernstad Haugen – 4140 gram.

    Parallelt med hovedkonkurransen, der altså alle i teorien har like vinnersjanser, arrangeres også måneds- og årskonkurranser innen hver av de seks artene. Hver måned kårer vi vinnerne av største fisk, beste bilde, kuleste historie og juryens utvalgte favoritt, og alle vinnerne mottar flotte premier, heder og ære. Premiebordet består av stenger, sneller, klær, utstyr, bøker, DVD-er, reiser, fiskekort, guiding, opplevelser og mye annet snadder.

    Årsvinnerne av hver artskonkurranse blir altså de fiskerene som i løpet av året får de tre lengste fiskene per art. Det totale antallet centimeter på de tre største fiskene per art legges altså sammen til en totallengde ved konkurranseslutt. Her blir det stilt grundige krav til måling og god fotodokumentasjon, og bare fangster som er flagget med C&R vil telle i konkurransen, med unntak av torsk og sei. Trefiskregelen gjelder for ørret, gjedde, sjøørret, torsk og sei, mens det i lakseklassen bare er det de to lengste fisken som teller i sammendraget.

    Les også: Ulrich sitt aller første napp i Akersvatnet var denne kjempeørreten (Drømmefisken)

    I forbindelse med at det er sommer og ferietid i store deler av Norge, kjører vi gode rabatter på deltakeravgiften i Drømmefisken. Dersom du er voksen, og bare ønsker å delta i Drømmefisken, koster dette deg normalt 599 kroner. Registrerer du deg nå slipper du likevel unna med bare 499 kroner. Ønsker du derimot full pakke med deltakeravgift, årsabonnement på Hooked Pluss, polaroidbriller og buff til en samlet verdi av 1527 kroner, koster dette deg normalt 999 kroner. Bestiller du nå slipper du derimot unna med bare 899 kroner.

    For barn er deltakeravgiften 299 kroner. Dette inkluderer Drømmefisken-diplom. Registrerer du barna dine nå, slippe du unna med 269 kroner. Deltakeravgift, Drømmefisken-diplom, polaroidbriller og buff for de yngste koster egentlig 858 kroner, men dersom du er rask får du hele pakken for 499 kroner. Porto kommer i tillegg på alle pakkene der utstyr må sendes.

    Å registrere seg for deltakelse i Drømmefisken er enkelt. Alt du trenger å gjøre er å gå til Hooked.no/drømmefisken, scrolle deg til bunnen av siden og velge hvilken av pakkene du vil ha. Når kjøpet er bekreftet vil du motta en mail som forklarer deg hvordan registrering av fangster foregår, og dermed er du i gang.

    Husk at du ikke trenger å få massevis av storfisk for å vinne premier i Drømmefisken. Dersom du liker å fortelle historier eller ta bilder, kan du fort stikke av med månedpremier i disse klassene selv om fangsten ikke er noe å stoppe pressen for. Meld deg på i dag!

    Nå kan du bli med på Norges første Jakt-reality serie!

    By
    Hooked
    -

    Til høsten starter innspillingen av Jaktlaget. Norges nye jaktserie produsert av Hooked i samarbeid med noen av jakt og skytemiljøets fremste leverandører og tillbydere. 

    I én uke i smellvakre urnorske omgivelser skal deltagerne få oppleve kameratskap, løse praktiske oppgaver, jakte, skyte, dele kunnskap, lage viltmat og dokumentere norsk jakt på en måte aldri før gjort i Norge.

    Les mer og meld deg på her

    En sjøørret på elvevandring, sett fra luften i levende bilder

    By
    Hooked
    -

    John Kristian Jacobsen har latt dronen sin følge en sjøørret på vandring oppover elven. Slikt blir det kule bilder av.

    Lettere jiggutstyr etter seien (Hooked+)

    By
    Hooked
    -

    Hei.

    Jeg fisker litt fra båt i sjøen her nord på Senja, og har to Penn-sneller, en Squall 50LD og en Fathom 25N Lever Drag 2-Speed med tilhørende stenger. Nå har jeg lyst å prøve meg med litt lettere utstyr for lettere jiggfiske etter seien, og har kikket på Prey Light Jigger-stengene.

