Hovedregelen er: Vad minst mulig. Uelegant vading øker ofte sjansen for å skremme fisken, og dreper bunnvegetasjon. Men av og til har du ikke noe valg: du må uti for å plassere deg riktig i forhold til strømforhold og baksleng, eller for å komme nærme nok til at du når fram til fisken.

1. Vad medstrøms. Motstrøms vading lager tsunamiaktige bølger som kan skremme fisken.
2. Lag minst mulig leven, beveg deg sakte og skjær gjennom vannet for å lage minst mulig bølger.
3. Er du pensjonist, bruk vadestav.
4. Se opp (ned) for runde og glatte steiner på bunnen.
5. Vad kreativt og med et åpent sinn. Se etter steiner og rygger under vann som du kan utnytte for å komme på kastehold.

Hvordan unngå å drukne hvis vaderne fylles med vann?

Fisker du i elv, er det fort gjort å plumpe. Det er alltid fristende å vade ut de tre ekstra meterne som skal til for å nå ut til kjempefisken som står der ute og vifter med halen hver gang den vaker. Når du mister balansen og vaderne fylles med iskaldt smeltevann, er det viktig ikke å miste hodet. Hvert år er det flere mennesker i Norge som dør i vaderelaterte ulykker. De aller fleste går dukken i flomstore lakseelver.

1. Behold roen. Det er lett å få panikk når iskaldt vann risler ned i vadebuksene. Buksevann er ubehagelig, men ikke nødvendigvis farlig.
2. Hopp på bunnen innover mot bredden. Se etter steiner, røtter, handlevogner og andre ting du kan tråkke på.
3. Er det for dypt, legg deg bakover og flyt på ryggen. Vaderne gir deg oppdrift. Ligg på ryggen og slapp av mens du bruker armene til å padle deg inn til bredden.
4. Ikke tvihold på fiskestangen. Selv om stanga antakelig er svinedyr, er livet ditt forhåpentligvis enda mer verdt.
5. Flyt med beina først. Skulle du være så uheldig å forsvinne utfor en bekk og nedover et stryk, flyt med beina først så du kan ta av for støt og slag mot steiner, trestammer osv. Den største faren ligger i å dunke huet i en stein.
6. Lag minst mulig leven. Prøv å flyte så rolig som mulig. Skrik og skrål kan skremme fisken og ødelegge for andre fiskere.

Hvordan unngå å plumpe:

• Ikke ta unødige sjanser.
• Aksepter at enkelte fisker er utenfor rekkevidde.
• Ikke kryss elva i tide og utide. Gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden.
• Bruk vadestav.
• Kjøp en båt.
• Finn en annen hobby.

Noen dager, eller noen fisketurer, sitter alle fisker som spiser flua di, uten at du trenger å tenke på hva du gjør i tilslaget.

Andre dager, eller andre fisketurer, sitter absolutt ingenting, og du føler deg som verdens største idiot.

Når fisken tar flua di, har du sjelden mer enn to sekunder på deg før den spytter den ut igjen. Men to sekunder er egentlig en liten evighet, og den klart vanligste feilen er å være for rask.

1. Småfisk krever kjappere tilslag enn storfisk, og små fluer fordrer raskere tilslag enn store fluer.
2. En selvsikker og trygg fisk betyr at du har bedre tid på deg enn med en aggressiv sprutevaker.
3. Raskere vann krever raskere tilslag.
4. Ikke røsk stanga bakover eller opp i været. Hev den rolig, bestemt og kontrollert opp og til siden. Hvis du er for rask og brutal, risikerer du å rive flua ut av kjeften på fisken, eller å ryke fortommen.
5. En nervøs fisk vil ofte bare dulte inspiserende borti flua di uten å spise den skikkelig.

Med andre ord: Det er ikke sikkert det er deg det er noe i veien med.

Hvis kona venter med kjevle hjemme, og du på død og liv må fange en fisk, har våre petri brødre i øst funnet ut at det er veldig effektivt å fiske en rigg med to-tre tungt fortyngede nymfer langs bunnen på steder med stor fisketetthet og bra fart i elva.

