Fra NM Leirduesti 2018 fra Kroken i Drangedal. En fantastisk uke med nærmere 500 skyttere og 1500 blodharde fans har vært innom. Her finner du intervjuer, stemningsrapporter og full sending i fra finaledagen hvor det hele avgjøres. Med over 33.000 visninger på del1 og del2 og flust av gode tilbakemeldinger var sendingen en kjempesuksess og Kroken og Hooked takker alle som tunet inn!
Resultater fra Leirdue.net finner du her; NM Leirduesti 2018
Blålangen er fredet for målrettet fiske, men det enorme eksemplaret Alf Ronny Kårbø dro opp utenfor Bømlo onsdag blir likevel godkjent som ny norgesrekord.
Av: Endre Hopland
– Det skal selvsagt ikke fiskes målrettet etter fredede arter, men de offisielle norgesrekordlistene er en oversikt over de største fiskene tatt på stang i Norge, og på ingen måte noen konkurranse. Derfor vil utilsiktede bifangster av fredede arter som er over gjeldende norgesrekord bli godkjent dersom dokumentasjonen er god nok, sier Andreas Næristorp i norgesrekordjuryen til Hooked.
Les også: Blålanger fra hav og fjord er ikke i slekt – nå trenger HI testfiskere
Gjeldende norgesrekord på blålange er 17,47 kilo, og ble tatt i Trondheimsfjorden av Torben Ekseth i april 2016. Denne fangsten skjedde før arten ble totalfredet i Norge, og i et gammelt og uklart norgesrekordregelverk har det ikke vært enkelt å bli klok på hva som faktisk skjer dersom et større eksemplar skulle bli registrert. Nå er altså reglene oppdatert, og fremstår rimelig krystallklare.
– Vi forholder oss enkelt og greit til det norske lovverket, og dersom vi vet eller mistenker at det er fisket målrettet etter fredede arter, kommer ikke eventuelle rekordinnmeldinger til å bli godkjent. Vi vet likevel godt at flere av de fredede artene i Norge jevnlig dukker opp som uungåelige bifangster når det fiskes etter andre arter, og disse bifangstene kan det sendes rekordkrav på dersom fiskene er store nok, sier Næristorp til Hooked.
Han understreker at arter som ål og pigghå, som tåler fang og slipp godt, selvsagt skal behandles skånsomt og settes tilbake igjen så langt det lar seg gjøre, slik også lovverket sier.
– Med arter som blålange blir det annerledes, da disse ikke tåler påkjenningen av å bli dradd opp fra dypet. Ifølge regelverket til Fiskeridirektoratet skal fangsten likevel bringes i land dersom en får blålange. Direktoratet tillater også ti prosent bifangst av arten. Dette lovverket omhandler alle typer fritidsfiske, inkludert stangfiske, og da forholder vi oss til det, sier han til Hooked.
Det var lange og brosme Alf Ronny Kårbø var på jakt etter da han fisket på dypet utenfor hjemstedet Langevåg på Bømlo onsdag. Takkelet sitt egnet han med laks, og fisket foregikk på mellom 300 og 330 meters dyp. I området har han fått lange på 14,5 kilo tidligere, så troen på skikkelig fisk var absolutt til stedet.
Allerede på første nedslipp var det aktivitet, men at det var noe skikkelig som hadde fattet interesse for agnet hans skjønte han først da han begynte å sveive.
Les også: Nå er blålangen totalfredet, og målrettet fiske etter arten er forbudt
– Jeg tenkte et lite sekund at jeg satt fast i bunn, men så kjente jeg at det var fisk. Jeg var heldigvis forberedt med havfiskebelte og en god havfiskesnelle, så oppsveivingen gikk fint. Men jeg kjente jo at dette antagelig måtte være den tyngste fisken jeg noen gang har fått. Den gjorde noen kraftige rykk på vei oppover, men da den ble tatt av trykket ble jo ting lettere, sier Kårbø til Hooked.
Pulsen til fiskeren steg nok noen hakk da storfisken kom sigende mot båten, for det var hverken lange eller brosme som hadde tatt laksefileten han fisket med. Derimot gapte en diger blålange mot 32-åringen.
Etter at fangsten var sikret, fikk Kårbø filmet en liten snutt som ha la ut på Facebook-gruppen Norske artsfiskere, og i filmen opereres det med et toneleie som er såpass høyfrekvent at selv folk som aldri har sett en blålange før skjønner at her er det alvor.
– Ute i båten pendlet vekten mye, og jeg så 20-tallet flere ganger. Jeg skjønte derfor at fisken måtte være større enn norgesrekorden. Veid i land stoppet vekten på 18,5, men i og med at den så ut til å være en rekordfisk, ville jeg få den veid på godkjent vekt. Dette fikk jeg til først seks timer etter fangst, og da var den nede i 17,76 kilo. At den taper seg såpass i løpet av så mange timer er nok normalt, men fisken er fremdeles større enn norgesrekorden, så det er vel egentlig bare å fylle ut papirene, sier fiskeren til Hooked.
Som skrevet innledningsvis har det tidligere vært problematisk å registrere norgesrekorder på fredede arter, men nå har det altså kommet presiseringer i regelverket som åpner for unntak når det er snakk om utilsiktede bifangster. Fisken til Kårbø omfattes av disse endringene, og har derfor alle forutsetninger for å kunne godkjennes. Det synes fiskeren selv er moro.