    I den anledning lurer jeg på om min Phantom-snelle kan brukes? For eksempel på Prey Light Jigger 6,5 JW 150g CW 90g? Finnes den for multiplikator? Alternativt Prey Light Jigger 6,5” JW 260g CW 150g Multi? Blir det feil kombinasjon, eller bør jeg gå for haspelsnelle? Tenkte kanskje å spare noen kroner med å bruke en snelle jeg allerede har.

    – Mvh Rune Grov Eilertsen, Tromsø

    Hei du!

    Det er inegnting i veien for å bruke en liten Phantom-snelle på en Lightjigger, og stengene kommer også i multiplikator-variant. Snellen kan kanskje føles litt stor og klumpete på en såpass tynn stang, men slikt handler egentlig mest om smak og behag.

    Om du vil fiske med multiplikator eller haspel er også en smaksak, i alle fall når det er snakk om fiske etter pelagiske jegere som sei og lyr. Lightjiggerne er veldig lette, men likevel utrolig robuste og har en fantastisk rygg med voldsom løfteevne til så lett redskap å være. Stangserien anbefales på det varmeste.

    – Endre Hopland, Hooked-redaktør og allroundfisker

    Tommy fisket etter håkjerring – knuste norgesrekorden på skolest

    By
    Hooked
    -

    Tommy Ruste var på jakt etter en av verdens største haier da han mandag fisket i Trongfjorden i Møre og Romsdal. Han endte opp med Norges største skolest.

    Av: Endre Hopland

    Sommerens store satsing for de litt over gjennomsnittet fiskeinteresserte kompisene Tommy Ruste og Åsmund Sandvik er å få håkjerring på stang. Håkjerringen er en av verdens største haiarter, og i de store fjorddypene våre er den helt øverst i næringskjeden. Satsingen til Ruste og Sandvik skjer altså i Trongfjorden i Møre og Romsdal, og mandag var de ute på tur nummer tre i prosjektet.

    Les også: Alf Ronny sin blålange slår både norges- og verdensrekorden

    Håkjerringfiske er ikke noe enhver klovn med en gammel Tjøstheim-stang hengende i garasjen begir seg ut på. Kraftig havfiskeutrustning, seletøy og lange spesialtakkel laget av wire med coating er et must, og det fiskes med håndflatestore kroker og agn som står i stil til disse. Dette er rett og slett fiske for viderekomne.

    Håkjerringene patruljerer altså de store dyp, men når en har agn over en halv kilometer under kjølen, kan en egentlig aldri være helt sikker på hva som dukker opp. Karene har derfor utstyrt riggene sine med en liten krok et stykke over hovedtakkelet, og mandag kveld var det utvilsomt Ruste sin artskrok som reddet dagen.

    – Vi hadde dradd opp to brosmer på rundt seks kilo allerede, fisker som faktisk tok håkjerringagnet, og jeg trodde vel egentlig at det var en ny brosme på gang da jeg kjente at det nappet. Det var jo ikke rare kampen med så kraftig utstyr, men det ble jubel om bord da vi så hva som hang på artskroken, sier Tommy Ruste til Hooked.

    Det er ikke så rart. Fisken som hadde tatt det vesle takkelsuplimentet var nemlig en skolest, og den var også alvorlig diger til arten å være. I båten ble fisken veid til 3,36 kilo, noe som er langt over gjeldende norgesrekord på 2,406 gram fra Storfjorden.

    KJEMPEFISK: Tommy Ruste med skolesten på 3,332 kilo, ny norgesrekord med god margin. (Foto: Åsmund Sandvik)

    Her måtte det veies på godkjent vekt i en fart, så karene pakket sammen og vendte baugen mot land.

    – Vi nådde det før stenging, og på en godkjent vekt ble fisken veid til 3,332 kilo. Da var det ikke noe annet å gjøre enn å registrere den, og norgesrekordkrav ble sendt i går, sier Ruste til Hooked.

    GODKJENT VEKT: For å forsikre seg om at fisken ble veid på en skikkelig vekt, gikk turen rett til land etter fangst. (Foto: Åsmund Sandvik)
    TALLENES TALE: Skolesten veide 3,332 kilo, fordelt på 102 centimeter. (Foto: Åsmund Sandvik)

    Av de to kompisene er det Sandvik som er bitt av artsfiskebasillen, mens Ruste jevnt over bare koser seg med fiskingen. Tobarnsfaren legger likevel ikke skjul på at mandagens fangst var av det minneverdige slaget.

