More
    Home Blog Page 237

    Bonefish Florida – En riktig utmaning

    Bonefish Florida
    Mitt livs førsta Bonefish! Definitivt inte min sista...

    Bildegalleri Bonefish Florida

    Høsten 2012 spenderade jag mest i utlandet, USA nærmare bestæmt.

    Detta landet har næstan før mycket fiske att vælja bland så att man næstan blir tokig. Mycket av tiden i USA spenderade jag i Miami, FL.  Efter att ha fiskat många speciella arter runt om i detta land var det dags før en riktig utmaning; Ett par dagar ute på ”flatsen” i Biscayne Bay. Bonefish Florida.

    Jag har många gånger læst om detta fisket, om den outrøttliga bonefishen, olika flugmønster som lockar permiten osv. Jag har många gånger tænkt: ”vad ær det som ær så speciellt med denna lilla fisken?”. Men detta fisket måste ju prøvas, som allt annat. Vi fick tag i en guide som skulle vara något før sig sjælv (positivt menat!), han vælkomnade oss med øppna armar en tidig morgon vid den lilla hamnen. Medans vi kørde ut från kanalen hade både jag och Atle våran egna lilla bild av detta fisket; Kasta ut agnet dær man ser en fisk, så får man hugg.

    Men vår enkla bild skulle snart gå i tusen bitar. Guiden Jorge stannar båten mitt på en ”flats”, det ær helt spegelblankt och vi ser fenor av olika fiskar øverallt, detta blir ju hur enkelt som helst!

    Les også: Andre artikler om Tropisk fiske

    Se også: Utenlandske fiskereiser

     

    Men vår guide børjar førklara hur detta fisket går till:

    Ni måste se fisken sjælva, rækna ut vart den ær på væg, om den æter och få ut agnet precis framfør næsan utan att skræmma den. Jag visar er vart vi ska fiska, men kan ni inte kasta ordentligt får ni skylla er sjælva!” Sæger han och børjar staka båten runt i viken.

    Genast førstår jag att jag har haft en vældigt skev bild av detta fisket.

    Men så dyker det upp ett litet stimm av Bonefish, jag blir helt tokig och førsøker få till ett bra kast, men missar stimmet med en meter.. Bonefishen vænder inte ens en blick mot mitt bete.

    Ett par timmar går och vi blir faktiskt bættre och bættre på det hær med prick-kastning. Men vi mærker fort att det ær inte bara kasten och precitionen som det hænger på, fisken ær ju inte lite kræsen?!

    Jag børjar ge upp detta med att kroka en Bonefish, men så visslar guiden till och vi ser en stim med hetsætande bonefish, bara några meter från båten! Jag reagerar blixtsnabbt och får lagt betet rætt på matstigen till stimmet. Linan tickar ut, en bonefish har tagit betet! Jag væntar lite till och så drar jag øver bygeln och højer spøet, fisken i linændan blir totalt vansinnig och rætt ut sagt sticker! Æven om bromsen ær hårt åtdragen ær denna fisken helt ostoppbar, det ær ju helt sansløst! Jag står och skrattar av glædje, men skrattet blir kortvarigt då fisken tværvænder mot mig i samma hastighet och jag kan lova att jag har aldrig vevat så fort i hela mitt liv!

    Efter en brutal fight med den relativt ”lilla” krabaten kan jag landa mitt livs førsta Bonefish. Nær jag får den i mina hænder ser jag också hur vacker den ær! Det hær ær ju helt enkelt en helt fantastisk fisk!

    Bonefish Florida
    Mitt livs førsta Bonefish! Definitivt inte min sista… – Bonefish Florida

    Våra æventyr på ”flatsen” fortsætter och ibland blir vi lite høga på våra hæstar och kastar på en och anna Permit som simmar førbi; Men detta ær helt hoppløst, den dær fisken vet verkligen hur man jævlas!

    Bonefish Florida

    Fisket på flatsen ær en riktig utmaning, oavsett om du kør med fluspø eller haspelspø, allt handlar bara om:

    • Hitta fisken.
    • Extrem precision i kasten.
    • Supersnabb reaktionsførmåga.
    • Felfria/plask-løsa kast.
    • Se hur fisken rør på sig, vart ska den? Æter den? Osv..

    Det ær inte bara Bonefish och permit som går och lurar på flatsen; Olika hajarter, jacks osv ær lika kræsna och kræver alla ovanstående punkter før att låta sig luras!

    Om du vill ha en riktig utmaning och befinner dig i ett område dær det finns ”flats”, Testa detta!

     

    Om du ær på semester i Miami området rekommenderar jag starkt att boka in iallafall en dag med den helt suveræna guiden.

    Bonefish Florida.

    Capt. Jorge. L. Valverde, Low Places Guide service, www.lowplacesguideservice.com

    Emma B.

    Tropiske fiskedestinasjoner

    [maplist categories=»308″ showdirections=»false» hidecategoriesonitems=»true» simplesearch=»true» hidefilter=»true» locationsperpage=»5″]

    Fiskeriministerens oppdrettsanlegg med ulovlig høy andel lakselus.

    Mattilsynet fant nedslående resultater i en kontroll om lakselus den 30.august melder TV2. I en av merdene til Fiskeriministerens selskap Sinkaberg-Hansen var det over 10 ganger lovlig konsentrasjon av lakselus.

    Se rapporten om lakselus i sin helhet nederst.