Det finnes mange ulike varianter av denne teknikken, men hovedgreia er korte kast og best mulig kontakt med tunge nymfer som skal bevege seg langs bunnen med minst mulig påvirkning av flytet.

Hovedutfordringen er å kjenne når fisken tar, men det kommer sigende etter noen skarve tiår med trening. Enkelte jukser litt og bruker nappindikator.

Teknikken er avhengig av at fisketettheten er stor, og at elva er relativt rask så fisken må bestemme seg fort.

Fiskefluer kan deles inn i to kategorier:

1. Imitasjoner imiterer byttedyr som fisken lever av, for eksempel døgnfluer, fjærmygg, sild eller reker.
2. Fantasifluer eller attraktorfluer skal lokke fisken til hugg, enten fordi den syns flua ser fristende ut, eller fordi den blir irritert.

Før i tiden var du pent nødt til å binde dine egne fluer hvis du ville fiske med brukbare imitasjoner av døgnfluer, vårfluer og fjærmygg. Kjøpefluer begrenset seg til klassiske mønstre som Zulu Silver og March Brown bundet altfor kraftige på altfor store kroker med billige materialer. I dag har dette endret seg radikalt. Alle imitasjoner og attraktorfluer du trenger for å takle de ulike scenarioene ved elva, er bredt tilgjengelig – i topp kvalitet.

Du har brukt en formue på utstyr, du har ofret familieferien, du har lurt en fisk til å spise flua di, du har kjørt den med nennsom men bestemt hånd, og nå skal du sette kronen på verket. Husk at hvis fisken først har sittet så lenge at den begynner å bli klar for håving, er sjansen minimal for at flua skal miste festet i fiskekjeften.

Så ta det med ro. Slipp skuldrene ned, pust med magen og kos deg med å lose fisken rolig inn i håven.

1. I vann: håv fisken forfra. I elv: press fisken opp i overflaten og ”slipp” den ned i håven med strømmen.
2. Hvis du kan, sett deg ned på huk i god tid før håving.
3. Før håven ned i vannet i god tid før fisken er klar.
4. Press fiskens hode over vannet når den begynner å bli klar, og geleid den rolig inn i håven.
5. Bruk en knutefri håv som ikke skader fiskens slimhinne
6. Langskaftede håver netter fisken bedre, men ser ikke bra ut.
7. Bruk alltid håv når skal sette fisken ut igjen. Altfor mange dropper håv og klemmer fisken unødvendig når de skal fjerne flua fra fiskekjeften.

Fluefiske etter fisk som spiser, baserer seg på byttedyrene fisken lever av.

Fisker du ørret, må flua di helst imitere døgnfluer, vårfluer, nymfer eller frosk.

Fisker du lyr, må du imitere brisling eller noe annet lyr spiser.

Fisker du gjedde, må du ha en diger flue som imiterer en skadd mort, laue eller abbor.

Fisker du bonefish, må du imitere reker og krabber.

Bortsett fra laks i elv, er det fiskens matvaner som bestemmer hvordan den oppfører seg, og dermed hvordan vi må oppføre oss for å fange dem. Oppgaven vår er å lure fisken til å tro at flua vår er mat.

Det tar bare én dag å lære seg å kaste med flue, men det tar et helt liv å bli virkelig god.

Den raskeste måten å lære seg å kaste på, er å ta et kurs med en kyndig instruktør, eller lære av en kamerat som behersker kunsten.

Det er umulig å lese seg til å bli en god fluekaster. Likevel følger et par grunnleggende tips:

• Nesten alle kasteproblemer skyldes at du ikke klarer å få stangtuppen til å føre snøret i en rett linje.

• Husk at det er stangas bunndel som skal styre kastebevegelsen. Stangtuppen skal slå over først etter bråstoppen.

• Bruk så lite krefter som overhode mulig. Fluekasting handler ikke om kraft, men om å utnytte stangas egenskaper.

• Unngå raske og brå bevegelser. Gjør heller bevegelsen større slik at stangtuppens arbeidsvei blir lengre.

• Få skulderen ned og albuen in mot kroppen. Ikke veiv med armen.

• STANGTUPPEN SKAL BEVEGE SEG I EN RETT LINJE.

• Det er ALLTID kasteren det er noe i veien med, ikke stanga.