«TØRT 2013» er en 51 minutter lang film om en guttegjeng som bruker sommeren på å jakte store opplevelser og vakende fisk. Gjennom et halvt år har guttene reist rundt på Østlandet og jaktet fine fiskesituasjoner for å underholde og gjøre vinteren litt kortere for sine med-fluefiskere. Kudos!!!
Noe av filmmaterialet har blitt til denne fluefiskefilmen, mens en del fremdeles ligger på lager. Dette planlegger gutta å bruke i filmen «Insektsommer» som vil ferdigstilles i 2014, og flere mindre snutter beregnet på et mer internasjonalt publikum gjennom vinterhalvåret.
Lavbudsjett
– Det å produsere og gi ut en lang, gratis fluefiskefilm på nettet, uten økonomiske midler og leve på studentbudsjett samtidig er ikke lett. Vi har fått god støtte av lokale aktører som Fishspot og Rena Fiskecamp, men prosjektet har ikke mottatt noen direkte økonomisk støtte og er totalt «nonprofit», sier opphavsmann, Simen Prestaasen.
For å spare kostnader og slippe rettighetsproblematikk er til og med filmens musikktema selvkomponert. Dette står TØRT-medlem Einar K. Fuglerud bak.
– I tillegg til det Einar har laget, har vi også musikk fra dyktige Urørt-artister som har vært snille nok til å dele arbeidet sitt, kan Prestaasen fortelle.
Håper folk vil la seg inspirere
Med filmen ønsket gutta først og fremst å vise hvordan de har det på tur. En naturfilm med hovedvekt på fluefiske, men ikke nødvendigvis en rendyrket fiskefilm. De ville fortelle om kameratskap på tvers av utdanning, personlighet, eller øvrige interesser.
– Også ønsket vi spesielt å inspirere andre unge til å plukke opp fiskestanga, eller simpelthen bare komme seg ut av sofaen og ut på tur, forteller Prestaasen.
– Nå håper vi bare at folk ikke henger seg opp i det begrensede tekniske nivået og filmens svakheter, og heller gleder seg over nærmere én time gratis fiskefilm en grå høstdag.
Lager klær for fluefiskere
TØRT har mange jern i ilden og kommer blant annet med en liten kleskolleksjon i løpet av høsten. Dette er klær som både er tiltenkt jakt, fiske og friluftsliv, og da spesielt fluefiske, men også noe til hverdagsbruk.
– Jeg skal ikke avsløre for mye rundt dette nå, de som vil kan besøke instagramprofilen vår og få en liten smakebit der. Men jeg tror klesplaggene og produktene våre kommer til å appellere til fluefiskere, og da kanskje spesielt til de som fisker «tørt», sier Prestaasen lurt.
– Vi overfører det vi forsøker å formidle med filmene våre over i produktene, så det er ikke fritt for pipe, tweed, bål og godstemning. Et slags møte mellom tradisjon og ungdommelige impulser.
Sett i et økonomisk perspektiv er ikke forventningene så store.
– Fluefiskeklær er, i likhet med fluefiske, et nisjemarked. Så når det gjelder det økonomiske har vi en ambisiøs målsetning om å gå i null. Hvis klarer det, og samtidig får produktene våre ut til folket, har vi kommet langt. Kanskje kan vi tjene noen kroner en vakker dag, langt, langt inn i fremtiden, sier Prestaasen.
Det er ikke mye som skal til før noe blir en tradisjon her i dette langstrakte kongeriket vårt, og er det en ting vi nordmenn er glade i så er det nettopp tradisjoner. Dette til tross for at mange av disse er ekstremt kjedelige og alt annet enn givende. Jeg mener, hvor mange der ute kan med hånden på hjertet si at de faktisk gleder seg til å gå i en søkkvåt 17. mai-prosesjon? Eller stivpyntet stavre seg til kirken på julaften på holkeføre? Eller prøve å få fyr i et jonsokbål når det er syv pluss, stiv kuling og vidåpne sluser? De som hevder at dette er givende og moro lyver! Men hindrer det oss fra å kjøre løpet år etter år? På ingen måte! Nordmenn er tross alt tradisjonsbærere. Heldigvis finnes det noen kjekke tradisjoner, også. Bursdagsfisketuren min, for eksempel.