    – Jeg synes det meste med fisking er moro, og det er selvsagt veldig artig å få en såpass spesiell rekordfisk. Skolest er en av artene vi har hatt i tankene når vi har fisket med artskrok, men at det skulle resultere i en norgesrekord hadde jeg aldri trodd, gliser han.

    Les også: Mikael fikk hai på over ett tonn – en av verdens største stangfangster

    Inntil for noen få år siden var det bare en liten håndfull personer som hadde fått den spesielle dypvannsfisken skolest på stang her til lands. Da folk begynte å fiske med lange takkel oppover i vannsøylen steg antallet fangster betraktelig, men fremdeles er skolesten en art med et såpass spesielt levesett at den jevnt over bare tas av de mest dedikerte artsfiskerne i Norge.

    Så store eksemplarer som det Ruste fikk er også helt unikt i stangfiskesammenheng. Faktisk er fisken nesten dobbelt så stor som gjeldende IGFA-rekord, som da altså er sportsfiskets verdensrekordregister.

    Som vi har vært inne på tidligere er det dessverre så innviklet og kostbart å registrere fisk hos IGFA at verdensrekordene på mange arter er håpløst lave. Det faktum at gjeldende norgesrekord på skolest er betydelig større enn gjeldende verdensrekord sier egentlig det meste. At fisken som ble landet i Trongfjorden mandag kveld er eksepsjonelt diger er det likevel ingen tvil om.

    Les også: Tore Jan sin kjempelysing er større enn både norges- og verdensrekorden

    For Ruste og Sandvik sin del er sommerfisket langt fra over. Håkjerringprosjektet i Møre og Romsdals dype fjorder fortsetter nemlig for full musikk ferien igjennom, men 33-åringen regner med at det nok kommer til å bli fisket en del etter andre arter i samme rennet, også.

    – Åsmund er i alle fall rimelig giret på skolest han også, så det kommer nok til å bli sendt ned flere småkroker på de neste turene, gliser han.

    Drømmefisken: Her er de største seiene som er meldt inn i konkurransen

    By
    Hooked
    -

    Den som får de tre lengste seiene i løpet av året, stikker av med fiskeutstyr for tusenvis av kroner. Kanskje det blir deg?

    Av: Endre Hopland

    Drømmefisken er en fiskekonkurranse for alle, og uansett hvor eller når du fisker, hvor gammel du er eller hvor i landet du holder til, har du mulighet til å vinne hovedpremiene. I voksenklassen er dette en Alaska-tur for to personer, spesielt satt sammen for Drømmefisken. Fantastisk fiske og naturopplevelser uten sidestykke i ekte villmark er stikkordene, og premien har en totalverdi på hele 250 000 kroner. En lik reise kan likevel ikke kjøpes dersom du nå tilfeldigvis skulle hatt 250 000 kroner stappet i madrassen. Denne reisen er nemlig helt unik, og laget spesielt for deltakerne i Drømmefisken.

    Les også: Slik registrerer du deg på Drømmefisken

    Hovedpremien i barneklassen er også noe helt for seg selv, eller hva sier du til en fullrigget aluminiumsbåt med elmotor, kartplotter, ekkolodd, sonar og egen båthenger til en verdi av 50 000 kroner. Det beste av alt er at du ikke trenger å få storfisk for å vinne, heller. Samtlige deltakere som i løpet av året får fisk som teller i konkurransen har nemlig like vinnersjanser på hovedpremiene, da disse trekkes på en forhåndsbestemt idealvekt.

    I Drømmefisken er det seks fiskeslag som er tellende. Disse er ørret, laks, gjedde, torsk, sei og sjøørret. Vi er selvsagt fullstendig klar over at ørret og sjøørret genetisk sett er samme art, men i Drømmefisken klassifiseres de altså hver for seg. Alle deltakere kan melde inn så mange fisker de vil i hver klasse, men de må selv velge ett eksemplar per art som blir tellende i kampen om hovedpremiene.

