Fjorårets Gullkroken ble en megasuksess, med prisdryss i øst og vest. Her er en liten video fra kvelden. Planleggingen av Gullkroken 2014 begynner i disse dager, så kom gjerne med feedback, slik at årets arrangement blir enda bedre.
Se også: Bildegalleri fra Gullkroken
Se også: Vignett fra Gullkroken
I forbindelse med bygging av studio til HOOKED-TV trenger vi litt props.
Alt av dilldall som kan henge på veggene, i hyller og lignende er av interesse. Ting fra rorbuer og hytter er bra. Gamle fiskegarn med grønne garnkuler, utstoppet fisk, parafinlamper, trau, melkespann med mere. Er det noen som har ting de kan bidra med, kjenner noen eller har forslag? Tips oss gjerne her, eller send oss en epost på post@hooked.no
Mer info om HOOKED-TV kommer straks, men det vi kan si er at: Liknende har du ALDRI sett i Norsk-sportsfiskefauna!
Noen gang lurt på hvor mange fisker du nesten fikk under fisketuren? De som bare observerte agnet ditt, uten å hugge? Denne helt spesielle videoen gir deg et nokså unikt innblikk i hva som kan skje når du drar et dødt agn rolig gjennom vannet. (Foto: ShimanoFishingUK)
At agnfiske i sjøen er effektivt er hevet over enhver tvil, og arter som for bare noen få år siden ble sett på som nesten helt umulige å få på stang, er i dag fullt overkommelige med riktig utstyr, riktig destinasjon og en ikke like riktig sammenskrudd hjerne. Men så er det denne sjøen da. Den slutter aldri å overraske. Heldigvis.
For Tommy Mangerøy og fiskekompis Espen Knarvik, begge fra Sotra utenfor Bergen, ble fisketuren natt til 4. januar 2014 helt spesiell. De to er begge medlemmer av Bjørgvin Havfiskeklubb, og er ofte på sjøen med storfisk for øyet. I det siste er det likevel kystmeite som har fattet interessen til karene, og i det vi gikk inn i årets første helg skulle havmusen, selve signaturarten til kystmeiterne i Bergen, til pers.
Les også: Havmusfiske
Utgangspunktet var kaien ved Bontelabo, som det ofte er for folk i Bergensområdet som mangler havmus på artslisten sin. Dessverre, eller rettere sagt heldigvis, lå det en stor båt til kai som sperret for fiskemulighetene. Dermed ble det å høre på rådet fra Kristian Mæland bak disken hos utstyrsforshandler Campelen på Bryggen: Legg turen litt lenger nord.
De to fiskerne var på plass helt nord i Bergen kommune utpå kveldingen fredag, og agn var i sjøen klokken 22.30. Stengene ble satt i podene, og ventingen kunne begynne.
– Vi er jo egentlig havfiskere, så tålmodighet er ikke det vi er aller best på. Men under dette fisket må en jo regne med litt venting, sier Tommy Mangerøy til Hooked.
I halvannen time holdt de to kompisene ut før pratet om å flytte på seg begynte. Forslaget om ny plass var knapt ytret før det nappet voldsomt på stangen til Mangerøy.
– De første nappene var ville. Så bare rant snøret av den frikoblede snellen. Jeg fisket med sirkelkrok, så fisken fikk god tid. Og da jeg strammet opp var det tyngde i motsatt ende, seier han til Hooked.
På kaien karene fisket når en dypt, over 150 meter i riktig kasteretning, og det var her Mangerøy hadde peilet seg inn. Dermed hadde han en lang sveiveøkt foran seg. Da kveldens første tegn til liv brøt overflaten en stund senere, ble det stille på kaien. Fisken som hadde funnet den pulleytakkelfiskede makrellstrimmelen der ute på dypet var nemlig en skolest, og det er en helt sensasjonell fangst. Etter alle solemerker er dette den første skolesten som noen gang er tatt fra land i kongeriket Norge.
– Vi ble litt satt ut. Målet for turen var havmus, men dette var jo utrolig mye bedre, sier en trøtt men veldig fornøyd Mangerøy til Hooked.
For å sette fangsten litt i perspektiv: Skolest er ikke en direkte uvanlig fisk i de dype fjordene i Norge, men det er bare en håndfull fiskere som noen gang har fått den på stang. Den lever nemlig ofte pelagisk på dypet, gjerne 10-50 meter over bunn, men likevel altså på mange hundre meters dyp. Skolesten spiser både fisk og skalldyr, og jakter også tidvis langs bunn, men den er på ingen måte lett å treffe på. At ingen av de mange hundre tusen fiskerne i Norge tidligere har fått den under fiske fra land sier vel det meste om hvor spesiell fangsten er.