    – Vi vurderer situasjonen som alvorlig, og har derfor varslet vedtak om tiltak, sa John B. Falch, distriktssjef i Mattilsynet til TV2.no.

    For å unngå bøter må selskapet redusere antall lakselus til under 0,5  pr. fisk innen tirsdag 10.september. Ellers følger dagbøter på 73.100 kr.

    Lusetettheten er høyest i nord i Nord-Norge, sier distriktssjef Falch. Tidligere var vestlandet verstingen.

    Mattilsynet pålegger selskapene om å holde merdene helt tomme for fisk i februar og mars.

    I begynnelsen av mai av går smolten ut i sjøen, og tilsynet håper at smolten da skal gå fri for luseangrep igjennom labyrinten av laksemærer.

    Det er villaksens helsetilstand som nå får Mattilsynet til å reagere svært hardt.

    [divider]

     

    Her er rapporten om lakselus i sin helhet;

    Lakselus
    Side1
    Tilsynsrapport_Mattilsynet-Sinkaberg-hansen-2
    Side 2
    Tilsynsrapport_Mattilsynet-Sinkaberg-hansen-3
    Side 3
    Tilsynsrapport_Mattilsynet-Sinkaberg-hansen-4
    Side 4

    Fakta om lakselus.

    Kilde: Wikipeda

    Lakselus
    Lakselus

    Lakselus er en art i gruppen hoppekreps. Den lever som marin parasitt på laksefisker. Den lever av slimet, huden og blodet til fisken.

    Hodebryststykket er bredt og skjoldformet, og brukes som sugekopp. Bakkroppen er smalere, og hos hunnen fylt med egg. Hunnens bakkropp har også to lange eggsekker. Lakselusa bruker føttene til å flytte seg rundt på verten eller svømme mellom verter.

    Livssyklusen består av ti stadier, med skallskifte imellom. I det frittsvømmende nauplius-stadiet har den en lengde på 0,54 til 0,85 mm. I copepodit-stadiet er den ca. 0,7 mm lang og angriper fisken. I chalimus-stadiet er den 1,2 til 2,8 mm lang.

    Den suger næring av fisken og vokser til 5 mm lengde for hannene og 10 mm for hunnene. Hver generasjon tar ca. 6 uker ved en temperatur på 10–12 °C

    Det har blitt forsket på arten i forbindelse med problemene den skaper i akvakulturen, men man vet lite om dens liv i naturen. Det har blitt vist at lakselus-infeksjoner i oppdrettsanlegg kan utløse epizootier hos ville fisk. Lakselus liker ikke ferskvann og holder seg under ferskvannslaget som vårflommen skaper i fjordene. Laksesmolt som svømmer i dette laget, er derfor beskyttet mot infeksjon.

    Til bekjempelse av lakselus i oppdrettsanlegg brukes kjemikalier i stor grad, f.eks. midler som skal hemme syntesen av kitin hos lusa og dermed stoppe skallskiftet. Medisinen blandes i fôret eller i vannet som fisken går i. Et petroleumsekstrakt av krysantemum er ett av de stoffene som brukes.

     

    Tre mill. sportsfiskere ber om lukka anlegg

    Sportsfiskerorganisasjonen European Anglers Alliance (EAA) ber Norge sette fart på arbeidet med lukka oppdrettsanlegg av hensyn til villaksen. Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell advarer samtidig mot Høyres løfte om å flytte villaksen over til Fiskeri- og Kystdepartementet.

    Dette skriver Norges Jeger- og Fiskerforening på sine nettsider.

    The European Anglers Alliance (EAA), en paraplyorganisasjon med 3 millioner medlemmer i 15 medlemsorganisasjoner fra 13 nasjoner, holdt sin 18. generalforsamling i Bergen 31. august. EAA diskuterte de negative effektene av oppdrett av laks i åpne merder i sjø. I den anledning vedtok de en resolusjon med følgende tekst:

    «Tilstanden til villaksbestander i regioner med betydelig lakseoppdrett er sterkt påvirket som følge av lakseluspåslag og rømt oppdrettslaks. Så langt har fokus vært på utfisking av rømt oppdrettslaks i elvene og bruk av medikamentell, kjemiske og biologiske metoder for å fjerne lakselus i oppdrettsanleggene. Disse tiltakene har dessverre ikke løst problemet. Fokus må endres mot preventive løsninger som benytter flytende eller landbaserte lukka anlegg som skaper en effektiv barriere mellom oppdrettsfisken og miljøet utenfor.»

    Fordeler med lukka anlegg

    EAA lister opp flere fordeler med lukka anlegg:

    • Ved å hente vann fra under det nivået lakselusa finnes (under ca 25 meter), beskyttes oppdrettsfisken mot lakselus og oppdrettsindustrien mot kostnader de har ved lakselusbekjempelse i eksisterende løsninger.
    • Lukka enheter vil ikke være avhengig av passiv vannutskifting (hav- og fjordstrømmer), og kan derfor lokaliseres I mindre eksponerte lokaliteter, slik at fare for havari reduseres vesentlig.
    • Spillfor og avføring kan samles opp. Derved reduseres risikoen for lokal forurensing. Uten behov for lakselusbehandling vil heller ikke utslipp av lakselusmidler være noen utfordring.
    Lakselus. Foto: John Øystein Berg
    Lakselus. Foto: John Øystein Berg

    I utsatte områder er lakselus en akutt dødelighetsfaktor for utvandrende villfisk-smolt. En økt overgang til lukka anlegg vil derfor føre til ei betydelig forbedring ved å holde anleggene frie for lakselus. Lukka anlegg vil også medføre ei stor miljømessig forbedring for sjøørret. Studier viser at sjøørret er spesielt sårbar med hensyn til lakseluspåslag.

