Ole-Håkon får rekordgjedde – må ringe en kompis for å komme med større vekt!

Etter Sunnmøreturen 21. – 25. september ble det lite fiske på en stund. Først brukte jeg tiden på å være på jobb og med familien, og ikke minst rydde fiskeutstyr og ordne med logg og bilder, deretter kom regnet og vinden. Vinden er jeg i særdeleshet lite på godfot med, noe som sikkert også gjelder de fleste andre fiskere.

Så første tur etter Sunnmøre ble ikke før tirsdag 11. oktober. Høstferien ble bare en lang vindperiode, så jeg ble på jobben i stedet for å ta fri noen dager, som først planlagt. Dermed hadde jeg igjen noen feriedager, og en dag etter abbor på Visterflo (en del av Glommavassdraget i grensa mellom Sarpsborg og Fredrikstad) hørtes bra ut.

Kart –  Visterflo

Og det så ut til å bli en flott dag da vi satte ut båten til Leif litt før klokka 0800:

Morgenstemning ved Visterflo 11.10.11.

Foto: Ole-Håkon Heier

Vel på vannet med riggede stenger på vei ut til første sted vi skulle prøve oss så det ikke akkurat mye verre ut:

En nydelig dag i emning

Foto: Ole-Håkon Heier

Men bettet var ikke akkurat voldsomt bra. Faktisk ordentlig dårlig, Etter en time hadde vi ikke hatt ett eneste napp på verken jig eller balansepilk. Men vi holdt oss til vårt abbormantra ”Det er bare å gnu på”, og gjorde nettopp det. Etter halvannen time fikk jeg hogg på jigen. Umiddelbart tenkte jeg at jeg hadde min første abbor, men ganske snart begynte jeg å mistenke noe annet enn det som var målet. Den karakteristiske ristingen man kan kjenne når man har på abbor – den rister mye på hodet – uteble. I stedet skjente bare fisken litt ut til siden når den nærmet seg båten, og snart så jeg at det var noe annet. Etter at par utras kunne jeg i det minste håve art nummer 26:

Gjedde 1220g-62cm ART26

Foto: Ole-Håkon Heier

Gjedde. Forhatt av noen, men elsket av mange. En råtass av en rovfisk som kan nå solide størrelser, dog ikke akkurat dette eksemplaret.

Senere på dagen ble det ytterligere en gjedde – denne gangen på balansepilk, og bestenoteringen på ”52-52” ble hevet til 2070 gram.

Gjedde 2070g-69cm

Foto: Ole-Håkon Heier

Utover dagen begynte det også å blåse mer (ja, der var den #!”&% vinden igjen), så da vi hadde fisket over de fleste av plassene, og tiden for å hente unger på SFO og i barnehage nærmet seg, pakket vi sammen og dro hjem klokka 1400. Vi fikk for øvrig abbor, men kun 7, og kun en over halvkiloen – på 650 gram.

Mer enn nok vind, syntes vi

Foto: Ole-Håkon Heier

Senere fiske av arten:

Det ble i grunn ikke noe gjeddefiske i det hele tatt utover høsten, men noen ganger får man bonusfisk som det virkelig svinger av….

Etter mye dårlig vær i slutten av november kom endelig en stille kveld den 2. desember, så jeg bestemte meg for å ta en tur og sjekke ut noen nye lakeplasser i Haldenvassdraget. Plass nummer en var flott å fiske fra, men jeg klarte ikke å nå dyp over 3 meter, og det gir meg ikke trua når jeg jakter lake. Etter knappe 45 minutter med stadig mindre tro på fisket mitt (og utgangspunktet var ikke akkurat høyt nå jeg fant ut hvor grunt det var..) valgte jeg derfor å pakke sammen igjen, og bytte plass. Etter en liten kjøretur var jeg på plass nummer to for kvelden. Der viste det seg å være både litt dypere vann og noe strøm, og jeg hadde mer tro på det jeg drev med.