Min første havål fra land, og årsaken til den ferske bursdagstradisjonen.
Året etter skulle tradisjonen videreføres, men det var skjær i sjøen. 15. september var det nemlig bryllup, og det var på det rene at jeg kom til å være på bryllupsreise på Seychellene på bursdagen min. Dermed måtte det improviseres. På generelt grunnlag er nok det å ta med seg forloveren sin på havålfiske natten før bryllupet bare sånn halvveis en god idé. Uten at det på noen som helst måte stoppet oss. Vi trosset regn og vind, og tok bursdagsfeiringen på forskudd. To havåler ble det også, og tradisjonen var holdt ved like.
Også året etter ble det havål på meg i forbindelse med bursdagsfiske.Og på Torbjørn.
To dagers fiske gir unektelig mer informasjon og erfaringer enn en dags fiske, og fra 2011 til 2012 hadde den nye tradisjonen utviklet seg. Nå handlet den ikke bare om bursdagsfiske, men om bursdagsfiske etter havål. Og om det skulle være noen tvil: Tradisjonen skulle også videreføres på 30-årsdagen min. Denne falt på forrige fredag, og planen var en rolig kveld med min bedre halvdel, etterfulgt av havålfiske den påfølgende natten. Slik gikk det ikke. Da jeg kom hjem fra jobb og diverse henteoppdrag fredag kveld, var nemlig huset fullt. Her var det surprise-party med Jägermeister, jelly-shots og tenna i tapeten. Kvelden og natten ble alt annet enn rolig. Likevel var havålplanene nokså intakte, og både Jan og Torbjørn hevdet hardnakket at de skulle være med. Jeg hadde mine tvil…
Lørdagenen ble naturlig nok av det rolige slaget. Jeg kjørte en halv eplekake og to Premier League-kamper til frokost, og i det Chelsea og Fulham begynte å varme opp på Stamford Bridge litt utpå ettermiddagen, pakket Torbjørn og jeg i bilen. Jan var det ingen som fikk tak i. Han hadde inntatt horisontalen hjemme på sofaen, og der lå han veldig godt.
Klokken 19.30 var vi på plass, og med havblikk, synkende mørke og stigende sjø var det lite å si på forholdene. Fire stenger ble rigget opp med glidende takler og store kroker egnet med makrell. På denne plassen er det nesten alltid litt overflatestrøm, men denne lørdagskvelden var det så godt som stille. Det var i det hele tatt ideelle fiskeforhold. Om nå bare havålen var våken, også.
Et enkelt, men effektivt havåltakkel.
Det første runnet kom hos meg, like etter mørkets frembrudd. Det hadde krabbe skrevet over hele seg, og det viste seg å stemme godt. En ilter liten taskejævel ble med opp på tørt land, med klør og kjeft fylt av havålagn. Torbjørn kunne ikke være noe dårligere, og snart hadde også han kveldens første krabbe på land. Skulle det altså bli en sånn kveld? Neida, snart døde ting ut. Fullstendig ut. Faktisk var det ikke antydning til aktivitet den neste timen.
Det blir en del slike under dette fisket.
Så pep det omsider i nappvarsleren på høyreflanken til Torbjørn. Han løftet stangen ut av poden, og tok seg god tid. Kjente at fisken fremdeles var der, og at den jobbet med det store makrellstykket ute i natten. Gav fisken et lite halvminutt, og gjorde tilslag for konge, fedreland og flaggets heder. Det svarte på havålvis i andre enden, og ting var slik de skulle være.
Det har sin egen sjarm å sitte ute med surfstengene midt på natten.Noe har tatt agnet der ute, og det er game on!
Kampen ble ikke veldig tøff, for fisken var ikke spesielt stor. Men det var en havål. Dermed har det vært havål på land på tre bursdagsfisketurer av tre mulige. Slik statistikk kan en ikke klage for mye på. Og ennå var kvelden nokså ung. Etter litt fotografering fikk havålen svømme fint tilbake der den kom fra. Krokingen var perfekt, og ålen satte fart straks den fikk vann under buken igjen. Så var det bare å egne opp på ny, og vente på bestefaren til trekilosfisken.
