Det er utrolig hva man klarer å få fast på en krok til tider.

Les også: Hvordan fiske Gressgylt – Art 25 / 52

Jeg har bladd litt gjennom fiskebildene mine og sett etter hvilke rare fangster jeg har fått gjennom årene, og det dukket opp mye morsomt.

I sjøen får man mange levende organismer som ikke er fisk. Blant de klassiske er krabber av forskjellige slag:

Type klassisk fangst i sjøen på grunt vann – strandkrabbe 9-9-11.

Foto: Ole-Håkon Heier

Litt dypere vann gir større krabber 25.10.08.

Foto: Ole-Håkon Heier

Og noen ganger litt mer eksklusive varianter – Pyntekrabbe 03.04.07.

Foto: Ole-Håkon Heier

Hektet krabbe 04.10.08.

Foto: Ole-Håkon Heier

Sjøstjerner er også en gjenganger:

Og klassikeren hvis agnet har fått ligge litt lenge i fred – sjøstjerne 25.10.08.

Foto: Ole-Håkon Heier

I avdelingen for litt mer merkelige fangster finnes skapninger som sjøpølser og kappedyr.

Kappedyr setter seg gjerne på kroken om man fisker ned langs en bratt fjellvegg 11.08.07.

I tillegg har vi fått snegler:

Dette er hva jeg kaller en specimensnegle 21.10.09.

Foto: Ole-Håkon Heier

Og kråkeboller:

Yngre utgave av meg selv med en ukledelig hatt med storfiskmerker, sypike og kråkebolle 01.08.1997.

Foto: Ole-Håkon Heier

Også er det alle typer alger, tang, koraller og noen ganger trebiter og steiner med et helt lite økosystem. Eller hva med fiskeredskaper av ymse slag? Garn, takler, ja til og med samme takkel jeg har mistet på en tidligere tur. På havålfisket i høst mistet jeg ett eneste takkel – det fikk jeg igjen dagen etterpå. Ganske godt gjort når man fisker på 30 meters dyp 40 meter fra land i ei steinrøys…

I ferskvann blir det langt mindre levende skapninger av ymse slag som henger seg på, da utvalget er noe mindre. Noen bevere har imidlertid tatt med seg snøret og blitt skremt, og deretter skremt meg når de har slått med halen. Ellers går det liksom i vannplanter, kvister, pinner, planker og til og med trær.

Også fiskeutstyr da; jeg har fått både pimpler, wobblere, sluker, snører med søkke og krok og swimfeedere. Den mest eksklusive fiskeutstyr-fangsten var det nok Morten Martiniussen om sto for noen år tilbake:

Morten M. med snellefangst 23.06.08.

Foto: Ole-Håkon Heier

Men det får være Leif som får siste ord (eller bilde) i denne ukens apropos – han fikk nemlig den klassiske Donald- og vitsetegningfangsten for noen år siden:

Yess en støvel 09.12.07.

Foto: Ole-Håkon Heier

Ukens art kan du lett fiske fra et kaianlegg eller en småbåthavn.

5 karer fra fiskeklubben jeg er med i; SFK Laken, hadde booket ei hytte ved Storfjorden i Møre og Romsdal. På turens første dag den 21. september ble det fire nye arter, og jeg var oppe i 21 arter i «52-52». På turens andre dag ble det ytterligere tre nye arter, og nå var jeg oppe i 24.

Turens dag tre inneholdt mest vær, og ikke så mye fiske. Regnet øste ned og vinden tok godt tak innover fjorden, så vi valgte å la båten ligge i ro i havna. I stedet satte Leif og jeg oss i bilen sammen med kart og fiskeutstyr. Første halvdel av dagen brukte vi på å sjekke ut nye plasser etter diverse fiskearter, uten at vi fikk fisket mer enn å dyppe snøret ved en kai en times tid. Der ble det noen smågylter og et fåfengt forsøk på ikke bitevillig sild, som altså ikke ble art nummer 25.

Deretter ble det en skikkelig middag med elgkarbonader før vi alle fem la ut på veien for å sjekke fiskeplasser til kveldens havålfiske. Det var ikke så lett, da vinden var blitt enda slemmere, men til slutt fant vi da en plass. Og sannelig om plassen leverte to havål på kvelden også, men det kan du lese mer om under art nummer 21.