Les også: Slik knyter du et pulleytakkel
Mangerøy er naturlig nok meget fornøyd med den fantastiske fangsten. Fisken ble kontrollveid til 1658 gram på en bensinstasjon,fordelt på 77 centimeter. Fisken blir trolig middag en av de kommende dagene. At det var kameraten som fikk targetarten havmus litt senere på kvelden tar han ikke så tungt.
– Det blir nok lettere å få havmus en annen gang enn skolest, gliser storfiskeren fra Sotra.
For havmusen, den skal Mangerøy selvsagt ha på listen sin i løpet av året.
– Vi har begynt en intern konkurranse om hvem som klarer flest arter i løpet av et år. I natt fikk jeg også lange og hågjel, og dermed er jeg oppe i ni arter. Espen har ti, så det er jevnt. Og året er jo ikke akkurat gammelt, sier han.
Skolesten til Mangerøy er ikke bare sjelden. Den er også stor. Den gjeldende norske sportsfiskerekorden er det Kjetil Guttormsen som har. Fisken hans veide 1724 gram. Carl Oscar Raphaug sin potensielt nye norgesrekord fra Trondheimsfjorden i sommer veide til sammenligning 1900 gram. Denne fisken venter ennå på norgesrekordjuryens godkjenning.
Svein Gabrielsen har vært en flittig bidragsyter på Fiskersiden i en årrekke. Fremover vil en del av artiklene og bildene hans også figurere på Hooked. Svein har skrevet denne smarte saken om modifisering av vanlige sildesluker, som er vel verd å få med seg:
De fleste sluker kommer med krok ferdigmontert og det er strengt tatt bare å binde den på i enden av snøret og starte fisket. Og det kan man godt gjøre – eller man kan være bittelitt nerdete og fikse litt på det først.
Hvor viktig det er å bytte splittringer og kroker kan diskuteres, og jeg sitter selvsagt ikke på noen fasit. Jeg vet bare at jeg foretrekker å gjøre det…
I dag stakk jeg innom en sportsbutikk for å kjøpe med litt smårusk, som vanlig ble jeg overrasket over sluttsummen. » SÅ mye!!! Jeg kjøpte jo bare noen kroker og litt sånt». Nok om det – det har vi jo alle opplevd! Av det smårusket jeg kjøpte var et par sildesluker i str 25 g, av typen Jensen Pirken, en god allround-sluk.
På slukene er det montert en ganske stor splittring bak med en krok som ikke ser så ille ut. Jeg velger likevel å bytte begge deler rett og slett fordi jeg har bedre erfaringer med VMC 8650 enn orginalkroken og fordi jeg faktisk tror at sluken får en litt bedre gange i vannet (+ muligens bittelitt bedre kroking) om splittringen ikke er større enn nødvendig.
Når det gjelder kroker er det også viktig å tenke på tykkelsen. Skal du i Randselva og prøve å perse på brunørret er det selvsagt lurt med en tykk sterk krok, men om du fisker med 0.25mm mono er er det bare dumt med en tykk krok som krever et hardt tilslag for å feste seg. Du får jo aldri gleden av styrken i kroken uansett da snøret ryker lenge før kroken gir etter. Da er det bedre med en tynn krok som lett trenger inn.
Mange foretrekker å bruke 2 splittringer bak – slik som jeg har gjort på Tobyen under. Det kan gi bedre kroking, det gjør at fisken ikke så lett kan bruke sluken som brekkstang under fighten (og dermed komme seg løs), og det kan være en attraktor i seg selv.
Likevel pleier jeg ikke å bruke det på sildesluker som Jensen Pirken som jeg skal bruke til fiske etter brunørret i forholdsvis klart vann. Her er hovedprinsippet mitt at alt annet enn sluken skal være så lite som mulig, gjøre minst mulig ut av seg, og derfor ofrer jeg den lille fordelen jeg ville ha hatt med doble splittringer til fordel for et renere utsende på sluken. For å bytte splittringer finnes det en smart tang som sparer neglene dine for en del juling.
Jeg foretrekker også å bruke splittring og svivel foran i stedet for å binde knuten rett i den ringen man har fremst på sildesluker, og det er fordi jeg registrerer at bruddstyrken blir bedre da, spesielt når jeg bruker tynn mono. Er det ikke tilfelle med dine sener og dine knuter, eller om du foretrekker å bruke skikkelig tykk mono når du fisker, er det bare å droppe det. De aller fleste sildesluker fisker faktisk best med fast (ikke løkkeknute) bundet direkte i ringen foran. (Prøv det på feks Stingsilda på elvefiske og merk forskjellen). Hurtighemper bruker jeg aldri – de er store og innebærer en unødvendig risiko.