    Ved årsslutt kommer vi til å trekke en art i barneklassen og en i voksenklassen, og det er de innmeldte fiskene som kommer nærmest den forhåndsbestemte idealvekten på disse artene som stikker av med hovedpremiene. Dette kan være en lav vekt eller en høy vekt, så det gjelder å velge med omhu når du registrerer den av fiskene dine du har mest troen på.

    En av artene det konkurreres i i Drømmefisken er altså sei. Den deltakeren som i løpet av konkurransen får de tre seiene som til sammen er lengst i antall centimeter, vil ende opp som årsvinner av kategorien.

    Fiskeutstyr for tusenvis av kroner ligger i premiepotten, men så langt i år har det vært heller labert med innmeldt sei i konkurransen. Ingen deltakere har meldt inn mer enn ett eksemplar, heller. Her er det med andre ord alle muligheter for å kaste seg rundt, og kjapt skaffe seg en god plassering på listene.

    Topp 3-listen i seikategorien ser ut som føger:

    1. Daniel Johansson – 7,98 kilo

    2. Cato Tangen – 7,60 kilo 

    3. Martin Klavins – 2,03 kilo

    Parallelt med hovedkonkurransen, der altså alle i teorien har like vinnersjanser, arrangeres også måneds- og årskonkurranser innen hver av de seks artene. Hver måned kårer vi vinnerne av største fisk, beste bilde, kuleste historie og juryens utvalgte favoritt, og alle vinnerne mottar flotte premier, heder og ære. Premiebordet består av stenger, sneller, klær, utstyr, bøker, DVD-er, reiser, fiskekort, guiding, opplevelser og mye annet snadder.

    Årsvinnerne av hver artskonkurranse blir altså de fiskerene som i løpet av året får de tre lengste fiskene per art. Det totale antallet centimeter på de tre største fiskene per art legges altså sammen til en totallengde ved konkurranseslutt. Her blir det stilt grundige krav til måling og god fotodokumentasjon, og bare fangster som er flagget med C&R vil telle i konkurransen, med unntak av torsk og sei. Trefiskregelen gjelder for ørret, gjedde, sjøørret, torsk og sei, mens det i lakseklassen bare er det de to lengste fisken som teller i sammendraget.

    Les også: Ulrich sitt aller første napp i Akersvatnet var denne kjempeørreten (Drømmefisken)

    I forbindelse med at det er sommer og ferietid i store deler av Norge, kjører vi 20 prosent avslag på deltakeravgiften i Drømmefisken. Dersom du er voksen, og bare ønsker å delta i Drømmefisken, koster dette deg normalt 599 kroner. Registrerer du deg nå slipper du likevel unna med bare 479 kroner. Ønsker du derimot full pakke med deltakeravgift, årsabonnement på Hooked Pluss, polaroidbriller og buff til en samlet verdi av 1527 kroner, koster dette deg normalt 999 kroner. Bestiller du nå slipper du derimot unna med bare 799 kroner.

    For barn er deltakeravgiften 299 kroner. Dette inkluderer Drømmefisken-diplom. Registrerer du barna dine nå, slipper du unna med 239 kroner. Deltakeravgift, Drømmefisken-diplom, polaroidbriller og buff for de yngste koster egentlig 858 kroner, men dersom du er rask får du hele pakken for 459 kroner. Porto kommer i tillegg på alle pakkene der utstyr må sendes.

    Å registrere seg for deltakelse i Drømmefisken er enkelt. Alt du trenger å gjøre er å gå til Hooked.no/drømmefisken, scrolle deg til bunnen av siden og velge hvilken av pakkene du vil ha. Når kjøpet er bekreftet vil du motta en mail som forklarer deg hvordan registrering av fangster foregår, og dermed er du i gang.

    Husk at du ikke trenger å få massevis av storfisk for å vinne premier i Drømmefisken. Dersom du liker å fortelle historier eller ta bilder, kan du fort stikke av med månedpremier i disse klassene selv om fangsten ikke er noe å stoppe pressen for. Meld deg på i dag!

    Brennhett sommerfiske i Mjøsa – Arild har 30 ørret over halvmeteren bare i juli

    By
    Hooked
    -

    På under to uker har Arild Falkfjell landet 41 ørret i Mjøsa, og hele 30 av disse har vært over minstemålet på 50 centimeter.