– Det er jo litt tøft å ha en norgesrekord, og da spesielt på en dypvannsfisk med litt størrelse. Jeg hadde norgesrekorden på vanlig fløyfisk en liten periode tidligere, men det er kjekkere å ha en rekord med kilo bak i stedet for gram, gliser han.
Blålangen til Kårbø var for øvrig 149 centimeter lang og hadde et rundmål på hele 71 centimeter, noe som er meget solid til arten å være. Dette er også den største fisken 32-åringen har fått her hjemme, og en virkelig drømmefisk for alle som har hjerte for artsfiske. Blålange blir nemlig ikke i nærheten av like stor som sin slektning lange, og fisk på åtte-ti kilo er regnet som stort.
– I Norge er det dypvannsfiske jeg helst holder på med, men det blir også litt meite nærmere land når været ikke tillater annet. De siste årene har jeg også begynt å se etter fiskemuligheter når jeg skal på ferie, og så langt er høydepunktene alligator gar i Thailand, tigerfish i Sør-Afrika og yellowtail i Mexico. Men norgesrekord på blålange er tøffere, sier han til Hooked.
Les også: De norske rekordfiskene: Fikk drømmefisken fra kajakk (Hooked+)
For ordens skyld er blålangen til Kårbø også større enn gjeldende IGFA-rekord, som da altså er sportsfiskets verdensrekordregister. Dessverre er det så tungrodd og kostbart å registrere fisk hos IGFA at rekordene på mange arter er håpløst lave. De færreste gidder nemlig å betale 80 dollar for å måtte sende inn 15 meter av snøret sitt, takkelet og vekten fisken er veid på, i tillegg til all annen dokumentasjon, bare for å få navnet sitt på en ytterst mangelfull liste.
Akkurat på blålange er det likevel et meget solid eksemplar som innehar verdensrekorden, nemlig Øyvind Braa sin legendariske fisk på 16,05 kilo, tatt i Trondheimsfjorden i november 1993. Dersom Kårbø orker å jobbe seg gjennom papirmøllen til IGFA, vipper han altså den 25 år gamle verdensrekorden ned fra tronen.
Del 1 (Del to nedenfor)
Del 2
I år kan dine venner og bekjente, fanklubb og konkurrenter følge finalen direkte fra Kroken på PCen eller rett i lomma. Sendingen starter lørdag kl 11:45 og du finner den på NJFF.no, her på Hooked og på vår Facebookside Del1 og Del 2. Det er bare å laste opp med popcorn og følge intervjuene, stemningen og finaleskytingen hvor enn du er i landet. Vi skal formidle puls, resultater og ta tempen på dette flotte arrangementet. Vel møtt!
Gjengen i Pikewallis har lagt bak seg en fiskehelg de ikke kommer til å glemme på en stund. Nydelige eksemplarer av begge favorittfiskene ble beholdningen.
Av: Endre Hopland
Erik Walmann og co. ligger ikke på latsiden i sommer, og etter å ha havnet midt oppi et helt fantastisk abborfiske for en ukes tid siden, bar det ut for å prøve lykken igjen i helgen. Det var ikke noen dårlig plan.
Abborfisket ble ikke like hett denne gangen, men fisken var til gjengjeld større. Den største var også skikkelig stor.
I kjent stil var det Kristin Roos Aas som kroket gromabboren, men hvor stor fisken som hadde tatt shaden hennes faktisk var, skjønte ikke gjengen i båten før den lå i håven. Da kunne til gjengjeld jubelen slippes løs, for dette var utvilsomt en skikkelig abborplanke.
Fisken var 47,5 centimeter lang, og vekten stoppet på nydelige 1500 gram. Slike fisker er ikke hverdagskost i Mjøsa.
– Det var en rå opplevelse, og jeg er utrolig glad for at jeg fikk ta del i denne fangsten. Det var ikke vanskelig å se hva Kristin følte heller, for her boblet det all over. 1500 gram er svært, og det blir ikke tatt mange slike i Norge i løpet av et år, sier Erik Walmann.
Storabboren fra Norges største innsjø var høydepunktet i teamet denne helgen, men Walmann sin egen fangst var ikke så veldig langt bak, den heller. Etter at et pent knippe gjedder hadde vært om bord i båten, hugg det nemlig voldsomt tett oppunder vannflaten. Fiskeren selv så kjapt at fisken var voksen, men hvor stor var den egentlig?
Etter en frisk fight fikk gjengen om bord svaret, da en nydelig gjedde på 117 centimeter og 11,55 kilo fikk se innsiden av håvnettet. Dette var også Walmann sin gjedde nummer 30 over ti kilo (!), noe som i seg selv er meget imponerende.
Du kan lese alt om storabborturen her, mens detaljene fra gjeddeøkten finnes her. Pass også på å svinge innom Pikewallis sine nettsider dersom du lurer på hva som beveger seg i predatormiljøet i Norge.
I halvannen time kjempet Mikael Åkesson med en enorm håkjerring i Andfjorden. Fisken viste det seg å være en av de største som noen gang er tatt på stang.
Av: Endre Hopland
Svenske Åkesson og hans fiskekamerater er for tiden på besøk på Nordic Sea Angling sin fiskecamp i Risøysundet i Nordland, og det er skikkelig dypvannsfiske som har hovedprioriteten til reisefølget.