Det er sjelden en fortsetter med samme agn etter at en havål har hatt tennene i det.Lite å si på krokingen.Ingen kjempeslange, men havål på land på tredje strake året med bursdagsfiske er det lite å si på.
Å sovne under havålfiske er slett ikke uvanlig, så nappvarslere med mye lyd er klart å anbefale. Jeg vurderte en cowboystrekk på svaberget, men det ble i stedet å ligge og se på stangtupper. Som det ikke skjedde en dritt på. Ikke før godt inne i det nye døgnet registrerte jeg litt småvugging på venstreflanken. Erfaringsmessig er det ofte på denne måten havålen avslører at den har funnet agnet, så alle opplagte krabbenapp bør undersøkes. Denne gangen var det liv i andre enden.
Særlig tro på ål hadde jeg ikke, men håpet om lysing, som det er tatt en del av på denne plassen, levde en stund. Helt til en lange i firekilosklassen brøt vannflaten. Ikke akkurat det en har lyst på under dette fisket, men litt bifangster må en regne med når en fisker på sandbunn og 40 meters dyp.
Dessverre var dette den siste fisken på land denne natten. Vi gav det en times tid til, men kastet inn håndkledet da søvnmangel og regn begynte å gjøre seg gjeldende for alvor. Torbjørn er nå oppe i tolv havåler på to sesonger, noe som er svært respektabelt på våre kanter av landet. Selv har jeg bare halvparten så mange, men til gjengjeld den største av oss. Inntil videre, that is. Broderen er nemlig ivrig i tjenesten.
Det blir garantert en del flere havålturer i løpet av høsten, og målet i første omgang er 10+ på Torbjørn og 15+ på meg. Om 20-tallet ryker venter trolig både hånlig latter og utkastelse fra diverse sosiale medier. Feiringsplanene er nemlig lagt for lenge siden, og de kommer ikke til å bli pene. Men underholdende, det skal det helt sikkert bli. Så vi krysser alt av fingre, og satser med friskt mot…
Nå starter straks hummersesongen 2013 og hummerfiske er i gang.
Fiskeridirektoratet har innført enkelte lover og regler du må sette deg inn i når du skal fiske hummer. Årsaken er enkel; Hummerbestanden langs norskekysten er sterkt redusert. For å gjenoppbygge bestanden er det innført strenge regler for fangst. Her er en kort oversikt over gjeldende regelverk for fangst av hummer.
Viktige regler for Hummersesongen 2013 – hummerfiske.
Åpning av fisket
Fredningstiden for hummer utløper 1. oktober kl 08.00 (over hele landet).
Fersk hummer – Foto HOOKED
På kyststrekningen fra svenskegrensen til og med Sogn og Fjordane fylke er det tillatt å fange hummer i perioden fra 1. oktober klokken 08.00 til og med 30. november. For resten av landet er fisketiden fra 1. oktober klokken 08.00 til og med 31. desember.
Helligdagsfredning: I hummerfiskeperioden fra 1. oktober til 31. desember er det forbudt å sette eller trekke teiner på kyststrekningen Vest-Agder til grensen mot Sverige i tidsrommet fra og med lørdag klokken 24.00 til og med søndag klokken 24.00 (jf. utøvelsesforskriften § 35 (2)).
Se: Utøvelsesforskriften
Det er ikke lov å sette eller trekke teiner til fangst av hummer på den samme kyststrekningen fra en time etter solnedgang til en time før soloppgang.
Hummer er bare tillatt å fiske med hummerteiner. Hummer tatt med annet redskap skal settes tilbake i sjøen.
Hummer med utvendig rogn er fredet hele året.
Felles minstemål for hummer i hele landet er 25 cm.
Personer som driver fiske med fartøy som ikke er merkeregistrert – eller fra land – kan drive fiske etter hummer med inntil 10 teiner. Begrensningen på 10 teiner gjelder også per fartøy.