     

    Krever myndighetspress
    EAA er sikre på at industrien kan utvikle økonomisk og miljømessig bærekraftige lukka oppdrettsløsninger. Samtidig fastslår sportsfiskerorganisasjonen at dette krever at myndighetene motiverer oppdretterne til å velge mer miljøvennlig teknologi ved å stille strengere krav til tekniske løsninger enn i dag:

    «EAA krever at all oppdrett av laks bør skje i lukka systemer. EAA ber myndighetene i land med oppdrettsvirksomhet om å etterstrebe ei rask utvikling mot mer miljømessig bærekraftige løsninger for å redusere oppdrettsindustriens negative effekter på vill laksefisk. EAA ber de som utformer politikken på området om å benytte «føre-var»- og «forurenser betaler»-prinsippet for å kreve og legge til rette for en overgang til mer miljømessig bærekraftige lukka løsninger. Slike løsninger vil være fordelaktig for miljøet og i særdeleshet for de ville laksefiskene. Ei slik endring vil hjelpe oppdrettsindustrien mot mer langsiktig bærekraftig oppdrett og derigjennom framtidig vekst for industrien», heter det i resolusjonen.

     

    Høyre vil gi villaksen til Fiskeridepartementet
    Men det spørs om EAA får norske myndigheter med på laget, særlig hvis det kommende valget gir skifte til borgerlig regjering: Høyre har allerede varsla at de vil vingeklippe miljø- og villaksinteressene ved å overføre forvaltningsmyndigheta av villaksen fra Miljøverndepartementet til det næringsmotiverte Fiskeri- og Kystdepartementet. Høyre-leder og mulig kommende statsminister Erna Solberg uttaler at «Jeg kaller laksen Norges Ikea. Oppdrett er en fantastisk næring» i Høyres pamflett om sjømatnæringa. I pamfletten varsler Høyre endringer i den offentlige forvaltninga:

    – Det er viktig for næringslivet at den offentlige forvaltningen legger godt til rette for den virksomhet som skal drives, og Høyre mener fiskere og oppdrettere skal møte en forvaltning som er mer serviceinnstilt enn det som er tilfelle i dag.(…) Høyre vil samle forvaltningsansvaret for alle villfiskbestander, også villaksen, i Fiskeri-­] og kystdepartmentet. Dette fordi vi mener Fiskeri- og kystdepartementet har den nødvendige erfaring og de beste forutsetninger for oppgaven.

     

    – Gir villaksen redusert beskyttelse
    Dette er ei endring som miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) advarer mot:

    – Høyres forslag om å frata Miljøverndepartementet ansvaret for villaksen vil gi redusert beskyttelse av villaksen. Partiets prioriteringer kommer tydelig fram når de samtidig vil flerdoble produksjonen i oppdrettsnæringa. Det er nettopp oppdrettsnæringa som står for de to store ustabiliserte truslene mot norsk villaks: lakselus og rømming. Jeg frykter at flere villaksstammer vil gå tapt som en følge av disse forslagene, advarer Solhjell.

     

    Rømlinger påvirker villaksen
    Samtidig har forskere fra Havforskningsinstituttet for første gang klart å tallfeste i hvor stor grad oppdrettslaks over tid har kryssa seg med villaks i norske elver. Dette gir grunnlag for å revurdere tilstanden når det gjelder påvirkningen rømt oppdrettslaks har på villaksen i elvene. Rømt fisk er sett på som ett av de alvorligste miljøproblemene i oppdrettsnæringa.

    – Metodiske begrensninger har medført usikkerhet om hvor stort omfanget av problemet er. Nå har vi imidlertid greid å utvikle kraftigere verktøy som gjør det mulig å måle den prosentvise innkryssinga, sier forsker Kevin Glover.

    For å komme fram til svaret har forskerne undersøkt 20 elver langs hele norskekysten. Også ved tidligere undersøkelser er det funnet genetiske endringer hos villaksen i disse elvene. Da ble det sannsynliggjort at innkryssing fra rømt oppdrettsfisk var årsaken til endringene. Nå kan altså forskerne bekrefte at det er rømt oppdrettslaks som er årsaken.

    – De nye resultatene viser betydelige forandringer i fem av de tjue undersøkte bestandene. De største endringene fant vi i Loneelva, Vosso og Opo, der innkryssinga varierer fra 31 til 47 %, sier Glover til Havforskningsinstituttets nettsider.

    Horngjel på dupp

    Horngjel på dupp
    Horngjel på dupp

     

     

    Et artig fiske du bør prøve, er horngjel på dupp. Vanligvis fisker jeg mest med dupp i ferskvann, men av og til kan det være en lur måte å presentere agn på fiskearter som går pelagisk også i saltvann. Vår lille «sverdfisk» horngjelen er en av disse artene det kan være lurt og bruke dupp på.

    Horngjelen svømmer oftest helt nær overflaten, derfor er agn som ligger like under duppen, cirka 0,5-2 meter perfekt presentert for denne arten. Hvis den lange «nebbsilda» er i nærheten vil den raskt finne agnet og angripe det.