Etter cirka et kvarters fiske begynte stangtuppen å småhoppe. Jada, da er det lake her, tenkte jeg. Tilslaget avslørte imidlertid raskt at det ikke var snakk om noen liten fisk, og det ble snart klart at dette ikke kunne være lake – da måtte det være Norges største med god margin!

Etter en tung, men ikke så lang, kamp, kom det sigende ei gjedde inn mot brygga. Og jeg hadde ikke rigget noen håv. Da gjedda ville ut igjen, var det bare å frikople spolen, legge fra seg stanga og hurtigrigge håven. Det gikk faktisk helt fint, men nå hadde gjedda våknet opp mer, og det var ennå tyngre enn sist å få den inn til brygga. Men til slutt gled den jammen i nettet.

Og den var stor – helt sikkert over 10 kilo! Da kom jeg på at jeg selvfølgelig bare hadde tatt med vekt som gikk til 10 kilo. Ikke så rart i grunn, all den tid jeg skulle fiske lake, og dermed med meget stor sannsynlighet ikke ville få fisk på mer enn maksimalt 5-6 kilo.

Drøyt hode

Foto: Ole-Håkon Heier

Så jeg løftet gjedda i håven, og gikk raskt til et festlokale som ikke lå så veldig langt bort i gata. Og der ble det oppstandelse. Jeg hadde egentlig tenkt bare og spørre kjøkkenpersonalet om de hadde en bra vekt, men hele selskapet kom ut for å beskue gjedda. I det minste sto det ikke på å få tatt noen bilder av meg og fisken.

Gjedde på festlokale

Foto: Ole-Håkon Heier

Vekt hadde de dog ikke. Jeg var opptatt av å få den ut i vannet igjen i god behold, mens gjestene kjapt begynte å bli vel ivrige på å avlive madammen. Derfor forsvant jeg snart ut i mørket igjen og satte meg på bryggekanten med gjedda i håven i vannet. Jeg ble sittende å vri hjernen. Jeg hadde verken lyst til eller lov til å avlive gjedda for å veie den hjemme. Alle gjedder over 80 cm lengde som fanges i Haldenvassdraget skal gjenutsettes. Og jeg hadde også veldig lyst til å vite hva gjedda faktisk veide, all den tid min gjeddepers var på 8,3 kilo og denne garantert var godt over det. Etter litt betenkningstid kom jeg på hvem jeg kjente som bodde nærmest og hadde vekt. Så jeg tok en telefon. Og jammen om han ikke fikk godsnakket med fruen, hev seg i bilen og kjørte i vei for å assistere meg.

I mens satt jeg på bryggekanten og snakket med diverse andre folk på telefonen, mens jeg kikket på gjedda som så ut til være i god form og koste meg.

Dermed gikk 40 minutter raskt forbi, Pål Sindre Svae dukket opp, og endelig kunne gjeddas vitale mål avklares. 118,5 cm og 12480 gram ble svaret, og jeg kunne juble for en forbedring av persen min på over 4 kilo! Bildene sto Pål Sindre for:

Gjedde 12480g-118.5cm

Foto: Ole-Håkon Heier

Gjedde 12480 gram

Foto: Ole-Håkon Heier

Gjenutsetting av gjedda

Foto: Ole-Håkon Heier

Etter at Pål Sindre dro hjemover igjen, så jeg ingen grunn til å fiske mer, så jeg pakket fornøyd sammen og får ha et ordentlig lakeforsøk på denne plassen til gode.

Om gjedde

Gjedde er Norges største rene rovfisk i ferskvann, og mange fiskere (spesielt på Østlandet) bruker mye av eller all sin tid på jakt etter stor gjedde. Ivrige gjeddefiskere bruker å regne fisk på over ti kilo som storgjedde, men man skal ikke kimse av en fisk på 5-6 kilo eller mer. Norgesrekorden ble faktisk forbedret så sent som i 2011 til 18,7 kilo, men det er mange historier om gjedder på langt mer enn det. Disse er imidlertid svært sjeldent dokumentert skikkelig, og det kan antageligvis i mange tilfeller dreie seg om anslått og ikke veid vekt, feil veiing eller regelrette fiskeskrøner. Det er veldig langt mellom hver fisk på over 16 kilo!