Dersom flere personer fisker hummer med samme båt, kan de til sammen altså ikke fiske med mer enn 10 hummerteiner samtidig.
Antall teiner for hummerfiske og antall ruser for fisk kan heller ikke overstige 10 stk totalt.
I teiner som er satt ut for fangst av hummer, skal det være minst én sirkelformet fluktåpning på hver side av redskapet. Åpningens diameter skal være minst 60 millimeter.
Åpningene skal være plassert i fangstkammeret på en slik måte at hummeren lett kan ta seg ut av redskapet.
Åpningen skal vær plassert helt nede ved redskapsbunnen, men ikke lenger nede enn at det blir fri passasje gjennom åpningene når redskapen står ute for fangst.
Sanke- og samleteiner og hummerteiner skal være tydelig merket med eiers navn og adresse.
Fra og med 1. januar til 1. oktober klokken 08.00 er det forbudt å oppbevare hummer i sjøen. Hummer som innen 1. januar er innmeldt og registret av salgslagene for omsetning kan likevel oppbevares i sjøen. Fiskeridirektoratets regionkontor i det angjeldende området kan gi tillatelse til å oppbevare hummer i sjøen til godkjent kjøper.
Krabbeteiner som er satt ut på strekningen mellom svenskegrensen og til og med Tysfjord kommune i Nordland fylke skal ha minst én sirkelformet fluktåpning på hver side av redskapet. Fluktåpningene skal ha en diameter på minst 80 millimeter.
Fredningsområder for hummersesongen 2013 – hummerfiske
Det er etablert fire fredningsområder for hummer i Sør-Norge. Fredningsområdene finner du ved å bruke Fiskeridirektoratetskartverktøy.
Områdebaserte tiltak i Tvedestrand kommune Fiskeri- og kystdepartementet har fastsatt forskrift om en tidsavgrenset soneinndeling av sjøområder i Tvedestrand kommune.
Dette innebærer at det er innført fangstbegrensingar i enkelte lokale områder, både i fritidsfiske og for yrkesfiskere.
Denne spesielle videoen viser tydelig hvor aggresive enkelte fiskearter tidvis kan være, og at man ikke skal undervurdere mulighetene til fisk på blankt vann 😀
Høsten er høytid for fluefiske etter sjøørret. Temperaturen synker i lufta og i vannet, og fisken trekker inn på grunnene. Da gjelder det å være på plass med fluestanga, og med rett imitasjon i enden av fortommen.
Reker og småfisk er noe av den viktigste kosten for sulten sjøørret i høstmånedene, og viktig for oss som imitasjonsfiskere. Tommy Egra har mange store fluefangede sjøørreter på samvittigheten. Han har åpnet flueboksen og plukket ut seks av sine beste sjøørretfluer til høstfisket til inspirasjon.
Guideline er valgt som distributør av KORKERS smarte vadesko i Norge, Sverige, Danmark og Finland.
Pressemelding
[divider]
KORKERS er kjent for sine prisvinnende vadesko med utskiftbare såler og overlegne kvalitet. Hva de fleste ikke vet, er at Korkers er pioneren med smarte tekniske innovasjoner som Boa snøreløsning for vadesko, samt det patenterte OmniTrax systemet med utskiftbare såler. Dette strategiske samarbeidet vil styrke vår posisjon i high-premium segmentet, sier Thomas Carlsson, administrerende direktør i Guideline.
Sportsfiskere stiller som kjent overfor store variasjoner i terrenget langs elven, i elven, på fjellet, langs kysten, etc. Studs og filtsåler kan være avgjørende for sikkerheten i noen tilfeller, men er nødvendigvis ikke førstevalget i båt eller for den som fisker i marka.
En gresskledd skråning eller gjørmete sti kan være en ganske tøff utfordring for våte filtsåler. KORKERS har en rask og smidig funksjon som gir en bedre og sikrere fiskeopplevelse. Enkelt sagt får brukeren flere vadesko i en, sier Thomas videre.
