Vi søker deg som har høyskole- eller annen relevant bakgrunn, og som har kompetanse innen jakt, fiske og friluftsliv. Søknadsfrist 20. februar.
Norges Jeger- og Fiskerforbund er landets eneste interesseorganisasjon for jegere og fiskere med over 120 000 medlemmer og 580 lokalforeninger fordelt over hele landet. Stiftet i 1871.
NJFF-Hedmark har 10 600 medlemmer og 62 lokalforeninger med 42 leirduebaner, 36 riflebaner, 14 oppdrettsanlegg, hytter/koier, 65.401 da med fiskevann. 844 km elvestrekning med rike fiskemuligheter og 4.041.000 da jaktterreng.
Da vår nåværende Jakt- og fiskekonsulent går over i ny stilling i Norges Jeger- og Fiskerforbund, søker vi hans etterfølger i 1 års 100% prosjektstilling, med senere mulighet for fast ansettelse.
Vi søker en medarbeider med:
Høgskole eller annen relevant utdanning innen våre fagområder
Kompetanse innen jakt, fiske og friluftsliv
Høy arbeidskapasitet og gode samarbeidsevner
Engasjement, samt evne til å motivere og arbeide tverrfaglig og sjølstendig
God muntlig og skriftlig framstillingsevne
God IKT kompetanse
Arbeidsoppgaver vil være:
Prosjektarbeid, kurs- og undervisningsvirksomhet
Ansvar for Forum for natur og friluftsliv, Hedmark
Rekrutteringsarbeid
Forefallende kontorarbeid
NJFF –Hedmark tilbyr:
Utfordrende og varierte arbeidsoppgaver
Lønn etter avtale
Gode pensjons- og forsikringsordninger
Det må påregnes en del arbeide utover normal arbeidstid samt noe reisevirksomhet. Kontorsted i Elverum. Det vil være en fordel med kjennskap til Norges Jeger- og Fiskerforbund
For nærmere informasjon om stillingen ta kontakt med Ole Mattis Lien tlf. 913 07 272 Søknad med CV sendes elektronisk innen 20. februar 2012 til hedmark@njff.org
Mest aktulle stadier er å imitere nymfer, klekkereog ferdig klekkede duns (se bilder i bunn).
Utseende
Kroppen er 6-12 millimeter lang. Brun på farge, med gule ringer i mellom hvert av leddene på bakkroppen. Framvingene er trekantet, ganske lange. De har en brunlig flekk i framkanten. Bakvingene er mye mindre, omtrent en tredjedel av framvingene, de er ganske runde i formen. Vingene holdes rett opp og ut fra kroppen i hvile. Lengst bak på bakkroppen er det tre lange haletråder (cerci).
Når
Den klekker forholdsvis tidlig på året, vanligvis allerede 14 dager etter at vannet har blitt isfritt om våren.
Hvor
Liten spissgjelledøgnflue finnes i mange typer ferskvann, i stille vann og stilleflytende elver. Den tåler ganske lav pH-verdi.
Nymfer/larver
Den er svært lik stor spissgjelledøgnflue, men kan skilles fra denne på at overgangen mellom selve bladet i gjellen og filamentet danner en jevn overgang. Undersiden av første (lengst fram) lår (femur) har små oppflikede tapper og ikke enkle tapper med fint hår. Kloen på tredje beinpar er nær like lang som kloen, mer enn en trefjerdedel.
Levevis
Eggene slippes av hunnen ned på vann overflaten. De synker straks til bunnen. Liten spissgjelledøgnflue lever mesteparten av sitt liv som larver eller nymfer. De spiser små partikler av organisk materiale, som alger, planterester eller råtnende planter.
De voksne flyr tidlig på sommeren og mange steder er liten spissgjelledøgnflue blant de aller første døgnfluene som klekker. De voksne kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Hanner lever sjeldent mer enn ett døgn.
Stiftet av en kirurg og profesjonell fluefisker som av et ønske om å hjelpe, lagde et program for å behandle både kropp og sjel i en tung periode. Med naturen som kilde.
Hva får deltagerne?
Alle kvinner får et 2.5 dagers opphold. Gratis
Fluekastekurs
Knytte nettverk og få nye venner
Bygge selvtillit
Fora for å dele erfaring og opplevelser
Etablert i Vermont USA, har det også blitt åpnet avdelinger i Canada, Ny Zealand, og Irland.
Selv med relativt enkelt utstyr er man godt rustet for påskerøya – Cato Bekkevold
Med ei røye på 4,4 kilo er det lov å glise bredt
Kikkefiske er spennende og lærerikt – Cato Bekkevold
Isfiske kan være kaldt, men med flott fisk og flotte omgivelser er det verdt det! – Cato Bekkevold
Isen kan være tykk, så husk forlenger – Cato Bekkevold
En sirkelkrok full av maggot funker steinbra. Å forsyne røyeblinken med en ekstra spinnerskje for farge og lyd er et kanontips – Cato Bekkevold
Røyene er fascinerende fisker på mange måter. De er vakre å se på, de fighter godt, de smaker fantastisk og de blir store. I tillegg kan de være en skikkelig utfordring å komme i kontakt med. Det som gjør fisken ekstra spesiell er at den er vinteraktiv. Andre fettfinnefisker som ørret og laks er enklest å lure med sluk, flue eller naturlig agn fra våren, gjennom sommeren og utover høsten. Du kan også fiske røye i disse årstidene, for eksempel med flue på fjellet, men størst sjanse til å treffe på røyene, spesielt de store, har du fra isen eller fra båt om vinteren.