Les også: Hans Marius fikk håkjerring på nesten tre meter uten spesialutstyr
Etter å ha startet oppholdet med en økt etter uer ute ved Eggakanten, la de neste fiskepass østover mot Andfjorden. Dette er et område som fra gammelt av er kjent for å huse håkjerring, og det var også den potensielt enorme dypvannshaien som var targetarten til svenskene.
Det ble ankret opp på over 500 meters dyp, og store, egnede kroker ble festet i grov utrustning og senket til bunns. Så var det bare å vente. Lenge skjedde det ikke noe som helst fornuftig på dypet, men utpå morgenkvisten var det et eller annet som viste interesse for Åkesson sitt agn.
Fisken fikk god tid på seg, og snøret tikket rolig av snellen, og da fiskeren bestemte seg for å sette kroken, måtte han faktisk sveive rundt 40 meter før han fikk kontakt med fisken i dypet. Da svarte det til gjengjeld noe helt alvorlig der nede under båten.
På Nordic Sea Angling sine egne nettsider fortelles det om en knallhard kamp mellom fisk og fisker, men etter halvannen time var det til slutt Åkesson som trakk det lengste strået.
Den massive fisken ble sikret langs båten, slik at reisefølget kunne ta vitale mål av den. Disse viste en lengde på hele 406 centimeter og et rundmål på utrolige 274 centimeter. Etter den meget presise tabellen som brukes for å regne ut vekten på håkjerring, tilsvarer dette smått sensasjonelle 1054,7 kilo.
Dette den tredje største fisken som noen gang er tatt på stang i verden, bare slått av Alfred Dean sin 59 år gamle verdensrekord på hvithai (1208 kilo) og Asgeir Alvestad sin fem år gamle verdensrekord på håkjerring (1099 kilo), også denne tatt i Norge.
Les også: De norske kjempehaiene
Etter måling og fotografering fikk den massive haien svømme tilbake der den kom fra. Håkjerringene har nemlig ikke svømmeblære, og tåler derfor trykkforskjellen i vannlagene godt. Dette gjør at de fint kan settes tilbake igjen etter fangst, noe som er vanlig praksis blant alle som fisker målrettet etter arten. Flere gjenfangster fra Trondheimsfjordens store dyp viser også at dette fungerer.
Du kan lese mer om den fantastiske fangsten til Mikael Åkesson på nettsidene til Nordic Sea Angling.
Hans Marius Kaasa hadde hverken wirefortom, seletøy eller stang og snelle beregnet på diger hai. Likevel landet han søndag formiddag en håkjerring på 200 kilo.
Av: Endre Hopland
– Det er alvorlig tungt å sveive en fisk på 200 kilo opp fra over 700 meters dyp med vanlig havfiskeutstyr, og det var jo bare flaks at den ikke rullet mer enn den gjorde. Hadde den gjort det hadde den garantert tatt snøret. Heldigvis gikk det bra, sier en meget fornøyd Hans Marius Kaasa til Hooked etter å ha landet sitt livs fisk langt ute i Skagerrak.
Les også: Tok unik dypvannshai med hendene – forskerne er begeistret
Sammen med Espen Abrahamsen og Sam-André Berge reiste Kaasa ut fra Langesund lørdag kveld. I Trutta Raymarine sin båt gikk turen som vanlig langt til havs, og da karene var langt nok ute, ble ankringsfunksjonen på elmotoren i baugen koblet inn. Store agn gikk over bord, og en skikkelig nattsatsing kunne begynne.
Den siste tiden har kompisgjengen fra Langesund landet flere pene kveiter fra Skagerraks virkelig store dyp, og det var derfor kveite som var targetarten til majoriteten om bord også denne turen, i tillegg til hvitskate som er en tallrik art i området. Abrahamsen gikk derimot mot strømmen, og fisket målrettet etter håkjerring med spesialutrustning.
Håkjerring er en av verdens største haiarter, og i meget bedagelig tempo patruljerer kjempehaien våre store hav- og fjorddyp. Arten, som kan bli flere tonn tung, har kraftige sagtenner og er ekstremt grov og ru i skinnet. Tradisjonelle fiskesnører, både mono og braid, ryker vanligvis som sytråd i kontakt med både tenner og skinn, så målrettet håkjerringfiske skjer med lange wirefortommer med coating. Fisken har nemlig en tendens til å rulle etter at den er kroket.
At det faktisk er mulig å få opp håkjerring på mer tradisjonell redskap skulle Kaasa likevel bevise i løpet av denne fisketuren. Faktisk klarte han kunststykket to ganger, også.
– Nattfisket var relativt tregt, men vi landet tre store brosmer over ti kilo, med en toppfisk på 12,8. I tillegg var det en del run og napping i dypet, så spenningen var der hele tiden. Det skulle likevel bli formiddag og lyst ute før det virkelig ble action, sier Kaasa til Hooked.
Litt før klokken 10.00 kroket han nemlig noe ekstremt tungt på 705 meters dyp. Utstyrt med en nokså beskjeden 30-punds Penn Regiment-stang og en Penn Squall 40-snelle, klarte han ikke å rikke fisken av flekken, og det hele endte med snørebrudd. Etter å ha rigget om igjen, og utstyrt snellen med 15 meter med kraftig monofortom, sendte han en hel makrell ned i dypet. Bare noen minutter senere hugg det på ny.