For våre sluttkunder vil samarbeidet innebære at det er lettere å få tak i produktene, samt få bedre service gjennom våre landsdekkende nettverk av forhandlere i hvert land, noe som vil merkes når de lanseres til sesongen 2014.
For mer informasjon, vennligst kontakt: Thomas Carlsson
+46 31 92 36 50 eller thomas@guidelineflyfish.com.
GUIDELINE designer, utvikler og markedsfører utstyr innen sportsfiske med fokus på fluefiske. Basert på vår erfaring tilbyr vi et attraktivt sortiment av produkter som passer alle nivåer, ferdigheter og forventninger. www.guideline.no
I løpet av et fiskeår blir det en del reising på meg og fiskestengene mine, og det er nesten alltid like moro. Likevel er det klare hovedfokuset mitt på nærområdefiske. Dette henger sammen med at det er mye spennende å fiske etter innen rimelig kjøreavstand fra der jeg bor. Det aller meste av mitt fiske skjer innen en radius på fem mil fra Knarvik, som igjen ligger tre mil nord for Bergen, og det området som kanskje er mest interessant av de alle, ligger faktisk bare et steinkast fra terrassen min. Bokstavelig talt.
Osterfjorden er lang, dyp og full av små sidearmer med grunnere partier. Her kan du fiske etter skrubbe på en halv meters dyp, og fem minutter med båt senere senke håkjerringtakkelet ned til godt over 600 meter. Fjorden er en del av innseglingen til Bergen fra nord, og den huser det meste en dedikert sjøfisker og artsjeger kan ønske seg. Spesielt en som liker seg på dypet. Morsomst av alt er at det gjort utrolig lite pionerarbeid med sportslig redskap her. Line- og trålfangster, primært gjort av privatpersoner og i utdanningsøyemed, tyder derimot på at her bør det fiskes mye mer fra båt. Stor blålange, lysing, spisskate, havmus, skolest, stor vassild- og kolmule, sølvtorsk, laksesild og lysprikkfisk er bare noe av det fast og bevegelig redskap har fanget i Osterfjordens dype renner. At yrkesfisket i fjorden også er helt minimalt, kanskje til og med fraværende, gjør plassen enda mer interessant. En vet faktisk ikke med sikkerhet hva som kan lure der nede i dypet.
Osterfjorden er lang, dyp og spennende.
Selv har jeg fisket i Osterfjorden i over 20 år, men helt klart mest fra land. I barndommen gikk det mest i slukfiske etter lyr, før sjøørreten fikk mer og mer oppmerksomhet. Innimellom ble det fisket flyndrer, gylter og annet småsnacks. Etter hvert bel det også mer og mer tyngre kystmeite, og diverse småhaier, lange, brosme og havmus ble mer eller mindre vanlige fangster. De siste årene har det også blitt noen turer med båt innover i fjorden, både etter piggskate i grunne sund, og etter håkjerring på dype sletter. Sistnevnte har jeg ennå til gode å stifte bekjentskap med, men jeg har sett bilde av et eksemplar på tre-fire meter tatt midt i terrasseutsikten min. Så de finnes. Kort fortalt er Osterfjorden spennende. Veldig spennende. Og når noe er spennende, er det som kjent bare en ting å gjøre: Ut og fisk!
Denne fritorsdagen var jeg lovet både sol og fine vindforhold, med innslag av litt regn innimellom. Vill tipping, med andre ord. As usual. Men, tippeprognosene var til å leve med, og mer trenger en ikke.
Planene var enkle, men målsetningene likevel nokså hårete. Jeg skulle begynne rolig etter glassvar på en ny plass jeg hadde sett med ut på sjøkartet, langt inne i Osterfjorden. Etter noen timer her inne skulle det satses etter skolest på dypet. Opplegget hadde ikke akkurat great success bokstavert over hele seg, men en bra båttur skulle det i alle fall bli. Og det er alltid kjekt å kunne bruke en sjelden fridag på sjøen.