    Horngjelen er her i de «varme» månedene i året. Den liker seg helst yttaskjærs, det vil si fra land på de ytterste odder og holmer, og et stykke ut i havet. Jeg har funnet ut at de aller mest liker å oppholde seg på område hvor tidevannsstrømmen er som sterkest. I tillegg til odder er også grunner og undervannsskjær typiske plasser hvor du finner horngjelen.

    Skal du fiske fra land vil det da være best og finne seg en plass på en odde hvor du ser havet rett ut, eller om du er i båt, ankrer opp rett ved en grunne ut i havet. På denne turen fant jeg en plass på spissen av en holme, i tillegg er det en rekke små grunner som har topper bare 5-7 meter under overflaten. Sjekk denne kartlinken så ser du hvor jeg lå med båten denne dagen: http://kart.gulesider.no/m/nEres

    Så snart jeg var på plass, og satt el-motoren (med gps) på standbye, begynte jeg og fore litt med små biter av makrell. Det og hive ut noen små agnbiter som driver med strømmen gjør at horngjelen samler seg i nærheten av båten. Så er det bare og «lempe» ut en stang eller to med dupp og krok, med en makrellbit som agn. Husk å fortsette den ekstra foringen med små agnbiter underveis mens du fisker også.

    Det tok ikke lange tiden før det var napp, og i motsetning til når andre fisk tar agnet og drar duppen under, begynte duppen nå og «fyke» fra side til side i et voldsomt tempo. Snakk om action, i vilt fart tok duppen først til den ene, og så full fart til den andre siden, så kom plutselig en hale og et spyd opp av vannet, den var kroket! En kan trygt si at den lever opp til navnet «vår lille sverdfisk».

    Horngjel på dupp
    Horngjel på dupp

    Horngjelen er også sprek i forhold til størrelsen, men det holder lenge med vanlig sjøørret, eller ørret utstyr. De blir jo tross alt sjelden over en kilo tunge. Pass på å ha løs brems og en fortom av fluorocarbon (0,30mm) som tåler slitasjen fra alle tennene i nebbet.

    Ta turen ut i september, de flest horngjelene er langt større nå en når de kom hit i april/mai. Det er heller ikke feil og ta de med hjem til middag. Horngjelene er god mat og minner om makrell på smak, men er ikke fult så feite i kjøttet. Ikke la de grønne benene i fisken skremme deg. Danskene elsker denne fisken også som mat, sammen med en annen «grønn en» (tuborg/carlsberg) ved siden.

    Asgeir

    Se flere artikler med Asgeir Alvestad på bloggen hans

    Fiskehjelpen – Gjøvik

    Tidligere i sommer var vi på farten med Fiskehjelpen (Fiskehjelpen Asker og Fiskehjelpen Arendal) – nå var det tid for Gjøviktraktene!

    Kim Solberg i Jakt og FriluftGjøvik, tok med seg Rasmus Lillevelland på tur. En ung herremann på 23 år i fra Sørumsand.

    Rasmus fortalte at han sleit med å få fisk i ferskvann og tok kontakt når vi tidligere i år utlyste muligheten for å bli med en lokal fiskeekspert på fisketur, samt at man fikk en gratis oppgradering av fiskeutstyret!

    Fiskehjelpen - utstyret fra Jakt & Friluft
    Nytt fiskeutstyr i fra Jakt & Friluft var ikke å forakte

     

    Kim og Rasmus gikk igjennom slukfiske, spinnfiske og enkelt meitefiske. Med dette jaktet de på arter som abbor, ørret og gjedde.

    Rasmus Lillevelland i aksjon
    Rasmus Lillevelland i aksjon

     

    Kim: Hva synes du om Fiskehjelpen, og kunne du anbefalt den til andre?
    Rasmus: Kan absolutt anbefale det til andre, veldig lærerikt og ikke minst et veldig godt tiltak, som ingen andre har gjort før J&F

    Kim: Føler du at du har fått noe ut av dagen og lært noe om fiske?
    Rasmus: Ja, jeg har lært masse i dag, alt fra forskjellige fiske-knuter og ikke minst en ny fiske-metode som var helt ny for meg, «jigg» fiske.
    Og alle de spørsmålene jeg hadde generelt om fiske, har jeg fått svar på. Alt det som er basic innenfor dette området, har jeg blitt veldig mye klokere på.
    Jeg syntes du har gjort en veldig god jobb og tilpasset deg mine ønsker og ikke minst svart på de spørsmålene jeg hadde. Svarene du har gitt meg, har vært lette å forstå.

    Tusen takk for veldig god hjelp!

     

    Nominer dine favoritter til Gullkroken 2013

    Da er årets Gullkroken underveis, og vi har nå åpnet for tips / nominasjoner fra publikum.

    På samme måte som i fjor, oppfordres DU til å komme med dine tips / nominasjoner som juryen tar med seg videre.

    Det er juryen som basert på sitt arbeid, og publikums innspill, som kårer vinneren i alle kategorier med unntak av folkets pris «Årets ildsjel«. Den avgjøres i sin helhet av publikum før arrangementet ved avstemming.

    Årets ildsjel

    Publikum oppfordres til å nominere en person de mener har utgjort en forskjell i sportsfiske enten lokalt eller nasjonalt det siste året. (Fra Nov 2012 – dd).

    Send inn ditt tips her: Årets ildsjel

    Medio septemer stenger vi for nye kandidater og setter opp en stemmefunksjon for de som har fått aller flest innspill / begrunnelser fra publikum. (I fjor var dette 5 stykker).