Les også: De norske rekordfiskene: Rovdyret fra Færder (Hooked+)
– Også denne fisken var ekstremt tung, men etter hvert fikk jeg den opp fra bunn. Det var et blodslit å få fisken oppover, og det gikk ikke fort, men i alle fall riktig vei. Da fisken plutselig snudde og forsvant 40 meter nedover trodde jeg at den var tapt, men jeg fikk snudd den igjen. Den vant noen meter med snøre noen ganger etter dette også, men ikke like mye, og til slutt lå den i overflaten. Da ble det kaos om bord, sier Kaasa til Hooked.
At det tas håkjerring i Skagerrak er ikke noe nytt, og heller ikke at de fiskes på stang, men de gangene noen faktisk klarer å få haiene opp fra dypet, er det nesten utelukkende snakk om små eksemplarer på 20-30 kilo. Fisken til Kaasa var mye større.
– Vi fikk sikret fisken ved båten, og målte den til 290 centimeter. Etter tabell tilsvarer dette rundt 200 kilo. Fisken fikk svømme ned igjen der den kom fra etter noen kjappe bilder, og så måtte jeg bare sette meg ned og lande litt, sier fiskeren til Hooked.
Håkjerringene har ikke svømmeblære, og tåler derfor trykkforskjellen i vannlagene godt. Dette gjør at haien fint kan settes tilbake igjen etter fangst, noe som er vanlig praksis blant alle som fisker etter arten. Flere gjenfangster fra Trondheimsfjordens store dyp viser også at dette fungerer.
Fiskenes vekt blir altså estimert utifra en lengde/omkrets-tabell, og mål tas mens fisken er i sjøen. En håkjerring på 290 centimeter er fremdeles et nokså beskjedent eksemplar til arten å være, men det er likevel en enorm fisk, spesielt med tanke på at den er tatt på vanlig havfiskeutrustning som folk flest bruker etter torsk og lange.
Se film: Digre skater og kjempehai
For karene i båten i Skagerrak var turen nå en umåtelig suksess, og Kaasa hadde egentlig ikke tenkt å fiske noe mer. Etter en pust i bakken sendte han likevel ned igjen en hel makrell, og heller ikke denne fikk ligge i ro veldig lenge.
– Utrolig nok gikk det på enda en håkjerring. Denne var mindre og lettere å ha med å gjøre, men den var likevel tung. Vi målte den til 180 centimeter, noe som tilsvarer rundt 50 kilo. To håkjerringer på vanlig havfiskeutstyr på to nedslepp er ganske greit, gliser Kaasa.
For fiskeren var dette art nummer 85 på stang i Norge. Det neste målet nå er ikke noen ny art, men en skikkelig kveite.
– Jeg har fått småkveite, men jeg har en drøm om å få en på 100+ på hjemmebane, og de finnes der ute. Vi får bare håpe på helger med pent vær, så skal det i alle fall satses, sier Kaasa til Hooked.
Alexander Fredagsvik og Kjetil Hovda glemmer ikke søndag 1. juli 2018 med det første. Seks store havabbor på makrelljakt er grunnen til dette.
Av: Endre Hopland
Havabborfisket i Sør-Norge er brennhett om dagen, og kombinasjonen tidlig og varm sommer, mye byttefisk i sjøen og ikke minst havabborens meget sterke 2014-årgang er sannsynligvis hovedgrunnen til at det nå fanges råsterke kraftplugger fra inners i Oslofjorden og hele veien opp til Sogn og Fjordane.
Les også: – Ser havabboren noe som beveger seg, tenker den mat eller leke (Hooked+)
Det er fisk på pluss/minus en kilo det kommer klart mest rapporter om, men en og annen større havabbor finner også veien til knuteløse håvnett. Alexander Fredagsvik og Kjetil Hovda fra Haugesund har etter hvert fått et pent knippe fisker i denne kategorien, men ettermiddagsturen for en god uke siden topper likevel alt de rutinerte fluefiskerne har opplevd tidligere. I løpet av to og en halv time landet de nemlig hele seks havabbor, der den minste fisken var hele 3,9 kilo.
– Uken før perset jeg to ganger på denne plassen, med flotte fisker på henholdsvis 3,2 og 4,1 kilo, men jeg observerte også større fisker. Derfor måtte vi legge turen tilbake denne ettermiddagen, også. Forholdene virket fine, med sørlig vind og stigende sjø mot kvelden, men det vi hadde i vente hadde vi aldri sett for oss at vi skulle få oppleve. Dette blir utvilsomt stående som en merkedag for oss, sier Alexander Fredagsvik til Hooked.
Da karene nærmet seg fiskeplassen, ble de møtt av mye sjøfugl og overflateaktivitet. Dette er ikke uvanlig på denne plassen, og vanligvis er levenet en god indikator på at det er mye mat i området. Det spesielle denne dagen var at etegildet foregikk bare noen få meter fra land.
– Havabboren hadde rett og slett presset makrellen opp mot grunna, og det var et fråtseri uten like. Både Kjetil og jeg visste at det kom til å smelle kjapt, og etter bare to kast satt den første fisken. Linen ble revet av snellen, men etter noen heftige utras fikk vi landet den. Vekten viste 4,2 kilo, og fisken var i flott kondisjon. Listen var lagt for aftenen, men at dette skulle bli en av de mindre fiskene kunne vi jo ikke forutse, sier Fredagsvik til Hooked.