Den fjerde dagen var Leif og jeg ute i båten igjen, men dessverre var det også denne dagen mye vind. Vi ble derfor liggende mye innerst i vika, hvor det som sist ble mye knurr og noen flyndrer. I tillegg fikk jeg tre slike:

Blekksprut

Foto: Ole-Håkon Heier

Mine fiskekamerater har ved flere anledninger tidligere fått blekksprut på kroken, men ikke jeg. Nå var det imidlertid min tur til gangs. De går faktisk etter agnet, så direkte tilfeldige er de ikke. Det kan være et styr å få de av om man ikke passer seg for sugekoppene på armene. Får du festet en blekksprut på deg selv eller noe annet er det ikke akkurat lett å få den av. Får du den rett på huden sitter du fort igjen med noen temmelig røde merker. Men de er jo kule dyr da! Og bra agn på noen arter, så de gikk i fiskekassa…

Blekksprut

Foto: Ole-Håkon Heier

Vi følte etter hvert at vi hadde fått nok flyndre og knurr, så vi lirket oss ut på litt dypere vann og trosset vinden. På ca. 100 meters dyp fikk jeg et heftig napp av en fisk som dro ut flere meter snøre på det første utraset. Deretter lot den seg presse oppover, men med bra tyngde, om enn med få voldsomme sprell. Når det gjensto ca 10 meter til overflaten raste den ut 5 meter igjen, og kjentes deretter ”flat” ut. Da begynte jeg å få en mistanke. Og jada, snart kunne Leif håve min første Vestlandskveite!

Kveite 3380g-69cm

Foto: Ole-Håkon Heier

3380 gram og 69 cm var en hyggelig fisk på lett utstyr, men den ble gjenutsatt umiddelbart etter veiing, måling og fotografering, da minstemålet jo er 80 cm. Det var flott å se fisken sparke fra og dra nedover i vannet igjen.

Så begynte omsider vinden å legge seg, men litt vel sent. Vi ble litt smådesperate etter å prøve alt vi ikke hadde fått til, så vi rakk bare noen drift etter brungylt i en steinrøys på ca 50 meters dyp, og deretter et nedslipp på ca 650 meters dyp før vi måtte kjøre innover. Jada, 650 meters dyp. Planen var å prøve et dypt nedslipp, men vi la oss litt lenger ut enn vi hadde planlagt og dermed var det bare jeg som nådde bunnen. Leif sitt takkel ble hengende fritt i vannet da han ikke hadde nok snøre til at han rakk ned til bunnen. Jeg som kom ned måtte derimot kjøre opp snøre mot strømmen ca 5 ganger for å hente inn all slakken. Vel nede innså jeg motvillig at strømmen var for sterk i fht. tyngden jeg hadde på søkket, så etter noen minutter var det bare å sveive opp igjen. Å fytterakkern det var langt å sveive!!! Det frister ikke akkurat til gjentagelse, men kjenner jeg meg selv rett blir det nok nye slipp ned til over 500 meters dyp neste år. Vi har noen spennende planer for våren…

Vi måtte bare ta et nedslipp til i inngangen til bukta, og driftet litt der etter lange eller noe annet spennende. I tillegg hang jeg ut en lett, agnet hekle etter strømsild eller lignende. Det eneste vi fikk var imidlertid lusuer – type Xtra small.

Og så måtte vi definitivt i land for å rekke havålfisket, så vi startet opp motoren for å dra til havna. Feil! Motoren ville ikke starte! Jeg dro og dro i startsnora, men oppnådde ikke annet enn en sliten arm. Etter å ha blitt temmelig gåen, og ikke få noen antydning til liv i motoren, endte vi opp med å ringe de andre. De sto og spiste det de mente var Norges dårligste burger, men skulle komme så snart de hadde klart å tygge nedpå det trevlete kjøttet.

Så vi ble sittende og surre i tjue minutter mens vi ventet på hjelp. En horngjel dukket opp ved båten og spiste litt på agnrestene vi kastet ut, og jeg var fristet til å forsøke meg på art nummer 25, men hadde demontert fiskesakene. Deretter prøvde jeg å ro litt, men det gikk uhyggelig sakte og jeg holdt ikke på lenge. Snart hadde vi drevet tilbake dit vi startet igjen. Men så kom Karl Johan, og redningen var et faktum. Vi var glade dette ikke skjedde midt utpå fjorden på stoppen før i alle fall…

Ilandtauing

Foto: Ole-Håkon Heier

På kvelden fisket vi havål igjen (som du fortsatt kan lese om under art nummer 21), men det ble ingen, og dagen rant ut uten noe mer spennende som skjedde.

Så kom turens siste dag, 25. september, og det var tid for hjemreise. Men vi kunne ikke bare reise hjem uten å prøve en plass på veien. Vi plukket oss derfor ut en fergekai lenger inn i fjorden som vi vet fra tidligere turer leverer bra med gylter. De andre gutta gikk for berggylte med en gang, mens jeg rigget mikrostanga. Først lette jeg etter tangkvabber, en art jeg aldri har fått, men som er tatt av andre på denne plassen. Letingen ble imidlertid resultatløs – jeg fant ingen. Deretter gikk jeg etter gressgylt, en art vi fikk 10-15 av på samme plass i 2006, men ingen av da vi var der i 2007. Med 5 år siden sist jeg hadde fått gressgylt var jeg sugen på å få arten igjen. Imens dro de andre den ene flotte berggylta etter den andre, med en toppfisk på over 2 kilo.