    Kategorier Gullkroken 2013

    De andre kategoriene som inngår i årets Gullkrok er;

    [starlist]

    • Årets klubb/forening
    • Årets saltvannsfisker
    • Årets ferskvannsfisker
    • Årets fluefisker
    • Årets arts/specimenfisker
    • Årets skribent
    • Årets film/klipp

    [/starlist]

    Send inn dine tips/nominasjoner her.

     

    Se også: Video fra Gullkroken 2012

    Se også : Teaser Gullkroken 2013

     

     

    Høstfiske etter abbor.

    Høsten er vakker
    Høsten er vakker

    Høstfiske etter abbor

    Høsten kommer snikende, og for meg er det en tid hvor mye av tiden blir brukt på abbor.  Abborene begynner å komme i bra kondisjon etter sommeren, og drømmen om den virkelige kjempen kan gå i oppfyllelse. Vi snakker høstfiske etter abbor. Metodene man kan bruke er mange, men det viktigste på høsten er og sette ned tempoet. Fiske med softbaits\jigger er en av de aller beste metodene på høsten. Den største fordelen med jiggfisket er at man kan avsøke store områder på relativt kort tid. Man får også dannet seg et bilde av hvordan bunnforhold og dybder det er i vannet man fisker. Selv bruker jeg ytterst sjelden jigger under 10 cm, selv små abbor har ingen problemer med den størrelsen. Hvis fisket er virkelig tregt kan en mindre jigg gjøre en forskjell.  Fargevalget blir påvirket av hvordan vannkvaliteten er. Er det klart vann bruker jeg hovedsaklig på naturtro farger, men når det er møkkete\uklart vann blir det som regel sterke farger i enden av snøret. Det er absolutt ikke hver gang det funker på den måten så eksperimenter gjerne med flere forskjellige farger. Sist men ikke minst på temaet jigg er montering. Shads og curly tails er vel de to vanligste, så tar for meg de to. På en shad skal kroken være lang\stor nok til å komme ut av shaden ca. der ryggfinnen ville vært på en vanlig fisk. Med en curly tail skal kroken komme ut rett før den flate halen. De fleste gode sportsfiskeforretninger vil ha et utvalg av jigghoder å velge i. Spør i butikken om tips får å velge de rette softbaits\jigger, de har ofte tips om gode abborplasser også.

     

    Høstfiske etter abbor
    Høstfiske etter abbor

    Når man har funnet et sted som jevnlig leverer fisk, kan det være en god ide og bunnmeite etter abboren. På trege dager kan det være en suveren metode. Et oppsett med søkket glidene på sena, så en gummikule som beskytter knuten swivelen er festet med. Deretter en fortom på 30-40 cm med en krok i størrelse 2 til 6 avhengig av agnet man bruker. Favoritt agnene er store meitemark og vanlige kokte reker i fra den lokale matbutikken. Man må kanskje vente en stund på nappet, men ofte vil abborene lukte seg frem til agnet.

     

    Busker og trær er naturlige skjul for abboren
    Busker og trær er naturlige skjul for abboren

    Høsten er virkelig en flott tid og være ute ved vannet. For å ha det godt på fisketur på høsten er det viktig å være god og varm. Gode klær og en termos med noe varmt å drikke er gull verdt på kjølige høstdager. Skitt fiske!!

    Se video: Fisketips #9 – Abborfiske med spinner og sluk – Fiske abbor

    Les også: Abborfiske med barn

    Les også: Kunstagn til abbor

    Se andre artikler med abbor

    WAYPOINTS – Ny fluefiskevideo

    Fått lite fisk i sommer? Sugen på puls, snelleporno og episke lydspor? Da bør du sjekke denne snutten.

    Waypoints blir lansert på DVD og på visninger verden rundt 8.november

    Sjørøyefiske på 70 Nord

    Det norske fluestangkonseptet Freeflex, utviklet av Arctic Silver Innovation, begynner å bli konkretisert. Indigogo-kampanjen tidligere i år var en suksess og nå har de da levert noen perks til enkelte bidragsytere, som sjørøyefiske i Norges nordre deler.

    I disse snuttene viser de også en side vi sjelden ser i fiskeporno-bransjen. Mat, bålkos og spising av fangst. /Applaus.

    Var det ikke derfor vi  begynte med denne sporten?

    Sjørøyefiske på 70 Nord

    Havfiske ved Frøya – Dyphavspionerene i NKML på nye eventyr

    Bjørn med lange på 17 pluss - Foto Irvin Kilde

    Bildegalleri – Havfiske ved Frøya – Dyphavspionerene i NKML på nye eventyr

     

    Vi i Nidaros kystmeitelag er ikke de som legger oss ned og dør når vi blanker. Vi kjører ofte high-stakes satsinger, vel vitende om at fallhøyden er stor. Vi regner med dette er noe av grunnen til at sportsfiskeskipper Frederic Kullin ringer NKML når almanakken hans viser «pionersatsing» med to streker under. Når sant skal sies resulterer slike satsinger sjelden i enten FULL KLAFF eller TOTAL FIASKO – det ender som regel opp et sted midt i mellom. Dette er historien om fire dager i ufiska havområder utafor Frøya.

    Med sin beliggenhet helt ytterst i havgapet med hundrevis av øyer og skjær er Frøya Midt-Norges havfiskemekka.