I løpet av de neste gode to timene landet nemlig kompisene ytterligere fem havabbor. I tillegg mistet de tre og observerte rundt 50 (!). Begge fiskerne perset med fantastiske eksemplarer av arten, og vitale mål på ettermiddagens landede fisker var 81,5 centimeter/5,6 kilo, 81,5 centimeter/5,6 kilo, 76 centimeter/4,8 kilo, 76 centimeter/4,4 kilo, 74 centimeter/4,2 kilo og 72,5 centimeter/3,9 kilo. Samtlige fisker ble satt uskadd tilbake etter noen kjappe bilder.
Les også: Forskerne ønsker din hjelp til å kartlegge havabboren
– Vi havnet rett og slett midt i det, men det skal sies at det ligger en del fisketimer og ikke minst mange år med utforsikng bak denne opplevelsen. Vi visste det var en mulighet for å treffe på disse store havabborene her, og vi har derfor valgt å prioritere dette fisket mer og mer de siste årene. Det ble bestemt høsten 2017 at det i 2018-sesongen skulle jaktes offensivt på havabbor. Og da mener vi de fiskene som er over to kilo. At det skulle bli så drøyt som denne ettermiddagen hadde vi likevel ikke drømt om, sier Fredagsvik til Hooked.
Fredagsvik og Hovda er begge hjemmehørende i Haugesund, men når de jakter større havabbor reiser de gjerne nordover til nabofylkene.
– Det virker som om det er flere av de små her lokalt, mens vi må kjøre litt lengre for å finne de store. Det er uansett verdt å kjøre noen timer ekstra for å få fiske på slike skapninger, sier Fredagsvik til Hooked.
Det er fluefiske som gjelder for de to Haugesund-karene, men i og med at havabboren ikke har problemer med å sluke større byttedyr, er det store kreasjoner som er i bruk.
– Pattegrisvarianter i grå og oliven i #4 og Baitfishvarianter bundet på #2 eller #4 er supert. En kan sikkert brukt større også, men jeg vil helst ikke at det skal gå ut over kasteegenskapene når det er litt vind. Favoritten min til havabbor er uten tvil Surf Candy-varianter i fargene oliven og tan. Alle fiskene vi fikk denne dagen, og for så vidt de vi har fått de siste turene, har tatt denne i oliven, bundet på Gamakatsu F314 #2 eller #4. Totallengde på fluene er da 11-13 centimeter, forteller Fredagsvik.
Les også: Sjekk Øystein sin fantastiske havabbor
I etterkant av den fantastiske ettermiddagsøkten har de to fluefiskerne fått mer enn 20 henvendelser fra folk som ønsker å vite hvor de fisker. Dette forteller de naturlig nok ikke til noen, og det er slett ikke for å være kjipe. Karene mener nemlig at en vesentlig del av havabborfisket handler om forberedelser og vilje til å legge ned eget grovarbeid. Gjør en dette blir nemlig opplevelsen langt større når en først lykkes.
– Å fiske havabbor er sinnsykt moro, men med gode fangster følger det også en god del nysgjerrighet. En oppfordring til folk er derfor å lete opp egne plasser, og bruke mye tid og dedikasjon i arbeidet. Gjør du dette finner du stor fisk til slutt. Alt skal ikke serveres på et fat, for slikt lærer man lite av, sier Fredagsvik til Hooked.
At han ikke avslører fiskeplassen til folk som spør handler både om respekt for kompiser han fisker sammen med, men også om at han føler et visst eierskap til stedet han har fisket mer eller mindre uforstyrret siden før tusenårsskiftet.
– Mitt motto er at man høster som man sår. Det vil si at dersom man legger sjel og vilje i arbeidet med å finne godplasser, og ofrer alt av tid og energi dette medfølger, så lykkes man til slutt. Treffer jeg en fisker som jeg ikke har sett på denne plassen før, kommer jeg nok til å bli litt skuffet og sint, dessverre. Da vet jeg nemlig at vedkommende har funnet plassen som følge av disse fiskene. Dette er en plass kompisgjengen min har fisket i rundt 20 år, og vi har enda ikke truffet andre fluefiskere her. Det sier egentlig ganske mye, forteller han.
Mange dedikerte fiskere vil nok kjenne seg veldig godt igjen i tankegangen til Fredagsvik, og at han verner om sine aller beste plasser bør de aller fleste forstå. Han understreker likevel at han gjerne hjelper folk i riktig retning, og at ikke alle gode fiskeplasser holdes like tett til brystet.
– Jeg deler bra plasser i ny og ne, men bare til ivrige fluefiskere som jeg vet har brukt mye tid på å finne ut av ting selv først. De som er villige til å legge ned en innsats liker jeg, for å finne ut av ting selv og skape sin egen erfaring, det er en stor del av gamet, sier han til Hooked.
Du kan se flere av Alexander Fredagsviks flotte fangster og bindestikkekreasjoner ved å følge Instagram-profilen hans. Senere denne uken kan også alle Hooked Pluss-medlemmer få med seg havabboreksperten sine aller beste tips for sommerfisket etter den råsterke fisken. Er du ikke medlem kan du enkelt registrere deg her.