Med base på Radøy ligger Antaresen ideelt til om jeg vil til havs, men om jeg vil fiske rett utenfor stuedøren er situasjonen litt annerledes. Det er tungvint å kjøre en god halvtime nordover fra Knarvik, laste i båten, og så ta sjøveien tilbake igjen til der en kom fra. Men slik er nå engang realitetene, og det er ikke så mye å gjøre med den saken. Å få båtplass i Knarvik er nemlig omtrent like enkelt som å innføre demokrati i Nord-Korea. Derfor måtte jeg tidlig opp denne torsdagen, for å få mest mulig ut av dagen.
Klokken 09.30 seg jeg inn på plassen jeg hadde funnet på sjøkartet. Et femminuttersstopp i Bognestraumen hadde gitt meg de ti agnmakrellene jeg trengte for dagen, og nå skulle altså glassvaren til pers. I motsetning til sine slektninger, piggvar og slettvar, er glassvaren så godt som uspiselig. Kjøttet smaker Grandiosaeske, og med sin ofte nesten gjennomsiktige kropp lever fisken opp til navnet sitt. En kjent, norsk sportsfiskepersonlighet uttalte også en gang at fisken fighter like bra som tre meter dasspapir. Det er jeg nokså enig i. Jevnt over er det lite tiltalende med denne fisken, bortsett fra det viktigste. Den er utrolig stilig. Og den er et rovdyr av dimensjoner, med en enorm kjeft. Derfor er den også moro å fiske etter.
Jeg har etter hvert fått en del glassvarer, men det er alltid moro å sjekke om nye plasser leverer. Og denne plassen skuffet ikke. Jeg rigget opp med en dobbel fastbom denne torsdagen. Den største kroken ble egnet med en lang makrellstrimmel, mens den minste ble utstyrt med en reke/makrell-combo. Fem minutter etter at jeg traff bunn var det fleks i staget, og opp kom en hvitting/makrell-doublet. Makrellen tok den minste kroken på vei opp. Ikke det jeg var på jakt etter akkurat, men det rolige driftet hadde da også nettopp begynt.
Dobbel fastbom med søkke og agn.
50 meter med driving senere nappet det igjen, og denne gangen kjentes det unektelig flat ut. Og flat var fisken som etter hvert kom til syne. Opp fra rundt 50 meters dyp kom targetart nummer en for dagen sigende. Glassvaren satt pent, og etter å ha blitt fotografert og veid til 820 gram, fikk den friheten tilbake. Slett ingen dårlig start, selv om vi ikke akkurat snakker om trofefisk.
Glassvaren lever opp til navnet sitt.Og den har noen utrolig fascinerende øyne.Ingen kjempefisk, med 820 gram er godkjent.
De neste to driftene førte med seg ytterligere litt fisk. Et par små brosmer, en liten lange, en knurr og en lusuer hadde seg alle et opphold i båten før de gikk på sjøen igjen. Med naturlig agn på krokene må en regne med en del bifangst, spesielt på dybder mellom 15 og 100 meter. Her er det mye rart som lever, og det blir fort en del arter i løpet av noen timer. Noe som i seg selv er moro, og en god måte å få ferske fiskere hektet på verdens beste hobby.
Lusuer blir det fort en del av inne i fjordene.
Ettersom den nye plassen hadde levert, gikk jeg etter hvert over til dagens andre, og langt vanskeligere plan. Her skulle det satses etter dypvannsfisken skolest, et prosjekt jeg hadde minimalt med tro på. Men uten snøret i sjøen får en som kjent ingenting, så det var bare å manne seg opp. Da jeg 20 minutter senere sendte et firekroks-paternoster med 6/0-kroker egnet med makrell nedover i dypet, lå fjorden nokså blank. Driften var på under en halv knop, og jeg traff bunn på 330 meters dyp. I følge en gammel linefisker som en eller annen har snakket med en eller annen gang, står skolesten 18 favner over bunn. Dette er trolig bare et tall som er plukket ut av et eller annet rævhål, men at skolesten liker seg litt over bunn medfører ofte riktighet. Dette gjelder også flere andre dypvannsarter, for eksempel blålange og uer. Derfor sveivet jeg inn 30 meter etter bunnkontakt, og gliste tappert til livet.