Til Jensen Pirken 25 gram synes jeg 6 mm splittringer og VMC krok nr 6 er passe (har brukt 4 også,men synes ikke sluken fisker på langt nær så bra da). Str på hvirvelen husker jeg ikke i farten ,men det er lurt at det har litt ovale øyne slik som Owner sine så de ikke blir lengre enn nødvendig (og gjør mer ut av seg) . Det er også viktig at de ikke er kiler fast splittringen og ødelegger gangen på sluken. Enten må de være romslige nok til at splittringen går fritt eller så må den være så trang at den holder seg i det lille området av splittringen som ikke er dobbel.
Som dere også ser valgte jeg å droppe å bruke de svivelene jeg kjøpte og heller bruke noen svarte som ikke gjør så mye ut av seg. Vel, slik så sluttresultatet ut :
Da er noen noen noen nye killere klare for aciton og det blir ikke lenge til!
Senest i går fikk 25-gramsutgaven vist hva den dugde til:
Akkurat på dette dette bildet var det en harr (820 gram) som hadde latt seg friste, men det er stort sett ørreten. og gjerne den som beiter småfisk, som lar seg lokke av en perfekt utgave av denne sluken:
Et av høstens fiske-høydepunkter var da jeg og ungene traff på skikkelig bra bitt på en av våre turer i Oslo-området (en times radius) . Silje (7 år) fikk hele 5 ørreter (+ et par harr) og vi to andre fikk greit med fisk vi også – og det spesielle var at det var fiskere rundt oss på alle kanter som nesten ikke fikk noe. Hva gjorde vi riktig?
Flaks?
Mulig det, men her er i hvert fall slukene som tok all fisken:
Hva gjør man når man som glad sørlending har gått fiskelaus i Danmark i to dager? Jo, man glemmer at man fisker sjøørret og jakter rømt regnbueørret i stedet! Tommy Egra har snekret denne saken i jula, kanskje som motsvar til all røykelaksen?
Det er alltid fint å se at produsentene vi kjøper leketøyet vårt fra legger ned tid (og penger) i å utvikle leketøyene ytterligere, og Navico skal ha kudos for å ha laget et verktøy som er både enkelt i bruk og som utvilsomt kan berike ditt fiske og gi deg mer fisk i båten. Skepsisen jeg hadde i de to første artiklene er snudd, IG er blitt et bra alternativ for deg som ikke bryr deg så mye om hvordan kartet lages, som du bryr deg om å fiske med det. Derfor blir det en mer grundig test og gjennomgang av funksjonene i denne artikkelen.
Hvis du ikke vil lese en lang og detaljert artikkel, kan du få oppsummeringen med en gang:
IG er et glimrende verktøy for å lage egne dybdekart, uten å bruke tid på å tegne omriss eller sette seg inn i hvordan tyngre kartprogrammer virker. Så hvis du har en kompatibel enhet, er villig til å betale 99 USD i året og vil ha en løsning som gir greie kart kjapt og enkelt, er dette løsningen for deg.
Generell info:
IG en skytjeneste, i motsetning til programmer som må installeres på din PC. Du behøver med andre ord ikke å laste ned hele programvaren til din PC, men laster i stedet sonarloggene dine opp til IG-serveren, som så genererer et kart for deg. Det eneste som må installeres på din PC er et lite program som står for selve opplastingen til IG-serveren. Du får kjøpt IG via Insight Store, hvor du også kan kjøpe flere av Navicos øvrige produkter som Insight Planner (kart og turplanlegger for bruk på PC) og kart for Lowrance, Simrad og B&G.
Priser og funksjoner:
IG finnes i to versjoner, en som er gratis og en som koster 99 USD per år. Versjonen som er gratis, gir deg mulighet til å se på hver enkelt av sonarloggene dine med SonarViewer (en avspilling av sonarloggen din, omtrent slik du ser den på ekkoloddet ditt mens du fisker), dybder i sonarfilen og litt andre småting.
Men det er betalversjonen som er den virkelig spennende delen. Den lar deg slå sammen flere sonarlogger til en stor sonarlogg, og lage kart av dette. Kartet kan sees på din PC, og lastes ned på en minnebrikke, slik at du kan bruke kartet på din Lowrance/Simrad/B&G-enhet i båten. Forhåpentligvis kommer IG med en oppdatering som gjør den kompatibel med Apple også etter hvert.
IG er eid av Navico, som også eier Lowrance, Simrad og B&G. Det er derfor naturlig at tjenesten kun kan benyttes av eiere av kartplottere fra disse merkene. Grovt sett er det Simrad NSS-serien, de nyeste Elite-modellene (5 og 7) Lowrance HDS Gen 2 og Lowrance HDS Touch som er kompatibel med tjenesten. Du får enheter som kan brukes med IG fra rundt 6000 kroner. Enhetene må ha den siste softwareoppdateringen, og siste versjon av dette finner du HER. Se nettsiden: HER for fullstendig liste over kompatible enheter.