Karene i Black Fly Eyes har nok en gang besøkt de ytterste atollene på Seychellene, denne gangen med stor GT i sikte, og sluttproduktet er intet mindre enn et mesterverk. Disse 16 minuttene kan du se mange ganger uten å bli lei, men sjansen for at Visa-kortet kommer til å gå varmt er stor. Enjoy!
Har du fisket ørret, sjøørret, laks, gjedde, torsk eller sei i helgen? Registrerer du fangsten din på Drømmefisken kan du vinne fantastiske premier.
Av: Endre Hopland
Drømmefisken er en fiskekonkurranse for alle, og uansett hvor eller når du fisker, hvor gammel du er eller hvor i landet du holder til, har du mulighet til å vinne hovedpremiene. I voksenklassen er dette en Alaska-tur for to personer, spesielt satt sammen for Drømmefisken. Fantastisk fiske og naturopplevelser uten sidestykke i ekte villmark er stikkordene, og premien har en totalverdi på hele 250 000 kroner. En lik reise kan likevel ikke kjøpes dersom du nå tilfeldigvis skulle hatt 250 000 kroner stappet i madrassen. Denne reisen er nemlig helt unik, og laget spesielt for deltakerne i Drømmefisken.
Les også: Slik registrerer du deg på Drømmefisken
Hovedpremien i barneklassen er også noe helt for seg selv, eller hva sier du til en fullrigget aluminiumsbåt med elmotor, kartplotter, ekkolodd, sonar og egen båthenger til en verdi av 50 000 kroner?
Det beste av alt er at du ikke trenger å få storfisk for å vinne, heller. Samtlige deltakere som i løpet av året får fisk som teller i konkurransen har nemlig like vinnersjanser på hovedpremiene, da disse trekkes på en forhåndsbestemt idealvekt.
I Drømmefisken er det seks fiskeslag som er tellende. Disse er ørret, laks, gjedde, torsk, sei og sjøørret. Vi er selvsagt fullstendig klar over at ørret og sjøørret genetisk sett er samme art, men i Drømmefisken klassifiseres de altså hver for seg. Alle deltakere kan melde inn så mange fisker de vil i hver klasse, men de må selv velge ett eksemplar per art som blir tellende i kampen om hovedpremiene.
Ved årsslutt kommer vi til å trekke en art i barneklassen og en i voksenklassen, og det er de innmeldte fiskene som kommer nærmest den forhåndsbestemte idealvekten på disse artene som stikker av med hovedpremiene. Dette kan være en lav vekt eller en høy vekt, så det gjelder å velge med omhu når du registrerer den av fiskene dine du har mest troen på.
Parallelt med hovedkonkurransen, der altså alle i teorien har like vinnersjanser, arrangeres også måneds- og årskonkurranser innen hver av de seks artene. Hver måned kårer vi vinnerne av største fisk, beste bilde, kuleste historie og juryens utvalgte favoritt, og alle vinnerne mottar flotte premier, heder og ære. Premiebordet består av stenger, sneller, klær, utstyr, bøker, DVD-er, reiser, fiskekort, guiding, opplevelser og mye annet snadder.
Les også: Ulrich sitt aller første napp i Akersvatnet var denne kjempeørreten (Drømmefisken)
Årsvinnerne av hver artskonkurranse blir de fiskerene som i løpet av året får de tre lengste fiskene per art. Det totale antallet centimeter på de tre største fiskene per art legges altså sammen til en totallengde ved konkurranseslutt. Her blir det stilt grundige krav til måling og god fotodokumentasjon, og bare fangster som er flagget med C&R vil telle i konkurransen, med unntak av torsk og sei. Trefiskregelen gjelder for ørret, gjedde, sjøørret, torsk og sei, mens det i lakseklassen bare er det de to lengste fisken som teller i sammendraget.
Årsvinnerne hedres selvsagt med flotte premier i form av stang/snelle-kombinasjon av ypperste kvalitet fra markedes beste produsenter innen hvert felt. I voksenklassen vil årspremiene ha en verdi i størrelsesorden 10 000-15 000 kroner, mens det i barneklassen vil være årspremier på 3000-5000 kroner. Drømmefisken er med andre ord en fiskekonkurranse like mye for den proffe sportsfiskeren som for de som fisker tre ganger i året.
I forbindelse med at det er sommer og ferietid i store deler av Norge, kjører vi 20 prosent avslag på deltakeravgiften i Drømmefisken. Dersom du er voksen, og bare ønsker å delta i Drømmefisken, koster dette deg normalt 599 kroner. Registrerer du deg nå slipper du likevel unna med bare 479 kroner. Ønsker du derimot full pakke med deltakeravgift, årsabonnement på Hooked Pluss, polaroidbriller og buff til en samlet verdi av 1527 kroner, koster dette deg normalt 999 kroner. Bestiller du nå slipper du derimot unna med bare 799 kroner.
Se også: Samleside for Drømmefisken
For barn er deltakeravgiften 299 kroner. Dette inkluderer Drømmefisken-diplom. Registrerer du barna dine nå, slipper du unna med 239 kroner. Deltakeravgift, Drømmefisken-diplom, polaroidbriller og buff for de yngste koster egentlig 858 kroner, men dersom du er rask får du hele pakken for 459 kroner. Porto kommer i tillegg på alle pakkene der utstyr må sendes.