    Forventningene til havfiske ved Frøya før turen var faktisk ikke så store. Med en god skipper og et område med potensial i andre potens borger det selvsagt for småfrekke opplevelser. Men, nå hadde vi roen. Vi skulle tråle upløyd mark og presset var så å si fraværende. Mye jobbing, båtkjøp, flytting og disputas gjorde også sitt til at forberedelsene til tur var langt fra optimale. De fleste av oss hadde ikke ofra turen en tanke før avreisedagen. Dette var en ny opplevelse for oss, og i grunn ganske behagelig. Vi dodga lett ukesvis med forventinger og nervøs yr.no-sjekking, og møtte turen med påtatt laid-back-attityd. Like etter kl. 18 søndags kveld var både sjåfør Sverre, Bjørn, Irvin og Adam pluss bagasje lasta inn i den spreke doktorbilen. Selv med full bil så var matutvalget vi hadde pakka med oss noe begrenset. Én kasse øl, en Capt. Morgan, to sjampis, en slant whisky og ett brød. Med en gammel batteridrevet kasettspiller fra SMS sin mørke russetid, med alt du kan tenke deg av svenske jätte-hits, bar det utover til Titran.

    Titran: Med sin beliggenhet helt ytterst i havgapet med hundrevis av øyer og skjær er Frøya Midt-Norges havfiskemekka. Skjærgården skaper et nettverk av strømsterke sandkanaler og bølgeeksponert tareskog, med fiskebankene rett på utsiden. Frøya utgjør en biologisk overgangsseksjon i norsk marin fauna: her er det med andre ord svært artsrikt. Mange sørlige arter har sin nordligste utbredelse her, tilsvarende for nordlige arter. Det er heller ikke tilfeldig at det jevnlig tikker inn specimen- og rekordfisker fra dette området: Lange, lyr, sei, lysing, piggskate, osv.


    View Larger Map

    vips gikk vi fra laid-back tilbake til vår vante rolle som overivrige nerds

    Frederic Kullin er skippern som etter egenhendig pionerarbeid har guida til desidert flest håkjerringer og svartskater. Nok sagt. Og selv om frøysvensken ikke har passert førti har allerede over ti år bak seg som fiskeskipper med base på Titran. Han spesialiserer seg på specimenturer og har en stor kontaktflate av dedikerte norske og skandinaviske sportsfiskere. Frederic er helproff.

    Ved ankomst var Frederic klar, og praten om de neste 4 dagene var i gang. Da begynte forventningene å fyke i taket igjen som vanlig, og vips gikk vi fra laid-back tilbake til vår vante rolle som overivrige nerds.  Arter som svartfisk, svartskate, 10+ uer og månefisk var vel de tankene gjengen hadde hodet når lyset ble slukket «søndags kveld».

    Island neste
    To timer seinere tøffa vi ut fra Titran. Agn hadde vi selvfølgelig ikke med oss, men dette ordna vi lett. I løpet av en halvtime var balja full av småsei og makrell. Vi var klare til jazz! Været var flott så turen bar ut mot plattformland. Med Draugen sjøl i sikte var det duket for litt av hvert.

    Havfiske ved Frøya
    Utstyret – Foto Irvin Kilde

    Utstyret

    Det har blitt standard på dypvannsfiske å bruke forholdsvis lange og lette meitestenger på 7 fot og med mulighet for søkkevekt opp mot 6-800 gram. Selv sverger jeg til 24 lbs Greys (nå Edge), mens Bjørn kjører fast med 20-30 lbs Daiwa Kensaki. Ellers funker det meste så lenge tuppen er myk nok til å detektere små napp. Av sneller går det i moderne togirs med plass til 7-800 meter 0,28 eller 0,32 multifilament. Lawson PLD 12-II er fin til dette bruket. Det samme er Daiwa Saltist LD 40 eller Avet LX. Bare være obs på å ikke sveive med for mye motstand på det tyngste giret, da ryker lager fort. Agn er stort sett makrell, eller det man får tak i av fisk. Reker er heller ikke feil til dypvannsfisk, for de som gidder dra med seg slikt på tur.

    Tretti nautiske mil seinere nærma vi oss det som var dagens forhåndsutpekte område. En korallbefengt undervannsfjellkjede på rundt 200 meter steg opp fra flatene på 400 meter+, og det beste av alt: ingen har fiska her før! Strømmen var moderat så vi tok først et par drift oppe på toppene, som for øvrig skreik uer og lange. Det tok ikke mer enn ett kvarters drift før vi fikk bekrefta teorien, på de krokene som ikke var fylt opp med uer satt det langer.

    Uer til lunsj - Foto Irvin Kilde
    Uer til lunsj – Foto Irvin Kilde

    Dessverre var begge artene av beskjeden størrelse, og ganske langt unna de vektene vi så for oss såpass langt til havs. Adam mangla uer på forhånd, så han kunne sikre seg et nytt kryss tidlig. På andre driftet overså uerne og langene en av småkrokene hans og bordet var dekka for den litt mer forsiktige vassilda. Adam kunne innkassere turens første nye art. Den ble sporenstreks kappa i to, festa på slepet og sendt ned igjen. Bjørn på sin side så sitt snitt til å hanke inn den etterlengtede vassilda han også, og skifta raskt til litt mindre opphengerkroker. Uerne hadde imidlertid skjønt dealen og overså ikke en eneste krok.