Det kan være verd å nevne at du kan bruke andre enheter til selve datafangsten, jeg har selv brukt en HDS 8 Gen 1 sammen med en HDS 5 Gen 2. Men det ferdige kartet vil kun fungere i enhetene over, det ferdige kartet har (dessverre) en form for kodelås som krever en nøkkel som kun finnes i disse enhetene. Årsaken til dette er sannsynligvis at man ønsker å unngå kjøp og salg av de ferdige kartene, derfor låses kartene til akkurat din enhet. Du kan dog registrere inntil fire enheter i IG, så hvis du vil bruke kartene på inntil fire enheter, og disse ellers er kompatible, er dette uansett ikke noe problem.
Hvordan skaffe dybdedata?
For å lage kart med IG (og alle andre tilsvarende programmer og tjenester) må du ha dybdedata fra området du vil lage kart over. I Navicos verden kalles dette en sonarlogg, og er altså en lang liste med dybdemålinger fra ekkoloddet kombinert med posisjonsdata fra GPS-en i kombienheten din. For å sanke inn disse dataene må du altså enten ha en kombinasjonsenhet eller ett ekkolodd og en GPS koblet sammen så en av enhetene kan lage en sonarlogg. Et eksempel på dette kan være å koble sammen en HDS 5x med en HDS 5m med ethernetkabel og lagre sonarfilen i HDS 5m-enheten.
IG har følgende hastighetsbegrensninger, høyere fart enn dette gjør at at IG ikke vil generere kart der du har kjørt fortere enn grensene:
Vi kommer tilbake til hva disse variantene av kart er om litt.
Hvordan har jeg testet:
Jeg har en lisens på nettsiden til Insight Store. Her har jeg registrert min HDS 5 Gen 2, lastet opp cirka 200 sonarfiler (Tyrifjorden, Steinsfjorden og diverse andre), redigert kartene og lagt det over på en 8GB SD-minnebrikke for bruk i HDS-en min.
Selve kjøpsprosessen er veldig enkel og grei med et kredittkort, og du får en kvitteringsmail kun få sekunder etter at du har handlet. For å komme i gang må du registrere enheten du skal bruke, i mitt tilfelle en Lowrance HDS 5 Gen 2, med serienummer og Innholds ID. (Se den røde boksen på skjermbildet under). Dersom du Ikke har siste utgave av software, kan det hende at du ikke har noe ved «Innhold ID», da må du oppdatere enheten din før du går videre. Du får ikke laget kart hvis ikke du har disse opplysningene.
Neste steg er å laste ned programmet som gjør at du kan laste opp sonarfiler, Genesis Upload Tool. Med programmet på plass, er du klar til å laste opp dine første sonarfiler. Jeg har skrevet en artikkel om hvordan du tar opp sonarfiler, den finner du HER, eller så kan du lese bruksanvisningen til enheten din eller bruksanvisningen til IG. Merk at du bør ha et minnekort i enheten din der du lagrer sonarloggen direkte, og at du bør logge alle kanaler. Jeg har også skrevet litt om gjennomføringen av selve datafangsten, altså hvordan du skal/ kan kjøre båten din for best kvalitet på dataene til kartet ditt. Den artikkelen finner du HER. Artikkelen er skrevet med tanke på et annet kartprogram, men prinsippet er det samme.
Start Insight Genesis Upload Tool, da får du opp bildet under. Trykk på «Select Files» og søk deg frem til der du har lagret sonarloggene dine. Når du har funnet sonarfilene du har lagret på PC-en din (de er i et format som slutter med filnavnene .slg eller .sl2), kan du huke av «Keep Private» (rød ring på bildet under) om du ønsker å holde filene for deg selv, altså at de ikke skal kunne brukes av Navico. Til slutt er det bare å trykke «Upload» og ta en kopp kaffe mens filene lastes opp til IG sin server. For hver fil som lastes opp mottar du en mail på mailadressen du har registrert brukeren din på, men du kan også følge med på opplastingsprogrammet, det viser en grønn V ved filen når filen er lastet opp. Ikke lukk programmet før det er ferdig.
Den grønne sirkelen på bildet over viser statusene for filene du har lastet opp. Når alle er lastet opp, sier den i fra hvis noen av filopplastingene ble avbrutt, for eksempel fordi du mistet internetttilkoblingen din. Dersom den sier at en eller flere filer ikke ble lastet opp, kan du skrolle deg igjennom listen med filer og finne de som ikke ble lastet opp, og prøve på nytt. I eksempelbildet mitt ble samtlige 187 filer lastet opp uten problemer. Vær obs på at denne meldingen bare gjelder selve opplastingen, den sier ikke noe om kvaliteten på sonarloggene dine, dette ser du etter at du har logget deg på IG igjen.