Å registrere seg for deltakelse i Drømmefisken er enkelt. Alt du trenger å gjøre er å gå til Hooked.no/drømmefisken, scrolle deg til bunnen av siden og velge hvilken av pakkene du vil ha. Når kjøpet er bekreftet vil du motta en mail som forklarer deg hvordan registrering av fangster foregår, og dermed er du i gang.
Husk at du ikke trenger å få massevis av storfisk for å vinne premier i Drømmefisken. Dersom du liker å fortelle historier eller ta bilder, kan du fort stikke av med månedpremier i disse klassene selv om fangsten ikke er noe å stoppe pressen for. Meld deg på i dag!
Som ambulanselege i Los Angeles får Kelsea Albert storbyens ondskap og elendighet rett i fanget på daglig basis. Villmark, jakt og fiske er terapien hennes.
Av: Endre Hopland
Veldig ofte er det de små tilfeldighetene i livet som fører til at ting skjer akkurat slik de skjer. At den amerikanske ambulanselegen, kiropraktoren, fridykkeren, fiskeren, jegeren og livsnyteren Kelsea Albert skulle forelske seg i Norge og vår fantastiske natur er et resultat av en slik tilfeldighet. Tilbake i 2011, under kiropraktorstudiene, havnet hun nemlig i klasse med norske Sebastian Kverneland, og siden hun antok at nordmenn flest elsket alt som hadde med jakt og fiske å gjøre, sa det nesten seg selv at disse to måtte bli venner.
Dessverre for firluftsmennesket Kelsea viste seg kjapt at nordmannen ikke var spesielt interessert i hverken jakt eller fiske. Til gjengjeld mente han at hans gode kompis hjemme i Norge burde være en bra kontaktperson dersom Kelsea noen gang hadde tenkt seg nordøstover.
Denne vennen var ikke helt ukjente Bjørn Florø-Larsen, som Kelsea kjapt ble venn med på Facebook. Den gangen, tilbake i 2011, hadde ikke de to noen voldsom dialog utover at Kelsea ytret et brennende ønske om å en gang besøke Norge for å dykke og fiske. Bjørn ønsket henne hjertelig velkommen når tid og økonomi gjorde besøket mulig, men etter dette kokte ting litt vekk i kålen. Inntil februar i år.
Da dukket det nemlig opp en melding på Bjørns Messenger. Kelsea var i Trondheim, og hun hadde veldig lyst til å utforske Trondheimsfjorden, både under og over vann. Bjørn holdt på sin side ord, selv om ting måtte tas på sparket, og Kelsea fikk både dykke i den iskalde vinterfjorden og hale opp stor lange og brosme fra over 400 meters dyp.
Kontrastene til solfylte og konstant varme Los Angeles kunne knapt vært større, men Kelsea elsket hvert sekund av opplevelsen. Og Norge, det ble kjapt hennes nye favorittland.
Så godt likte amerikaneren seg i kalde nord, at hun bare et par måneder senere på ny satte seg på flyet. Denne gangen gikk turen til Bergen og Hordaland, der hun blant annet fikk dykket og jaktet fisk sammen med gjengen i Frivannsliv.
Via Bjørn ble det også arrangert en tur på fjorden etter lysing sammen med undertegnede, og her fikk amerikaneren god tid til å fortelle alt om sin store lidenskap for naturen og det den har å by på.
Kelsea vokste opp i den vesle byen Lake Havasu i Arizona, og her lærte hun å fiske og jakte allerede som liten jente. Etter hvert som hun ble eldre oppdaget hun fridykking og undervannsjakt, aktiviteter der de største interessene hennes kunne kombineres. Undervannsjakten var også i stor grad med på å forme henne som menneske, for hobbyen skulle ganske snart bli en livsstil.
Etter at medisinstudiene var unnagjort, startet Kelsea sin egen kiropraktorpraksis i Los Angeles, og denne driver hun fremdeles. I tillegg jobber hun altså som ambulanselege for å få ting til å gå rundt. I spinndyre Los Angeles kommer en nemlig klart lengst om en har to jobber, selv innen det helsefaglige. 34-åringen finner mye glede i å hjelpe mennesker, men det er på fritiden hun virkelig kan leve sitt eget liv.
– Det er ingenting som er mer beroligende enn å gli sakte gjennom vannmassene og være en del av en undersjøisk verden. For meg er det både terapi, trening og den aller beste måten å skaffe fantastiske råvarer på. Jeg dykker og jakter så snart jeg har fri, forteller Kelsea på vei ut til lysingområdene.
Det er en nydelig vårdag på Vestlandet, og amerikaneren har nettopp lagt bak seg en ukes tid med konkurransedykking i Danmark og rekreasjonsundervannsjakt i Fosnstraumen mellom Radøy og Austrheim. Her har hun harpunert flatfisk, lange, torsk og lyr, tilberedt fangsten utendørs og delt røverhistorier og gode stunder ved leirbålet sammen med likesinnede. Og hele tiden har hun vært omgitt av storslått natur. Inntrykkene er mange og mektige, og hun har ikke vært mange minutter i båten før hun forteller at hun helt seriøst vurderer å flytte til Norge.