    Av: Endre Hopland

    At vårfisket i Mjøsa kan være fantastisk er noe de fleste etter hvert har fått med seg, men visste du at også sommerfisket kan by på massevis av storørret? Det kan det nemlig, i alle fall i år. Bare spør Arild Falkfjell. I perioden mellom 1. og 12. juli i år fikk han nemlig hele 41 ørret under trolling i Mjøsa, og tre fjerdedeler av disse var altså en halvmeter eller lengre. 39 av fiskene svømmer fortsatt rundt i Norges største innsjø.

    Les også: Drømmefiske på Mjøsa – en videodokumentar fra en fantastisk fiskenatt

    – Til sammen er det snakk om 93 kilo med ørret, med en toppfisk på 5,4 kilo. Tre fisker har vært mellom fem og seks kilo, en har vært mellom fire og fem, åtte har vært mellom tre og fire og 18 har vært fra minstemålet opp opp til tre kilo. Av de øvrige elleve var nesten alle over 40 centimeter. Det er nokså ekstremt, spesielt i juli, sier Falkfjell til Hooked.

    Falkfjell er opprinnelig fra Verdal i Trøndelag, men han har bodd på Hamar siden 2002. Dessverre brukte han tretten år på å innse hvilket fiskeparadis Mjøsa er.

    – Jeg har fisket hele livet, men da jeg flyttet hit fikk jeg høre at det var nesten umulig å få fisk i Mjøsa, så jeg holdt meg unna. For tre sesonger siden kjøpte jeg og kjæresten til en venninne av min kone båt sammen og prøvde oss likevel, og det viste seg å være moro. Dermed kjøpte jeg båt selv året etter. Nå har jeg i snitt 300 timer i året på Mjøsa, og stortrives med det, sier han til Hooked.

    Falkfjell hadde godt fiske i mai, noe som ikke er uvanlig for trolligfiskerne i Mjøsa, men juli har altså toppet alt. Hvorfor det er slik har fiskeren klare formeninger om.

    – De gamle sier at det var på samme måte i 1995. Da var det flom i Mjøsa, og det har det vært i år også. Vannføringen er høy, og det er ekstremt mye krøkle som ørreten kan beite på, sier han til Hooked.

    Les også: Christian fikk kjempeørret i Mjøsa: – Det ble emosjonelt på dekk

    At Falkfjell får fisk er det liten tvil om, men han er også veldig opptatt av at andre fiskere skal lykkes. Dette er grunnen til at han alltid spiller med åpner kort om hvor han fisker og hva som henger i enden av snøret, og via Periscope livestreamer fisket sitt hyppig slik at alle interesserte kan få et innblikk i hans fiskeverden.

    – Jeg ønsker å skape interesse, og derfor deler jeg mye. Fra gammelt av er Mjøsa en myteomspunnet sjø som har ord på seg for å være vanskelig å få fisk i, men nå blir vi flere og flere som deler våre erfaringer, og da blir ting enklere for folk. Jeg avslår ingen Facebook-forespørsler, og på egen vegg melder jeg fra hver gang jeg er ute, og linker alle livestreamer. Sendingen kan også følges direkte i Periscope-appen om du søker på Team Falken, sier han til Hooked.

    Falkfjell kjører med ekkolodd, kart og downscan, og de fire snørene som til enhver tid er i sjøen er vanligvis festet i planerboards eller dypriggen. Det er med andre ord lite som er overlatt til tilfeldighetene når han legger ut på Mjøsa. Hva han henger i enden av snøret er også essensielt, og Falkfjell har sin soleklare favoritt i utstyrsjungelen.

    – Det går mye i Tasmanian Devil. Den har vært en favoritt i mange år. Av de 41 fiskene jeg fikk på julis tolv første dager, tok 36 stykker på Tasmanian, sier han til Hooked.

    TASMANIAN: Arild Falkfjell tar nesten alle sine ørreter på klassikeren Tasmanian Devil. (Foto: Privat)

    Falkfjell er krystallklar på at trollingmiljøet på Mjøsa er veldig bra, og nettopp dette med miljøbygging og vennskap, som igjen gir kunnskap, mener han er en stor drivfaktor for alle som fisker på landets største innsjø.