Med filene dine lastet opp, kan du enten gå inn på dashbordet i IG, eller følge linken i en av mailene du fikk etter opplastingen. Går du inn via IG, klikker du på Insight Genesis og så «Dashboard». Dashbordet viser deg en oversikt over hvilke vann du har lastet opp sonarlogger for:
«My Uploads» (lilla sirkel) viser vannene «dine», «Merged Uploads» (grønn sirkel) viser sammenslåtte logger og «Promo Uploads» (rød sirkel) viser noen forhåndsopplastede vann som du kan bruke som eksempler inntil du har nok sonarlogger til å lage ditt eget kart. Dessverre er ingen av eksempelvannene norske, men det kan vi sikkert får gjort noe med etterhvert)
Klikker du på et av vannene under «My Uploads» tas du videre til en ny oversikt, denne gangen en oversikt over de ulike sonarloggene du har lastet opp for akkurat dette vannet.
Til venstre i oversikten (med svart ring) kan du trykke på et kartsymbol. Dette bringer opp et bilde som gir deg en grov oversikt over hvor i vannet akkurat denne sonarloggen er fra. Litt til høyre (rød ring) finner du dato og klokkelsett for når sonarloggen ble tatt opp og helt til høyre (grønn ring) finner du «View trip» for å se på sonarloggen i detalj. «View trip» bringer deg videre til dette bildet:
«Data Offset» (svart ring) gir deg mulighet for å justere for dybde. Hvis du fisker og logger data i en innsjø med varierende vannstand, kan du justere for det med denne funksjonen ved å legge til eller trekke fra det som må til for at alle loggene dine skal ha det samme utgangspunktet. Et lite tips fra min side, er å ha et punkt i innsjøen som du alltid passerer over, feks ved båtslippen eller brygga, slik at du har et referansepunkt hvor du kan justere dybden på sonarloggene etter. Foreløpig støtter ikke IG bruk i saltvann i Norge, men dersom dette kommer på plass er det en funksjon for å justere for tidevann her. Det er kanskje vel mye forlangt, men dersom IG kunne brukt NVEs målestasjoner for vannføring (De er det flere hundre av i Norge), kunne man brukt disse for automatisk justering også i ferskvann, der NVE har målestasjoner. «Map Generation» (grønn ring) gir deg mulighet for å lage kart av den ene loggen du ser på, men dette kommer jeg tilbake til lengre ned. Du vil slå sammen loggene dine før du lager et kart, så vi ser på det først.
«Merge Trips» (rød ring i bildet over) er det neste funksjonen vi skal se nærmere på:
«Merge Trips» viser en liste over alle sonarloggene du har lastet opp for dette vannet. Poenget her er å slå sammen alle loggene dine fra ett og samme vann til en stor logg, som så blir grunnlaget for kartet ditt. Med funksjonen «Select All» (sort ring) kan du markere alle loggene dine i en fei. «Track Buffer» (grønn ring) er en ny funksjon, med denne kan du bestemme hvor langt det maksimalt skal være mellom sonarloggene dine for at IG skal beregne dybden i mellom og lage kart på bakgrunn av dette. Litt enkelt sagt gir stor buffer et pent kart som dekker store områder, mens mindre buffer gir bedre nøyaktighet som dekker et mindre område. Jeg bruker nesten alltid den maksimale bufferen (100 meter), men da må man huske på at kartet vil inneholde endel feil dybder der det er stor avstand mellom sonarloggene man har laget kartet med. Med «Merge Trips» (rød ring) slår du sammen alle loggene du har markert for sammenslåing, med den bufferen du har valgt.
IG bruker litt tid på å slå sammen alle sonarloggene. Hvor lang tid kommer an på hvor mye data det er i loggene dine. Du får en mail når alle loggene er ferdig slått sammen, så det er ingen grunn til å sitte og stirre på skjermen.