Jeg dro bergnebb og grønngylt. En etter en kom de opp, og veldig store var de ikke. Men mange var de. Etter hvert tapte fisket etter de store berggyltene seg, og de andre gikk også over på de mindre gyltene. Jeg dro fortsatt masse bergnebb og noen grønngylt inne i mellom. Stein derimot, fikk dagens første gressgylt, akkurat som i 2006. Så de var der ja! Men da vi fikk de i 2006 tok de kun små biter av sild, mens den han fikk nå tok en rekebit. Hmm…

Deretter var det Leif sin tur til å få gressgylt. Og denne tok også på reke. OK, da var den saken grei. Nå skiftet jeg også til reke, og etter ytterligere et par bergnebb var det sannelig rette slaget!

Gressgylt 50g-14cm

Foto: Ole-Håkon Heier

Gressgylt 50g

Foto: Ole-Håkon Heier

Gressgylt. Etter min mening en av Norges vakreste fisker – bare se den flotte blåfargen som hannene har.

Senere fiske av arten:

Når alle så etter hvert droppet berggylt og fisket etter gressgylt i stedet, og koden var knekket, kom den ene etter den andre etter hvert opp på kaia. De er langt mer forsiktige enn de andre gyltene, så det var bare å dra seg gjennom bergnebb og grønngylt til det ble en pause lang nok til at en gressgylt var frempå. Dagens største var vel tett oppunder 70 gram, mens jeg måtte si meg fornøyd med en til – litte grann større enn den største, og en av de med mer brunfarge enn blåfarge, ergo sannsynligvis en hunn.

Gressgylt 53g-13.5cm

Foto: Ole-Håkon Heier

Gressgylt 53g

Foto: Ole-Håkon Heier

Så ble det etter hvert også slutt på gressgyltene, og da fisket også jeg omsider litt berggylte. For å ha en mulighet til å få en rimelig stor en måtte jeg stå på en annen plass på kaia. Der bodde også en liten mink, som jeg med letthet lokket frem for fotografering ved å tilby en berggylt som sikkert var tyngre enn selve minken.

Dette kan spises ja

Foto: Ole-Håkon Heier

Og så ble det masse slit på minken

Foto: Ole-Håkon Heier

Men inn i gjemmestedet til minken forsvant fisken etter hvert

Foto: Ole-Håkon Heier

Etter denne lille fotosesjonen (hvor jeg for øvrig savnet speilreflekskameraet mitt, hvis linse var på reparasjon), så vi på klokka og innså at turen nok var over. Når så dette synet viste seg rundt en time senere:

Trollstigen 

…var vi definitivt godt på hjemveien.

Foto: Ole-Håkon Heier

Om gressgylt

Gressgylta kan ligne mest på bergnebb og grønngylt, men har ingen mørke flekker på kroppen slik disse har. Videre er hannene og til en viss grad også hunnene lilla- eller blåfarget.

Virkelig strålende blåfarger på denne fisken på 51g

Foto: Ole-Håkon Heier.

Som de fleste andre gyltene finnes den i størst grad på grunnere vann, men den er gjerne mer forsiktig av seg. Ergo kan den fort havne «bak i køen» når de andre gyltene slåss om agnet. Er man ute etter gressgylte kan det derfor lønne seg å fiske godt over en plass før man forflytter seg. Gressgylta er dagaktiv.

Hadde jeg basert meg på vårt fiske etter gressgylte i 2006 ville jeg sagt at bittesmå sildebiter var saken som agn, da de den gangen var temmelig selektive. Men i 2011 var det altså små rekebiter som ga resultater. Begge deler er altså verdt å forsøke. Men små kroker og agn gjaldt begge gangene – gressgylten er ikke stor i munnen.

Gressgylte er en liten leppefisk. Norgesrekorden er på 116 gram og er fra 2005. Den er derfor mest aktuell for artsjegere, og neppe aktuell som matfisk. Uansett er den en av våre mer eksklusive leppefisker, og får du en så nyt fargene og gled deg over de!

For mer om gressgylt les her: www.fiskipedia.no

Ukens appropo finner du i en egen artikkel her.

Siden sist

Etter nestenavkjøringene i Degernesfjella søndag 22. januar fristet det ikke lenger veldig mye med noen ny tur inn dit….ikke så rart, kanskje…

Rune Askautrud hadde imidlertid et godt forslag; vi tar en tur på sjøisen i indre Hallangspollen i Frogn søndag 29. januar! Så sagt, så gjort, og det ble en hyggelig dag med bra med fisk. Rune tok seg av sjøørreten, mens jeg tok meg av bunnfiskene, og kunne oppsummere med 6 ferdigrensede middager etter ei økt på kjøkkenbenken på kvelden. Fisken endte til slutt imidlertid ikke på mitt middagsbord, men ble servert som smaksprøver under åpningen av NJFFs nye jakt- og fiskesenter på Flå 2. februar. Og der gikk alt unna☺

Per 4. februar har jeg har dermed vært på 19 turer i saltvann og 16 turer i ferskvann, og en kombinert ferskvanns/saltvannstur siden 12.8.

Neste gang blir det ferskvannsfiske og tidenes bifangst for min del…