Anders Karlsson med ei strøken gjedde på 13800 gram

Foto: Ole-Håkon Heier.

Gjedda tar det meste som ser spiselig ut, om det er jiger, sluker, spinnere eller wobblere, balansepilk, agnfisk eller store fluer. Noen ganger kan den også overraske ved å bite på helt andre agn enn man vanligvis forbinder med gjedde. Da er det gjerne lukt/smak eller bare bevegelse som har fristet den til hugg. Det er for eksempel flere enn meg som har fanget stor gjedde på en liten bunnmeitet fiskebit på natta; en fiskekamerat har faktisk fått to gjedder over 10 kilo på denne måten.

Gjedda kan fiskes både på isen og i åpent vann, og finnes i både små elver og i de største vannene. Den kan også fiskes det meste av året. Dog er det slik at det gjerne er bestemte plasser som fungerer bedre enn andre med årstiden. Dette har gjerne med vannføring, vanntemperatur, gyting eller tilgang på byttefisk å gjøre. Det er opp til hver enkelt å finne en metode som en trives godt med.

På isen er nok ismeite mest hensiktsmessig. Man bruker stedegen agnfisk montert på to treblekroker som agn, og husk fortom på den nederste delen. Om man bruker tykk sene eller wire får man velge selv, men fortommen må kunne tåle slitasje fra skarpe og kraftige tenner. Med flere stenger øker man sjansen for action i løpet av en dag. Nappvarsling ordner man med en eller annen form for mekanisk markør eller elektroniske nappvarslere. Husk å bruke bor med diameter på minst 200 millimeter.

Stangoppsett for ismeite etter gjedde

Foto: Ole-Håkon Heier

Takkel og nappvarsler for ismeite etter gjedde

Foto: Ole-Håkon Heier

Fra land er det fritt frem med metoder; bunnmeite, jerkfiske, sluker, fluefiske etc. Bruk imidlertid ikke for spinkelt utstyr, og husk en romslig håv, hvis du ikke er stødig på gjellelokkgrepet (se under). Fra båt er gode metoder trolling, dorging, jerkfiske, og fiske med agnfisk.

Gjedde på 6900 gram og 99cm tatt under jigfiske fra båt

Foto: Ole-Håkon Heier

Gjellelokkgrepet er den eneste skånsomme metoden man kan benytte seg av på isen, og bør trenes på så ofte man kan slik at man er forberedt den dagen storgjedda biter på. Det er også en rask og god metode under øvrig fiske. En stor håv er selvfølgelig både sikker og skånsom mot fisken, men det er fort gjort å sette fast krokene i nettet.

Trikset med gjellelokkgrepet er å føre hånda inn under gjellelokket og frem mot snuten til man stopper i det «hjørnet» som oppstår mellom fremkanten av gjellelokket og strupen. Ikke stikk fingrene for langt inn og pass opp for gjellene. Ikke bare kan det skade fisken å berøre gjellene, men man kan også skjære seg stygt på «tennene» der. Prøv også å lokalisere hvor krokene sitter før du fester et for godt grep – det er ikke gunstig å sette gjellelokkgrepet med krokene i mellom….

Stein Vidar lander ei gjedde på 12500 gram og 120 cm for Leif med gjellelokkgrepet

Foto: Ole-Håkon Heier

Under gjeddefiske bør man alltid bruke avkrokingsmatte for skånsom behandling av fanget fisk som skal gjenutsettes.