Når mailen er kommet er det på tide å se på resultatet:
Gå inn på «Merged Uploads» (grønn ring) i dashbordet, og klikk på den sjøen du vil se på (sort ring). Velg «View Trip» (rød ring). Da kommer du hit:
Du kan zoome inn og ut og bevege deg rundt i kartbildet, eller gå rett på å lage kart for din Lowrance/Simrad/B&G-enhet (grønn sirkel). Men før du hopper på å generere kartet til enheten din, kan det være greit å zoome inn og ta en kikk på kartet ditt. Du kan velge mellom tre karttyper (sort ring):
– Contours only
– Vegetation
– Bottom Composition
Contours only er det du ser på bildet over, altså et vanlig dybdekart med konturer. Dybdekonturene følger også med på de to andre variantene, men da med enten vegetasjonsbelter eller bunntype (hard/ myk) i tillegg. Husk på fartsbegrensningene jeg nevnte innledningsvis, vegetasjon og bunntype krever at du har kjørt sakte. Har du kjørt for fort for programmet, kan du ikke velge de andre typene, har du kjørt fortere enn 17,4 knop får du ikke opp dybdekonturene heller. Vær obs på at dybden i kartet oppgis i fot, forhåpentligvis kommer det en oppdatering som gjør at dybden kan vises i meter. På din HDS eller NSS vises dybden i den enheten du har valgt, for de fleste av oss betyr det meter, på Elite vises dybden kun i fot. Navico jobber med en softwareoppdatering til Elite som vil gjøre det mulig å se dybder i et IG-kart i meter også på disse enhetene.
Etter en kikk på resultatet, er neste steg «Map Generation» (sort sirkel). Det tar deg til menyen under:
Du må velge en «Target Device», her finner du den enheten du har registrert med serienummer InnholdID. «include Layer» gir deg muligheten til å velge i mellom karttypene vi så på tidligere, dvs kun dybdekonturer, vegetasjonsbelter eller bunntype. «Contour Interval» gir deg muligheten til å velge intervall mellom konturene, for eksempel om du vil ha konturer for hver meter i dybdeforskjell eller en grovere inndeling. Til slutt trykker du «Generate Map» og så må du vente et minutt eller fem før kartet er klart for å lastes ned på din PC (eller rett på en minnebrikke). Ferdigmeldingsbildet ser slik ut:
Som teksten i bildet sier, trykk på «Save» og velg lagringsplass for filen. Filen ser slik ut, navnet velger du selv:
Det er lurt å gi filen et navn som gjør at du skjønner hvilket vann den er fra, og når den ble laget. På den måten er det enklere å finne frem i de ferdige kartene dine den dagen du har flere kart, laget på ulike tidspunkter. Med EXE-filen på minnekortet, og minnekortet i en PC, dobbeltklikker du på filen og så pakker den seg ut selv.
Da er det endelig tid for å putte minnekortet i enheten din og komme seg ut i båten. Dette har jeg selvfølgelig gjort for lengst, her følger noen skjermbilder av hvordan det ferdige kartet over Tyrifjorden ser ut på min HDS, med gradvis mer zoom:
Det siste bildet er zoomet helt inn, du ser en skala i bildenes nedre venstre hjørne. Legg merke til at båten min står midt på en dybdekontur som sier at dybden er 26,5 meter, mens ekkoloddet viser 25,4 meters dyp. Et kart med gode (nok) data blir med andre ord ekstremt nøyaktig. Dersom man hele tiden logger sonardata og legger opp i IG, vil kartet man genererer bli stadig mer nøyaktig, det er altså bare å fortsette å logge sonardata selv om kartet dekker hele vannet ditt.
Vi koster på oss noen skjermbilder til av kartet i praktisk bruk:
Til våren kommer jeg til å gjøre noen sammenlikninger mellom kart fra IG og kart Reefmaster og Navionics. Så langt kan jeg ikke se at det er noen forskjell i kvaliteten på kartene fra IG og RM, men begge deler er uendelig mye bedre enn Navionics så lenge du har nok sonardata til å lage kart med. Med Navionics «community layer», det vil si data lagt inn av brukerne av Navionics, kan Navionics kanskje ta igjen noe av det tapte?
Avslutningsvis gjentar jeg det jeg skrev til å begynne med:
IG er et glimrende verktøy for å lage egne dybdekart, uten å bruke tid på å tegne omriss eller sette seg inn i hvordan tyngre kartprogrammer virker. Så hvis du har en kompatibel enhet, er villig til å betale 99 USD i året og vil ha en løsning som gir greie kart fort og enkelt, er dette løsningen for deg.
Det skjer store ting i HOOKED-sfæren i 2014, og alt kommer deg som er glad i å fiske til gode!
Selv om vi sitrer av spenning og har lyst å fortelle alle planene nå, som en gjeng guttunger som venter på å sette tenna i lørdagsgodteposen, så skal vi utøve en viss form for selvbeherskelse. Det vi kan si er at vi i løpet av nyåret vil offentliggjøre den ene planen etter den andre. Men allerede nå løfter vi litt på vaderne.
Gullkroken-vinner i klassen ”Årets skribent 2013″, Endre Hopland, er ansatt som HOOKED-redaktør i en deltidsstilling fra 1. januar 2014.