    På tre drift hadde vi halvfull bakk med uer og vi bestemte oss for å ankre opp nederst i kanten ut mot flata på drøye 400 m. Her var haifesten i gang, den ene mindre og mer irriterende enn den andre. Men langene var større her, og Sverre og Irvin hadde snart hver sin 10+ på dekk. Og mens Sverre og Irvin har langepers på over 20 har Bjørn dodga de store like ofte som månefisk. Med en pers på 10,4 kg var det åpenbart rom for kraftig forbedring. Nede på muddersletta svarer det tungt i andre enden, masse tyngde og lite bevegelse ga et snevert håp om skate, men etter hvert kom slag og rulling som kvelte alt håp om bruskfisk. Tredve meter fra båten dukker det opp en lang, hvit og oppblåst lange, og med sine 17,5 kg fikk persen et solid hopp.

    Bjørn med lange på 17 pluss - Foto Irvin Kilde
    Bjørn med lange på 17 pluss – Foto Irvin Kilde

    Etter 17 timers fiske hadde havbleike, vågehval, sol og skepparns uerbuffet gjort sitt til at mannskapet var mette både fysisk og psykisk, og vi bega oss på tilbaketuren.

    Den 3,5 time lange hjemturen skulle vise seg å bli en riktig jazzrunde og på ingen måte en tørr opplevelse. Vinden satte opp giret opptil flere hakk og de fire meter høye dønninger som ellers ikke hadde bydd på noe problem fikk nå topper av vinden som kom på tvers. Frederic skrudde ned autopiloten til 6 knop, og inne i kahytten holdt sms seg fast i Frederic og Irvin sto oppreist med et fokusert grønt blikk ut vinduet. Bjørn lå vannrett på benken og tenkte gode tanker, mens ex-fiskebåtmannskap Adam tok et godt grep rundt whiskyen. I land kom vi tilslutt, og alle var rimelig kjappe med å klatre i land på stabil jord når vi tilslutt nådde brygga.

    Dønningene som man aldri klarer å feste helt på film - Foto Sverre M Selbach
    Dønningene som man aldri klarer å feste helt på film – Foto Sverre M Selbach

    Skjellbrosmehodeaften

    Ny dag og muligens nye muligheter. Til vår store glede hadde været fra dagen før roet seg ned og vi kunne gyve løs på nok en dag. Vi skulle starte dagen med å teste litt etter lysing, men den var tydeligvis ikke på plass på de kjente plassene enda. I stedet ble det jazza opp en del av Trøndelags nasjonalfisk… Det betydde en ting – var på tide å flytte seg. Vi har ikke dratt til Frøya for å fiske hyys!

    Vi fortsatte utover på jakt etter skjellbrosma, en art kun Irvin hadde fra før. Frederic styrte skuta mot et område der Olex-en viste flat mudderbunn og 200 meter. Væpna med dobbeltslep og medium tro senka vi agna. Sverre som akkurat har lagt ut om sin tynne personlige uttelling ombord på Gotland, får napp på første nedslipp etter maks 3 minutters venting. Fisken svarer definitivt ikke tungt i andre enden og 20-30 punds Antaresen er ikke i nærheten av å knele – akkurat slik en artsfisker liker det.

    «ÆÆæææÆæ!!», utbryter SMS lettere ukontrollert nedi hjørnet sitt. «Hvaaaa, det er jo en skjellbrosme!». Fisken blir flekka opp på dekk, og Sverre kaster seg ned på rygg og omfavner fisken (som han raskt døper Stine) i en euforisk glede. Der blir han liggende å klemme og klappe på dyret i en drøy halvtime. Art nr. 104 for doktorn! Suksess etter tre minutters målretta skjellbrosmesatsing må jo være en uslåelig rekord.

    Trippel skjellbrosme - Foto Frederic Kullin
    Trippel skjellbrosme – Foto Frederic Kullin

    Resten av dagen er Sverre mer eller mindre ubrukelig. Jazzballett, svenske hits, Tuborg og ekstra mye tørr ironi preget resten av hans dag på skuta. Fullt(!) forståelig for oss som er rett over snittet sære idioter! Vi andre fikk ikke akkurat mindre troen på skjellbrosme nå, så vi fisket intenst videre, med konstant lett summing fra SMS i bakgrunnen, som stort sett omhandlet brut, reserve brut og utstoppa skjellbrosme på kontoret på Gløshaugen.

    Fisket fortsatte og gutta jazza inn den ene arten etter den andre, både kolmule og øyepål kom på dekk, men ingen skjellbrosmer. Når Bjørn fikk et nedslipp med uer, hågjel og tilslutt en pigghå i enden av slepet, var det på tide å skifte beite. Skjellbrosme hadde vi allikevel ikke gitt opp, og Frederic dro opp en ny jokerplass etter arten, men fortsatt var det kun andre arter enn target som fikk se dagens lys.

    Etter endeløs haling av rusk og rask fra dypet, steg noe annet opp i vannet i andre enden av staget til Bjørn. «Hjeeeeeelp, skjellbrosma, føøøkk få ann opp!!» Med Irvin klar med kleppen, lurte skepparen takkelet over båtripa og Bjørn kunne slippe jubelen løs. Art #99 var sikra og huttemeitu/himmel&hav/Kiiiim slutt å tull!! Frederic gjorde seg klar til et håndtrykk i avmålt gratulasjon, men her ble det Bjørneklem+, noe han fortsatte å dele ut til resten av mannskapet ombord.