Avkrokingsmatte er fine greier under gjeddefiske

Foto: Ole-Håkon Heier

En kjeftåpner og en tang er nødvendig utstyr for å unngå å bli maltraktert av de mange og spisse tennene.

Uttak av krok med gjellelokkgrep og tang

Foto: Ole-Håkon Heier

Ukens apropos

Ikke drep store rovfisker i ferskvann

Alle store eksemplarer av rovfisk i ferskvann bør gjenutsettes. Det er flere grunner til dette.

Større eksemplarer av gjedde, abbor og ørret inneholder mye av miljøgiften kvikksølv, så de anbefales ikke som mat. Både når det gjelder gjedde og ørret er det de mellomstore eksemplarene som egner seg best til mat hva gjelder kjøttkvalitet. Her kan det være en god norm (dersom ikke egne regler gjelder) å gjenutsette fisk over 3-4 kilo. Abbor under 6-700 gram kan være flott mat, men det er gjerne ved denne størrelsen at kvikksølvkonsentrasjonen i kjøttet generelt begynner å bli vel høy, så fra denne størrelsen bør man begrense hvor mange man tar med seg hjem til kjøkkenet.

I tillegg finnes faktisk forbausende få eksemplarer av riktig store fisk i et vassdrag, selv om det er stort, og disse er fra sportsfiskesynspunkt gjerne de mest attraktive fiskene. Dette er en erfaring alle som har fisket mye gjør seg etter hvert. Gjenutsetter man store fisker videreføres deres gode gener for vekst til neste generasjon, og i tillegg kan kanskje en sportsfisker eller to til få sjansen til å få gleden av å få samme flotte fisken. Dette er det faktisk flere eksempler på.

Det er stadig flere fiskekortområder som innfører regler som følger mitt resonnement over. Fra sommeren 2011 ble det innført ett samordnet fiskekort for elvehovedløpene til Glomma og Vormas hovedløp i Akershus og Østfold (unntatt områdene sør for Sølvstufoss og Sarpsfossen, Øyeren og et lite strekk i Vorma). Da ble det også laget nye regler for området. Reglene er innført for å ivareta fiskebestandene i området, og er som følger:

• All gjedde over 80 cm skal slippes skånsomt tilbake i vannet.
• Maksimalt 2 gjedder kan avlives per fisker pr. dag .
• All gjedde som ikke skal brukes til mat skal slippes skånsomt tilbake i vannet.

Disse reglene gjelder også for Haldenvassdraget, og nå sist, er også tilsvarende regler (unntatt maksantall) innført i mitt hjemlige Midtre Degernes grunneierlag (dog skal jeg glatt innrømme at det sto jeg bak selv…).

Siden sist

Nå er det mye jobbing om dagen, så fiske er det lite tid til. Motiverende er det da å tenke på at all den oppsparte avspaseringen skal tas ut når sommeren kommer. Så det blir det nok en del flere fisketurer etter hvert som vinteren gir tapt!

En tur med Ski havfiskeklubb ble det imidlertid den 5. februar. Jeg håpet å fange en kolmule, en art jeg mangler og som er inne i Drøbaksundet i februar, men det ble bare tatt en, og det var ikke jeg som fikk den. Det ble imidlertid forbedring av bestenoteringen på sypike i «52-52»; med denne fisken på 148 gram og 24 cm.

Sypike 148 gram – 24 cm 

Foto: Ole-Håkon Heier

Per 11. februar har jeg har dermed vært på 20 turer i saltvann og 16 turer i ferskvann, og en kombinert ferskvanns/saltvannstur siden 12.8.

Da er jeg faktisk halvveis i artsjakten, og jeg må si at det sannelig ikke føles som så lenge siden jeg startet dette prosjektet. Fiskingen har gått veldig greit, men skrivingen er mer krevende og tar tid. Men jeg vet det er ganske mange der ute som leser det jeg skriver, så det er en god motivasjon!

Neste uke er det tilbake til saltvann igjen – denne gangen en ny flatfisk.