Det som følger her, er bare ganske nødvendig, men du gjør lurt i å skaffe deg det.

Fluebokser. Kjøp enkle bokser i plast med små rom til tørrfluene, og bokser med remser av ethafoam el.l. til å feste fluene i til våtfluer, nymfer og streamere. Husk at boksene skal få plass i lomma på jakken/vesten.

Tørrfluepulver/tørkepulver til å tørke og impregnere tørrfluene så de flyter som de skal. Dette er viktig. Her slumses det mye.

Fluefiskecaps for å holde sola unna øynene og for å se ut som om du vet hva du driver med.

En liten saks eller fortomsklipper – for å spare tenna og modifisere flua.

Eske med splitthagl – til å feste på fortommen hvis man vil at flua skal synke.

Krokbryne – til å kvesse krokene med.

Snøreimpregnering – til å smøre snøret så det blir glatt og fint å kaste med.

Polaroidbriller – for bedre å kunne se fisken under vann, og for å se ut som om du vet hva du driver med. Husk pusseklut.

Spissmateriale – i ulik tjukkelse (3x, 4x, 5x, 6x, 7x). Husk at spissmateriale er forbruksvare. Sjekk bruddstyrken regelmessig.

Vadejakke – til å bære alt dette utstyret må du enten ha en vadejakke med veldig mange lommer, en fluefiskevest eller en slags rumpetaske. En vanntett vadejakke i Gore tex eller tilsvarende materiale med store lommer er alltid lurt på fisketur, og kombinasjonen vadejakke/rumpetaske er nærmest uslåelig.

En fluefisker er nesten alltid iført vadere, ikke bare for å komme nærmere fisken uten å bli våt på beina, men like ofte for å kunne krysse elva og for å posisjonere seg slik at han står der han bør stå, i forhold til baksleng, strømforhold osv.

I gamle dager sto hovedvalget mellom buksevadere og støvlevadere. Engelskmennene sverget til lave støvlevadere, mye fordi kalkelvfiske ikke krever vading i det hele tatt. Amerikanerne sverget til heldekkende buksevadere i gummi eller pvc med påsveiset støvel.

I dag er det nesten utelukkende pustende buksevadere med neoprensokk i Gore tex og liknende materialer som gjelder.

Buksevadere gir deg flere muligheter, og mye større frihet. I og med at moderne vadere ”puster”, er det ikke lenger fullt så ubehagelig og klamt å oppholde seg lenge i dem.

Passformen på vaderne er viktig. De skal ikke være for trange å få på seg, men de skal heller ikke henge og slenge rundt kroppen som en søppelsekk.

Velg vadesko som er gode å gå i, som ikke er for trange, med en såle som ikke sklir på steiner under vann. Den vanligste grunnen til at man fryser på tærne, er for trange vadestøvler.

Fortommen er bindeleddet mellom det kraftige fluesnøret og den vektløse flua, og er ekstremt viktig.

Spissen er det ytterste leddet på fortommen.

For å unngå å skremme fisken med det tjukke fluesnøret bør fortommen være så lang som mulig uten at du mister kontrollen over flua.

Bruk gjerne ferdigtaperte fortommer og bytt spiss ofte. Tilpass lengde og spisstykkelse etter fluestørrelse, kasteferdigheter og fiskesituasjon.

Skal du fiske ørret med en liten tørrflue i en ginklar elv, bør fortommen være fem-seks meter lang med 1,5 meter 6x eller 7x som spiss. Fisker du med streamer i Isterfossen, trenger ikke fortommen være lenger enn tre-fire meter uten ekstra spiss.

Husk at det er bedre å bruke en stutt fortom som du har kontroll på, enn en lang rakker du ikke klarer å strekke.

Noen foretrekker å knyte sine egne fortommer etter formelen;

• 60 % tjukk del butt
• 20 % tapering (avsmalning) og
• 20 % spiss.

Andre bruker en ferdigtapert fortom som base og skjøter på butt og spiss. En vanlig feil er å ha for kort butt.

Husk å sjekke knuter regelmessig. Alle vet at det bare er slumsete idioter som ryker fisk.

Snøret er den aller viktigste delen av fluefiskeutstyret.

En nysmurt, velpleid line som passer perfekt til stanga, gir en helt annen totalopplevelse enn å stå og slenge med noe krakelert og feilproporsjonert gammelt ræl.

Dårlige og feilproporsjonerte snører har ødelagt mang en potensiell fluefiskekarriere. Et weight forward flytesnøre fungerer godt til de aller fleste fiskesituasjoner.

Hvis du skal ned i dypet, må du investere i et synkesnøre. Synkesnører leveres i ulike synkegrader, avhengig av hvor langt ned du vil.

Synk klasse 1 er lettest og synker saktest, klasse 5 er tyngst og synker fortest.

Snøret må være noenlunde samme AFTM-klasse som stanga (basert på vekten av de første ni snøremeterne), og det må vaskes og smøres med jevne mellomrom, helst før eller etter hver bidige fiskeøkt.

Hvordan du behandler snøret, er kanskje enda viktigere enn kvaliteten på snøret. Bruk et godkjent smøremiddel som ikke dreper alt insektsliv i elva, og les bruksanvisningen.

Husk at mange stive stenger, særlig på korte kast, funker bedre med et snøre som er én klasse tyngre enn oppgitt.

I ørretfiske er snella kanskje den minst viktige delen av utstyret, men igjen: fluefiske handler først og fremst om følelser, og en delikat snelle med en liflig lyd fyller kroppen din med godfølelse. De fleste sneller i dag er såkalte storspolesneller. De leveres i ulike størrelser.

Sørg for at snella matcher stanga. Større og sterkere fisker, som storsei, bonefish og laks, stiller høyere krav til snella, og da kan bremsen bli viktig.

I ørretfiske har ikke bremsen særlig betydning. Ikke still den for stramt, bruk heller fingrene til å bremse spolen manuelt.