Det gikk kanskje ti minutter før det dunket i stangtuppen. Vel vitende om at jeg fisket høyt, steg pulsen en smule. Uer er det veldig lite av inne i fjordene våre, så denne ble raskt eliminert som mistenkt. I det tilslaget ble satt røk også skolesten ut av listen. Det svarte nemlig tungt i andre enden. På torskefiskvis.
Klok av skade tror jeg alltid på brosme til noe annet er bevist, men i mitt stille sinn håpet jeg på stor blålange. Og i det fisken brøt overflaten hadde jeg en liten stund troen på at det faktisk var drømmefisken som lå der og duppet. Men det var det ikke. Det var en vanlig lange som tydeligvis hadde tatt seg en svømmetur oppover i vannlagene. Fisken var brukbar altså, bevares, men de 10,2 kiloene den fikk ut av vekten hadde gjort seg alvorlig mye bedre på slektningen blålange.
Brukbar lange på 10,2 kilo, tatt 30 meter over bunn.
Jeg egnet om, og lot saligheten gå til bunns igjen. Nå hadde strøm og vind ført meg ut på 380 meter. På samme måte som ved forrige nedslepp sveivet jeg inn igjen 30 meter med snøre etter bunnstoppet, og på samme måte som ved forrige nedslepp nappet det etter noen minutter. Ny fin fleks, og nye tanker om stor blålange. Men neida. Nok en vanlig lange, på jakt i de frie vannmasser. Denne var også litt mindre, rundt åtte kilo.
Og en litt mindre artsfrend. Selvutløserbilder i vuggende båt er ellers bare sånn passelig enkelt.
Fisket var utvilsomt bra, og selv om jeg ikke fikk det jeg var på jakt etter, hadde jeg egentlig troen. Denne forsvant raskt da det ut av det blå kom et lavtrykk fra Helvete. Regn og vind slo inn fra vest, og jeg måtte søke ly inne i kahytten. Båten fikk en drift på flere knop, og søkke og takkel ble slept etter. I en halvtimes tid stod syndefloden på, mens jeg satt inne og spiste Bamsemums og kikket på stangen som fisket for seg selv der ute. Uten resultat, for øvrig.
Fiske utenfor stuedøren
Væromslag, ja. Fra fint fiskevêr til syndeflod på no time.
Etter hvert gav regnet seg, men vinden var fremdeles såpass frisk at å fiske på dypet uten dregg var nytteløst. Dermed ble det en tidlig ettermiddag, uten at det gjorde så veldig mye. Det ble en fairly suksessfull dag på fjorden, med de første av det jeg ser for meg kommer til å bli mange timer på dypet med takkelet et godt stykke over bunn. For ordens del ble det tatt en liten blålange på omtrent akkurat samme plass allerede dagen etter, noe som selvsagt bare gir mer vann på møllen. Nå satser vi alt på en fin høst og vinter.
Nå nærmer vi oss sesongslutt for det brede fluefiske – men som Lars Lenth skriver er det ingen grunn til å legge bort fluestanga helt enda! Fluefiske om høsten er for mange en høytid! I den forbindelse følger vi altså opp med et utvalg fluer som marka-traver Jon-Erlend Sundnes sverger til nå på høsten.
Vi starter torsdag morgen med en flott edit fra Trond Kjærstad. For de av oss som er glad i gylne ørreter, gjør ikke denne videoen det enklere å møte vinterns lange slør.
Fluefiske om høsten preges av kortvarige klekkinger, rusk og rask på vannet, lettskremt fisk, ørsmå fluer, lange fortommer, diger fisk på overraskende steder, møkkavær og snørr i nesa.
Du fisker stort sett alene. For av en aller annen grunn er det få fluefiskere som fisker om høsten. Hvorvidt det skyldes at folk er uvitende, eller at de er mette etter en lang sesong, vet jeg ikke, men faktum er at jeg ofte opplever sesongens beste tørrfluefiske i september – når jeg har elva eller vannet helt for meg selv.
Fluefiske om høsten
Men fisket er marginalt, det er mye som skal klaffe, og det kan være i overkant vanskelig.