– Det er kanskje det største løftet som har blitt gjort innen HOOKED-nettverket siden oppstarten, og et enormt tilskudd til sportsfiske-Norge, sier daglig leder i HOOKED, Bernt Nor.
– Vi har jo vært så heldig å kunne nyte Endre sine fantastiske opplevelser gjennom artikler, skildringer og bilder i hele år. Det blir likevel noe ekstra når han nå i mye større grad går aktivt inn i en rolle der han på fast basis kan inspirere tusenvis av fiskeinteresserte mennesker i det ganske land med sin massive erfaring, store kompetanse og helt unike fortellerevne, sier Nor.
Han poengterer samtidig at det også ligger mer i den nye satsingen.
– Vi er veldig glade for at Endre altså har sagt ja til å være med på denne ferden, der vi bygger HOOKED-nettverket og det enorme potensialet som ligger i nettsidene og de nye vekstplanene og satsningsområdene videre til noe helt unikt. Men det stopper jo ikke der. Med seg på laget får han nemlig også et selektert utvalg av ivrige fiskeskribenter og fotografer som holder høy klasse. Registeret av bidragsytere spenner seg allerede nå fra gamle ringrever og talentfulle ungdommer, og flere kommer garantert til etter hvert. Seg imellom sitter de som allerede er on board på mer fiskekompetanse enn det som er sunt, sier Nor.
Blant HOOKED sine bidragsytere finner vi blant annet Cato Bekkevold, Tommy Egra, Lars Lenth, Ole-Håkon Heier, Øystein Rossebø, Vilhelm Skilhagen, Åsmund Rønjom Isaksen, Audun Fremmerlid Skjølberg, Asgeir Alvestad, Robert Sørvik, Nidaros Kystmeitelag, Lasse Bøe, Erik Grimsøen og mange, mange flere. HOOKED-gründer Nor ser virkelig frem til året som nå står foran oss.
– Det skal bli utrolig spennende å se hva denne gjengen solide fiskere, med Endre i spissen, kan trylle frem i løpet av året som kommer, sier han.
Den nye HOOKED-redaktøren er ikke mindre begeistret.
– For mitt vedkommende er det en stor tillitserklæring å få redaktøransvaret hos Norges største sportsfiskenettsted. Jeg har fisket lenger enn jeg kan huske, og det har alltid vært en drøm å kunne jobbe med min fremste hobby her i livet, sier Endre Hopland.
30-åringen fra Knarvik nord for Bergen fortsetter som vanlig i sin daglige jobb i Avisa Nordhordland, og HOOKED-stillingen er i første omgang primært knyttet til kvelds- og helgearbeid.
– Bernt har gjort utrolig mye bra for sportsfiske-Norge i de årene HOOKED har vært på banen, men sky is the limit i en digital verden i stadig utvikling. Å få være med å videreutvikle et allerede veldig godt produkt, ser jeg på som et privilegium, sier den nyansatte HOOKED-redaktøren.
Hopland fisker selv svært variert, men bruker flest timer med meiteutstyr i sjøen, både fra båt og land. Siden 2010 har han drevet bloggen Fisk og rask, og i hele 2013 har han altså skrevet fast for HOOKED.
– Steget vi nå tar er spennende på mange måter. Det mest spennende av alt ligger ennå noen måneder frem i tid, så det tar vi litt etter hvert, men før vi kommer så langt skal det skje mye på HOOKED-plattformen. Et veldig viktig stikkord i denne settingen blir «variert». Skal en engasjere hele fiske-Norge, som jo må være en klar målsetning, holder det nemlig ikke å skrive hundrevis av artikler om moderne meite, wobblerfiske etter laks, fluefiske etter ørret, torskepilking eller jerking etter predatorer. En må ha en kombinasjon, og alle må med. Det har jeg troen på at denne gjengen skal få til sammen, seier Hopland, som selv har jobbet i avis hele sitt voksne liv.
Bernt Nor kan knapt vente med å komme i gang med et nytt fiskeår.
– En slik satsing på sportsfiske som HOOKED nå gjør har aldri noensinne blitt gjort før på nett i Norge, og vi er henrykte over alle som har lyst til å være med oss på ferden. Dette blir show, sier en sprudlende energisk Bernt Nor.
Bruk noen minutter på denne undersøkelsen, det vil kunne bety mye for oss fiskere, forvaltere og utviklingen av Indre Oslofjord som fiskeplass.
I denne undersøkelsen ønsker vi din hjelp for å få mer kunnskap om betydningen og verdien av indre Oslofjord (Drøbaksundet – Oslo) som arena for folks fritidsbruk. Bare ved at flest mulig svarer, også de som fisker lite, kan vi få et riktig bilde av bruken og meningene om fritidsfisket i fjorden. Dette er viktig kunnskap for fremtidens forvaltning av indre Oslofjord. Undersøkelsen inngår i en masteroppgave som del av et forskningsprosjekt, og vi setter pris på ditt tidsbruk.