Røya er en rovfisk, og den tar både sluk og wobbler. Det er likevel en god klase med maggot, fisket under en røyeblink og et waterlight som jevnt over lokker flest røyer til hugg. Den kan tas på 20 centimeters dyp like godt som på 50 meter. Den flotte fisken med den røde buken er den nordligste av alle ferskvannsfiskeartene. Den finnes bare på den nordlige halvkule, og regnes som sirkumpolar i sin utbredelse. Det vil si at den finnes i Canada, på Grønland, Island, Svalbard, i Skandinavia og Russland.
De vanlige arktiske røyene kan også vandre ut i sjøen, og sjørøyefiske i nord er populært. Det finnes ellers flere typer røye. I Norge finnes det i tillegg til vanlig røye, også bekkerøye og canadarøye.
Slik fisker du røye på isen
Se denne artikkelen av storfiskekongen Cato Bekkevold som tar for seg utstyr, agn og tips & triks for røyefiske
Illustrasjon: Scandinavian Fishing Year Book – HOOKED
Røya ligner i hovedtrekk på ørret, men skjellene er fysisk mindre og finnene gjerne noe spissere og mer markerte. Fargen er grønn-brun på ryggen og orange-rød i buken. Kanten av buk- og gattfinnen er hvit. Det øvre kjevebeinet rekker helt bak den bakre del av øyet. Spesielt storvokste eksemplarer, dypvansrøye, har gjerne svakere utfarging. Disse finnes gjerne i større innsjøer, som Mjøsa, Randsfjorden og Tyrifjorden.
Røya omtales ofte med ulike navn selv om det er samme fisk; ferskvannsrøye og sjørøye.
Utbredelse
Røya er en utpreget arktisk fisk som trives best ved lave vanntemperaturer. Derfor finner man de beste forholdene for røya i kalde vassdrag, dype innsjøer og fjellvann. I Sør-Norge er røya mange steder overtallig og småfallen, men det finnes gode røyebestander noen fjellvann og i grensestrøkene fra Femundsmarka og nordover. Men den er registrert i alle norske fylker.
Mange røyer lever hele livet i ferskvann. Den foretrekker kaldt, oksygenrikt og klart vann.
Sjørøye er i likhet med sjøørret anadrom. I enkelte innsjøer forekommer i tillegg tydelig adskilte populasjoner av ferskvannsrøya. Disse variantene har vanligvis et utseende og levesett som skiller seg fra normalformen.
Sportsfiske
I Randsfjorden er det fanget røye i garn på nær 12 kg. Randsfjordrøya er også unik på andre måter, da den kan være uvanlig mørk i pigmenteringen i munnhulen og ha større tenner enn det som er vanlig for arten. Denne fisken kalles gjerne kolmule eller kolmunnrøye.
Norgesrekorden for sportsfisket røye (8,285 kg) ble tatt i Skogseidvatnet i Fusa kommune av Ivar Mathisen fra Hamar den 2. mai 2002. Den høye vekten og abnorme kroppsfasongen skyldes at fisken beiter på spillfôr fra det lokale oppdrettsanlegget.
Regnbueørret er lettest å skille fra vanlig ørret gjennom sine fiolett-rosa kinnskjell og bånd langs sidene. Regnbueørret har prikker over nesten hele kroppen, unntatt på buken. Prikkenes intensitet og størrelse kan variere, i likhet med fiskens generelle farge.
Det finnes to varianter av regnbueørret, den som til vanlig kalles regnbueørret og en anadrom variant som kalles steelhead. Sistnevnte vandrer ut i sjøen og foretar gytevandring til fødeelva.
Regnbueørreten er populær blant sportsfiskere. Fisken finnes i en rekke vassdrag, tilsiktet eller ikke. Spredning har i mange tilfeller skjedd utilsiktet fra lokale oppdrettsanlegg.
Regnbueørret har svært hurtig vekst sammenlignet med vanlig ørret. Den har derfor blitt en viktig oppdrettsfisk, som er svært tolerant overfor urenheter i vannet og forskjellige temperaturer. Oppdrettet regnbueørret er i dag den vanligste ørrettypen å finne i butikkene, enten den er fersk, frosset eller raket. Årsaken er trolig at den er langt mer tilgjengelig enn annen ørret.
Gjørs er en fisk i abborfamilien. Den ligner på abboren, men er noe slankere og mer langstrakt. Den kan oppnå en lengde på hele 130 cm og en vekt på 18 kg. I Norge sjelden mer enn 12 kg. Gjørs regnes som en ypperlig matfisk og er hvit i kjøttet.
I Norge finnes gjørsen kun i Tista, Glomma opp til Øyeren og sør i Leira, Vansjø , Gjersjøen , Akersvannet , Nærevannet , Isesjøen og Borrevannet. I Norge benyttes den i liten grad som matfisk, men den er blitt en populær sportsfisk.