    Bjørn slengte seg på SMS sitt bedagelige feriefiske og skjellbrosmepraten satt løst inni mellom slurkene av solvarm Tuborg. Det flagra rundt med mer eller mindre presise parodier på de fleste innen sportsfiskenorge, inkludert på mannskapet om bord. Ringreven Irvo hadde skjellbrosme fra før, men ønsket om en til var selvfølgelig på topp. Så han og Adam fortsatte den intense jakten videre. Etter en drøy halvtime kommer Irvo-smilet frem, «Æ tok ann!». Opp på dekk flekket han dagens tredje og siste skjellbrosme.

    Når kysten var klar stappa han vassilda i trusa og jumpa uti.

    Sikkert som Frøyabanken

    Dag nummer 3 på sjøen var kommet og i dag skulle vi et godt stykke vestover, i renna mellom Frøya og Frøyabanken. Håpet var blant annet skate og skepparn sjøl prata om muligheten for vassild. Bjørn var nå eneste mann som manglet vassild, og ettersom han nå var én art fra den magiske hundregrensa, startet han med å sende ned ei hekle på 280 meters dyp. Hågjelen og svarthåen var selvfølgelig tilstede også her, men plutselig kom det et litt mer ristenapp som gav mager motstand i staget. Rolig og jevnt ble den taua oppover, og omsider så lå det ei forskremt lita vassild og plaska i overflaten… Wooooooooooooo! Art #100!

    Bjørn sjangla rundt i lettere ruset på dekk og venta på at vågehvalflokken skulle ta en pause så han kunne ta det forhåndsanmeldte stupet fra mesanmasta. Akkurat i det han skal zippe ned one-piecen tryner han bakover på dørken og brekker nesten ryggen som en slu avledningsmanøver og unngåelsestaktikk. Bjørn kom imidlertid til hektene og klatra opp i masta og speida etter hval, tyvjo og andre ulumskheter. Når kysten var klar stappa han vassilda i trusa og jumpa uti.

    Sjelden har en vassild fått så mye oppmerksomhet - Foto Sverre M Selbach
    Sjelden har en vassild fått så mye oppmerksomhet – Foto Sverre M Selbach

    Delmål 1 for dagen var i boks, og Gotland tøffet videre til potensielle skateområder. Mannskap pluss skipper opp med hele agnfisk på slep i form av sei og makrell. Første stikk gikk til partysvensken. Rolige smånapp gikk over til bom-stopp-fullt-kjør i tilslaget. Det måtte være skate. Opp fra drøye 300m stiger omsider en stor spisskate opp mot overflaten. Flere armer griper tak i dyret og fangsten er sikra. Ny art igjen på Adam! Få fisker er så tøffe og elegante som det magiske stealth ray flyet av en skate. Adam jazzer i gang med en del raske svenske setninger, hvor vi i hvert fall får luket ut: «Jäg ska bada så fort ståndet har gått ner, jäg trenger en öl!».

    Festen ombord har så vidt roet seg, da plutselig SMS står med samme bøy i staget. Nok en spisskate på vei opp! Alt går strålende, inntil fisken ligger i båten og skal avkrokes. Agnet ligger i kjeften, men kroken sitter dessverre 10 cm til siden for munnen. Og selv om den i hvert tilfelle har gått etter agnet sier reglene altså at den da ikke teller. Fisken er marginalt over SMS sin pers fra 2006. Flott fisk, men en liten demper på gleden her altså.

    Skate or die

    Dag 4 og siste dag på fantastiske Frøya ble lagt til Frøyfjorden, hvor oppankring etter spisskate var planen. Dessuten er det tatt flere sixgill på garn i området, i tillegg til et par mora på stang. Dagen startet heller tynt med stort sett hågjel, brosme, lite strøm og skiftende vindforhold. Eneste godkjente brosme på turen sto Irvo for, en sak på 7,3 kg. Frederic er vel utvilsomt den i Norge som har guidet flest spisskater, men mangler likevel arten selv. Forsøkene sto det ikke på, men de stimene med hele makrell han sendte ned fikk han konstant i retur i form av en knute håhelvete.

    Etter mye vas, hågjel og brosme, begynner det forsiktig å nappe på staget til Bjørn. Nappene er små, og Irvin fastslår raskt at dette er arten. Spisskompetansen til Irvin slår til for fullt, for etter tilslag står stanga bomfast i bunn. Den oppfører seg som skate og begynner å ta line av snella. Vi begynner å ane at dette må være en spiss av den riktig store sorten. Fisken letter fra bunn og kommer sakte opp. Presset tilsier at denne er diger og Bjørn er i perlehumør. Etter en lang tids pumping kommer fisken til syne. Det er en stor hunnfisk. Den kommer allikevel opp baklengs. «Njoodu feeejlkroka shjø»
    Skuffelsen er stor, og vi skjønner nå hvorfor motstanden var såpass drøy. Heldigvis er den ikke over pers, men aldri kjekt med feilkroking på specimenfisk.

    Bjørn bender rocka - Foto Irvin Kilde
    Bjørn bender rocka – Foto Irvin Kilde

    Like etter release av denne fisken begynner det å tikke i snella til SMS. Han sveiver og sveiver og tilslutt møter han full tyngde nedi dypet igjen. Joda nok ei spisskate på vei opp! Sverre konstaterer at det er spisskate, men med to feilkroka fisk til nå på turen så holdt han gleden på et moderat nivå fortsatt. MEN denne kom opp den riktige veien, og kroken satt der den skulle. Sverre kunne slippe jubelen løs, persen fra 2006 var fittenforen. Nok et specimenindivid i båten og en veldig verdig avslutning på turen!

    Havfiske ved Frøya

     


    View Larger Map