– Dette landet har alt. Naturen, både over og ikke minst under vann er aller viktigst for meg, men hele stemningen og folk sine holdninger er så utrolig forskjellig fra det jeg er vant til. Bare det å gå gjennom en ren by uten kriminalitet, der folk ikke blir skutt eller knivstukket hver eneste dag, det er fantastisk å oppleve for meg som ser disse tingene altfor ofte på jobb. Jeg kunne godt tenkt meg å bo her, gjerne i et lite hus helt ute ved havet, og jeg regner med at utdannelsen min kunne blitt brukt til noe fornuftig i det norske samfunnet, også. Jeg vil bidra, men også leve livet, sier hun.
Snart er vi fremme på dagens første fiskeplass. Det er havblikk, null strøm og nokså vanskelige forhold for lysingfiske. Her må det jigges. Kelsea tar teknikken på direkten, og mens vi venter på at kaldtvannsbarracudaen skal oppdage agnene våre, forteller gjesten videre om sitt nære forhold til naturen og ikke minst havet.
– Det er i havet jeg finner mesteparten av maten jeg spiser, og det gir meg veldig mye å kunne høste fra nærområdet. Det gjør jeg hjemme også, men utenfor Los Angeles er fisketrykket enormt, og fisket er ikke i nærheten av hva det en gang var. Trikset er å komme seg vekk fra de mest populære stedene, men mange steder er det ikke trygt å ferdes alene, spesielt ikke for en jente, sier hun.
Kelsea jakter helst på stripet havabbor, en fantastisk matfisk som vokser seg stor i det varme vannet utenfor California. Andre favoritter er tunfisk og wahoo. Dette er store, sterke og vanskelige fisker, og hun legger ikke skjul på at hun liker utfordringen de byr på. Likevel er hun klar på at hun bare tar de fiskene hun trenger.
– Jeg tar aldri mye fisk. En av de fine tingene med undervannsjakt er at du kan skyte det du trenger, og så gi deg. Mange skjønner ikke viktigheten av å begrense seg, og det å dive bærekraftig jakt, men for meg er det helt essensielt. Jeg spiser det jeg skyter, og for meg er det en stor del av opplevelsen. Mange jakter bare på trofeer, men det er jeg ingen stor fan av. Det er moro med stor fisk, men vi er en del av naturen, og med vår intelligens har vi et stort ansvar for å ta vare på omgivelsene våre. Det er vi jevnt over utrolig dårlige på, sier 34-åringen.
Lysingfisket begynner tregt, men etter hvert treffer vi bettet. Kelsea sliter litt med å kroke de første fiskene, men etter noen bomtilslag har hun omsider fleks i klingan. Fisken er ikke av de største (se bilde i toppen av saken), men det er targetarten som har tatt agnet hennes, og hun får forsikringer om at tokilosfisken kommer til å utgjøre en fantastisk middag for en fiskeelsker. Lysing har hun aldri smakt før, men i og med at hun karakteriserer torsk og lyr som fantastiske, har hun utvilsomt noe kulinarisk å se frem til her.
Når Kelsea ikke jobber i ambulansen, er hun altså kiropraktor. Den private praksisen gjør at hun i stor grad kan legge opp sin egen hverdag, og dette er grunnen til at hun har vært i Norge to ganger i løpet av tre måneder. Dette, og veldig billige flybilletter.
– Jeg flyr fra Los Angeles til Norge for rundt 1000 kroner dersom jeg ikke er så nøye på når jeg reiser. I Norge bor jeg billig, enten på vandrerhjem, i telt eller på sofaen til noen i dykkermiljøet, så det går absolutt an å gjøre en tur til Norge nokså billig. Hadde det vært full pris på flybillettene og hotell hver dag, hadde jeg ikke hatt råd til å reise. Vanlige amerikanere kveles fullstendig av skatter, avgifter og forsikringer, så vi eventyrlystne er avhengige av å kunne reise på budsjett. For meg går det helt fint. Det er en stor del av opplevelsen å gjøre ting enkelt, forteller hun.
Det er rimelig stor forskjell på å dykke i varmt og kaldt vann, men Kelsea enser nesten ikke temperaturen når hun gli inn i det undersjøiske landskapet. Det er her hun trives aller best, men i en båt eller ute i bushen, med fiskestang eller rifle i hendene, kommer på en god andreplass.
– Jeg elsker å reise, og heldigvis finnes det folk med de samme interessene som over hele verden. Med internett og sosiale medier er det også veldig lett å komme i kontakt med de rette miljøene, og da blir det så mye enklere å planlegge turer, sier hun.
Når fem lysinger ligger i stampen gir vi oss for dagen, og Kelsea får med seg et bærenett med lysingfileter hjem. Noe av fisken skal hun tilberede for vennen hun bor hos i Bergen, mens noe skal fryses og bli med hjem til Los Angeles. Dersom fisken er god på smak, that is. Et par timer etter at amerikaneren mønstret av, blir det klart at fisken har passert sensuren med god margin, og følgende melding tikker inn på Messenger:
– Absolutely one of the best eating fish in Norway. Love eating fish this fresh. For me, that is what sustainable fishing is about: Taking what you need, caring for your catch and eating what you kill. I am truly grateful!
Om Kelsea gjør alvor av flytteplanene sine er uvisst, men flere Norgesbesøk blir det garantert…