Undersøkelsen tar mellom 15 og 20 minutter. Bare følg denne lenke https://response.questback.com/jeanettethimamontri/gd261qcx3u/ for å starte.
Bakgrunn for undersøkelsen
Fritidsfiske langs kysten er omfattende og har lange tradisjoner i Norge. Inntil nylig har man antatt at denne aktiviteten har hatt begrenset effekt på fiskeressursene. Nyere forskning på bl. a. kysttorsk langs sørlandskysten viser at denne oppfatningen må revurderes. Samtidig vet vi at fritidsfiske representerer betydelige verdier både for fiskerne selv og for nærmiljøet fisket utøves i. Det er foreslått ulike vernetiltak overfor fisken.
Implementering av slike vernetiltak vil også få konsekvenser for fiskernes verdisetting av deres aktivitet. For å få en mest mulig skånsom og bærekraftig forvaltning av kystfisk(e), dvs som både tar innover seg fiskens og fiskerens behov, vil det være nødvendig med en detaljert forståelse av den integrerte dynamikken i slike fisk-fisker-systemer.
Vi vet at både fisk og fiskere oppfører seg ulikt både gjennom året og ved ulike lokaliteter, men vi vet mindre om hva som motiverer og driver disse romlige og temporære prosessene. Enda mindre vet vi om den romlige og temporære koblingen mellom fisks atferd og utbredelse og fiskers motivasjon og verdsetting av sin aktivitet. Satt på spissen så er ikke nødvendigvis slik at det som er ’hot spots’ for fisken er ’hot spots’ for fiskerne. Både fiskens og fiskernes atferd og valg er påvirket av ulike motivasjonsfaktorer og beskrankninger som vil variere i både tid og rom, men det er samtidig grunn til å tro at både fisken og fiskerens valg og atferd er påvirket av den andre. En økt forståelse rundt disse prosessene vil kreve et tverrfaglig samarbeid mellom samfunnsøkonomer og økologer om utvikling av nye verktøy for integrert analyse av deres respektive data.
Prosjektet vil etablere et tett samarbeid mellom INA sitt fiskeøkologiske miljø (Haugen), INA sitt reiselivsbaserte miljø (Stensland) og IØR sitt samfunnsøkonomiske miljø (Navrud). I tillegg vil dette UMB-samarbeidet knyttes opp til internasjonal topp-ekspertise inne feltet rekreasjonsfiske (Arlinghaus, IGB – arbeider både med økologi og økonomi) og nasjonal ekspertise (Kleiven, HI – arbeider med surveymetodikk i fritidsfisket og bevaringsområder).
Dine svar behandles konfidensielt og datamaterialet vil anonymiseres innen prosjektslutt, 31.12.2015. Resultatene identifiserer ikke enkeltpersoner.
De som fyller ut skjemaet vil være med i trekningen av et gavekort fra XXL på 1000 kr og fiskeutstyr. De som svarer vil også få tilsendt et sammendrag av resultatene om de ønsker det.
Spørsmål eller kommentarer kan noteres på siste siden i skjemaet eller rettes til Jeanette Thimamontri.
På forhånd takk – ditt bidrag er svært viktige for oss!
Med vennlig hilsen
Jeanette Thimamontri
Masterstudent, Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), Ås
Tlf: (+47) 92818022
E-post: jeanth@student.umb.no
Thrond Haugen, Ståle Navrud, Stian Stensland og Jonathan Edward Colman
Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), Ås
Før operasjon ribbefett, pinnekjøtt og lutefisk startet i det ganske land trakk vi vinnerne for luke 23 og 24. Vinnerne ble underrettet pr epost på julaften 🙂 Gøy å være nissefar! Men vi har først fått ut fingern å publisert vinnerne her nå. Anyway.
I årets Julekalender har vi delt ut over 4.000 lodd og det er solid rekord! 🙂
[one_half]
Premie: Shimano Forcemaster 240L + Shimano Alivio 2500RB + Sufix Gore braid + Div sluker etc. Verdi 2.500,-
Ble trukket blandt alle lodd delt ut siden luke 1.
Vinner: Morten Nicolaysen
(Vi skrev feil navn ved publisering, men rett vinner er kontaktet på epost. Vi beklager).
[/one_half]
[one_half_last]
[/one_half_last]
[one_half]
Premie: VMB T2 5/7 fluesnelle til en verdi av 1299,-
Spørsmål: Hva er nippflo?
Rett svar: Laveste høyvannstand mellom fullmåne og nymåne.
Vinner: Jill Krisiansen
[/one_half]
[one_half_last]
[/one_half_last]