Man må foreta noen viktige justeringer, bytte fra sommerfiskestil til høstfiskestil. For det er lett å skremme fisken om høsten. Før jeg aner ordet av det, begynner jeg å gå som en nittiåring med brokk, og tilbringer veldig mye tid på knærne for å holde silhuetten lav. Jeg tør ikke vade så nærme fisken som jeg gjorde tidligere på sommeren.
Er det mulig, unngår jeg å vade i det hele tatt. Dette innebærer lengre kast og sideveis kast – for ikke å skremme fisken med snøret. På grunn av de bitte små mygg- og døgnflueimitasjonene blir det ofte 7x i stedet for 6x.
Elvefiske
Vannstanden er ofte lav om høsten, elva renner sakte og er krystallklar. Det er lettere å få øye på fisk i vannet, men det er også lettere for fisken å se deg. Ørretene virker ekstra forsiktige.
De fleste norske elver er fredet fra midten av september, og fisket er ofte best jo nærmere fredningsdatoen man kommer. Grunnen til dette er andregenerasjonsklekkinger av døgnfluene Baetis Rhodani og Ephemerella ignita (str 16-18), og tunge klekkinger av den bitte lille baetidaen Centroptilum lutheolum (str 20).
Klekkinger
På regntunge, kalde dager kommer klekkingene som regel i gang sent på dagen, rundt klokka tre, mens på dager med sol er det vanligere med mer sparsommelige klekkinger som kan vare fra morgen til kveld. Det siste er ofte å foretrekke, for når det regner og elveoverflaten er dekket av døgnfluer i størrelse 20, er det ingen opplagt grunn til at fisken skal velge akkurat din flue, og det er fort gjort å rive av seg alt håret.
Når det ikke klekker døgnfluer, kan de som vil, blindfiske med maur eller stankelbein – eller så kan man la være. Fisk som vaker av og til uten at det klekker noe særlig, tar som regel hva som helst, bare det presenteres riktig.
Streamfiske
En annen type høstfiske i elv som er populært i visse kretser, er streamerfiske etter aggressive gytevandrere med Wolly Bugger, Zonker eller Matuka. Dette kan være uhyre effektivt, nesten så effektivt at det burde vært forbudt.
Fiske på stille vann
Her er det ingen fredningstid, så man kan holde på helt til isen kommer og ødelegger festen. På stille vann er det helt andre insekter som gjelder. Døgnfluene er ikke viktige. Landinsekter som biller, maur, veps, stankelbein og teger lokker fisken opp til overflaten, men den desidert viktigste vakgiveren er ulike diptera-arter – fjærmygg og liknende.
Fisken går ofte tettere på land enn om sommeren, og virker mer vakvillig, mer opportunistisk. Du må bevege deg som en cherokee-indianer langs bredden. Selv om fjærmyggklekkingene kan være intense, trenger man som regel ikke store sverminger eller klekkinger for å finne vakende fisk i vann på høsten. Men vakperiodene er kortere. Midt på dagen er som regel best.
Klekkinger om høsten varer som regel kort. Altfor kort.
Mens en sommerklekking kan pågå i flere timer, hele dagen, og bli avløst av andre typer insekter, varer en klekking om høsten ofte ikke mer enn en time eller to. Det betyr at det er klin dødt fram til klokka tre, full fres fra tre til fem, og klinisk dødt resten av kvelden. Da sier det seg selv at man må utnytte tiden.
Hvis jeg innstiller meg på forhånd på at fisketiden er begrenset – og har ganske bra fiske den lille tiden klekkingen står på – så er høstfiske både behagelig og spennende. Man har tid til å snakke sammen om viktige ting, spise fårikål og drikke brus, og de stutte klekkingene gjør fisket intenst.
Men hvis jeg gjør dårlige valg og fisker dårlig den timen klekkingen pågår, så er høstfiske bare dypt irriterende. Så vær forberedt på lange perioder uten at noe skjer. Men når tørrfluefiske om høsten først slår til, er det lite eller ingenting som kan måle seg. Fisket er bedre enn noen gang, og du har hele elva eller vannet for deg selv.