    – Mjøsa er også noe helt eget i seg selv. Lyset over sjøen er helt spesielt, og for meg handler fisket her om både rekreasjon, naturopplevelser og selvsagt også spenning. Fisket er også en modernisert utgave av en gammel tradisjon, en kulturarv jeg synes det er viktig at vi viderefører. Det gjør vi aller best ved å vise yngre fiskere hvordan vi fisker, forteller han.

    Falkfjell har i snitt 60 turer på Mjøsa i året, noe som altså tilsvarer pluss/minus 300 timer, og han streamer live via GoPro-kameraet i båten straks det er action.

    – En må ha ei fryktelig snill kjerring for å kunne holde på slik, men det har jeg heldigvis, gliser han.

    Les også: Rosa fiskestang – check! Nordnorsk yrkesfisker – check! Kano på Mjøsa – check! Ørret på 8,4 kilo – check!

    Falkfjell lar altså de aller fleste av fiskene han får på Mjøsa svømme videre, og dette er en holdning stadig flere deler.

    – Mjøsfisket har hatt ord på seg for å være et blodbad, der all fisk kakkes, men slik er det ikke lenger. De fleste tar det de trenger til mat, og resten blir satt tilbake. Mange mener Mjøsa er sårbart for stangfiske og at det fiskes for effektivt, men den store skarvbestanden og Hunderfossens åpne turbiner er nok en langt større trussel for fisken i sjøen. De aller fleste fisker fornuftig og forsvarlig, og det er også disse holdningene vi prøver å lære videre, sier han til Hooked.

    Torsken har makrellen i kjeften – så kommer en sulten kveite

    By
    Hooked
    -

    En sulten kveite gav Ketil Johan Schjelderup en opplevelse for livet da han fisket fra en brygge i Kolvereid i Trøndelag i helgen.

    Av: Endre Hopland

    Det var kveite og stor torsk Ketil Johan Schjelderup var på jakt etter da han rigget havfiskeutstyret sitt, og lempet ut en hel makrell fra en brygge i Kolvereid i helgen. Han fikk på begge deler. Samtidig!

    – Jeg egnet en stor kveitekrok med en hel makrell, og da det nappet fikk fisken god tid på seg til å ta agnet skikkelig. Det var en stor torsk som hadde funnet agnet, men i overflaten så den liten ut da det plutselig kom en kveite svømmende, sier Schjelderup til Hooked.

    Den store flatfisken hadde tilsynelatende pekt seg ut torsken til Schjelderup som middag, men det skulle vise seg at den var mer sugen på makrell.

    Les også: Alle disse kveitene er tatt på stang på over 500 meters dyp

    – Den gikk for makrellen, ja. Jeg trodde først den skulle gape over torsken, men jeg tror den var for stor. I stedet bare reiv den makrellen ut av kjeften på torsken, sier han til Hooked.

    Utraset var heftig, og gav både backlash og vannblemmer, og Schjelderup legger ikke skjul på at det var mye puls inne i bildet mens dette pågikk. At han ikke kom til å få opp fisken fra land skjønte han tidlig, og derfor ble båt rekvirert.

    Kampen med den store fisken fortsatte da båt var på plass, men etter rundt tre kvarter løsnet krokfestet og slaget var tapt. Opplevelsen sitter likevel godt i, og han fikk også et kult videominne av det hele.

    Fiskeren selv anslår den store flatfisken til rundt 160 centimeter og kanskje 60 kilo, men han utelukker ikke at den kan ha vært større, også.

    Les også: Nå skal alle kveiter over to meter settes tilbake igjen

    – Jeg har aldri fått opp kveite tidligere, men jeg har fisket i over åtte år nå, og jeg har hatt på andre storkveiter fra bryggene her, også. Og jeg kan ikke akkurat gi meg nå, heller, sier han til Hooked.

    1...192021...417Page 20 of 417
    HOOKED - Fiske jakt friluftsliv
    - En del av Skitt Fiske AS.
    Contact us: post@skittfiske.no
    Facebook Instagram Youtube
    © forfatter : Bernt Nor