More
    Home Blog Page 406

    Lange

    Lange er som navnet sier en svært langstrakt torskefisk, med sammenhengende gattfinne og to ryggfinner. Fargen er fra grå til rødgrå, lysere mot buken. Første ryggfinne har en svart flekk i bakkant. Ytre del av gatt- rygg- og halefinne er mørke med en lys stripe helt ytterst. Skjeggtråden er lenger enn øyets diameter.  Eldre individer får ofte enkeltvise svarte flekker, også kalt vrakflekker, ettersom slike tyder på å opptre hyppigere på fisk som lever ved vrak.

     

    Denne dypvannsfisken er vanligst på 100-500 meter men kan forekomme fra 10-1000 meter. Den svømmer som regel alene eller i små stimer over steinbunn og finnes sjelden på ren mudderbunn

    Populær sportsfiske som fanges med pilk og agn på større dyp. Norsk sportsfiskerekord er på 40,0 kg. Langa blir opp til 2 meter lang og 45 kg. Opp til 25 år gammel

     

    52 arter – 52 uker

    Se Ole-Håkon Heier fiske lange i artsjakten «52 arter – 52 uker»

     

    Les mer på www.fiskipedia.no

    Horngjel

    Horngjel, også kalt nebbsild, er en fisk i horngjelfamilien. Den ligner makrellgjedda, men mangler rygg og gattfinne. Horngjelens knokler er grønne, noe som skyldes det ufarlige vannholdige jernfosfatet vivianitt.

    I Norge er den vanlig langs sørkysten om sommeren når den kommer inn til kyster i mai for å gyte og blir regnet for makrellens forløper. Som makrellen går den i stim, utenfor gytetiden streifer de voksne fritt omkring i det åpne hav i Atlanterhavet og Middelhavet.

    Horngjel kan bli opptil 90 cm med en vekt på ca. 1kg.

     

    Les mer på www.wikipedia.no

    Kveite

    Kveite er en fiskeart i flyndrefamilien. Den kan bli opptil tre meter lang og veie over 300 kg, men bare hunnkveitene blir større en ca. 50 kg.

    De fleste kveiter er dypvannsfisker som lever på 300–2000 m dyp, hvor den livnærer seg av fisk og bunndyr. Yngre individer oppholder seg ofte grunnere. De er gode matfisker, og fisket, som er strengt regulert, har stor økonomisk betydning.

    Ordet kveite brukes i Norge mest fra Vestlandet og nordover, mens hellefisk brukes på Sør- og Østlandet.

     

    Kveite er en særdeles populær sportsfisk og fangster på flere hundre kilo blir rapportert.

     

    Les mer på www.wikipedia.no

    Lyr

    Lyrens viktigste kjennetegn er det kraftige underbittet, og den mørke sidelinja som går i en bue over brystfinnen. Øyet er stort og skjeggtråd mangler. Ryggen er grønnsvart og siden er sølvgrå, som hos unge individer har oransje marmorering.

    Lyr er en pelagisk torskefisk, som er vanlig på steinbunn fra fjæra og ned til rundt 200 meter. Opp til 130 cm lang og 18 kilo. I Norge sjelden over 12 kilo

    Lyr er en sprek og populær sportsfisk, som ofte påtreffes langs svaberg i sommerhalvåret.

     

    Les mer på www.fiskipedia.no

    Landinsekter

    Her er oppsamlingsheatet av flueimitasjoner som holder til i eller rundt vannet. Her finner du maur, mark, biller, steinfluer, lopper o.l.

    Noen fiskes i overflaten, noen rett under – noen i selve filmen.

    Saltvannsfluer

    Her til lands fiskes det med flue i sjøen bla etter sjøørret, laks, men også torsk, havabbor og annen rovfisk.

    Disse fluene kan være en kombinasjon av fiskeimitasjoner, men også attraktorfluer.

     

    Lakseflue

    Laksefluer går under betegnelsen attraktorfluer (fantasifluer) og skal lokke fisken til hugg, enten fordi den syns flua ser fristende ut, eller fordi den blir irritert.

    De kommer i en menge farger, former, størrelser og typer. Tubefluer, dobbeltkrok, enkeltkrok osv.

    Våtflue

    Det tradisjonelle våtfluefisket som dominerte fluefiskeverdenen totalt i forrige århundre, er mer eller mindre på vei ut, men det vil alltid være relativt effektivt å sveipe noe matliknende skrått nedstrøms.

     

    I dag foretrekker de fleste å bruke en streamer eller en nymfe i stedet. Men hvis du føler deg nostalgisk og syns at verden går så altfor fort, er det ingenting i veien for å binde på en Heckam Peckam Green og trekke den rolig langs sivkanten i lurevannet på Hardangervidda, eller sveipe den over brekket i utoset etter at sola har gått ned.

    Streamer

    Hvis du har lyst til å fange en skikkelig stor fisk (hvem har ikke det?), er det lurt å sette på en streamer – en flue som imiterer de små byttefiskene stor fisk lever av.

     

    Mange rynker på nesa av streamerfiske og kaller det ”slukfiske”, men da glemmer man at streamerfiske faktisk er en form for imitasjonsfiske.

     

    De fleste store fisker i elver, vann og hav lever av småfisk og andre store matorganismer som f eks igler. Streamerfiske foregår mest med fluer som skal etterlikne småfisk. Moderne laks- og sjøøretfluer er også en form for streamere.

     

    Gjør streameren din enda mer attraktiv for fisken ved å feste en liten blykule på fortommen litt foran flua så den beveger seg opp og ned i vannmassene og imiterer en skadd byttefisk – et lett og fristende bytte.

     

    Når du finner ut at du er så frustrert at du velger å gå den tunge veien ned i streamerboksen, må du tenke at streameren din skal likne mest mulig på de naturlige byttefiskene som finnes der du fisker. Hvis du fisker ørret, og det er masse ørekyte i elva, sett på en Muddler Minnow som imiterer en ørekyte. Hvis du fisker storsei i havet som jager sild, sett på en blank jævel som likner på en sild.

     

    Varier dybden du fisker på, og hastigheten i inntrekket. Hvis fisken står skikkelig dypt, trenger du et synkesnøre for å komme ned til fisken.

     

    Siden streamere ofte veier litt mer enn vanlige fluer, velg en litt kraftigere stang enn normalt, gjerne en sekser- eller sjuerstang, og bruk kort fortom med tjukk spiss.

    Nymfe

    Nymfefiske har mer eller mindre tatt over for våtfluefiske.

    Når du blindfisker med en nymfe, bør den være såpas tung at den hopper nedover helt nede ved bunnen, men ikke så tung at den setter seg fast. Effektivt blindfiske med nymfe krever at du er systematisk. Lovende områder må avfiskes grundig. Mange bruker en nappindikator for å se når fisken tar.

     

    Hvordan fiske med nymfe

    I elv

    Kast oppstrøms så nymfa rekker å synke ned til bunnen.

     

    Gi tilslag straks du merker den minste, lille uregelmessighet eller føler et eller annet du ikke kan definere. Husk at det er mye bedre å gi et tilslag for mye en ett for lite.

     

    Nymfefiske på fisk man ser, er ekstremt visuelt og noe av det desidert morsomste man kan gjøre i vadere. I motsetning til hva mange tror, er det ikke an aktivitet forbeholdt ginklare kalkelver eller jungelelver på New Zealand. Vi har mange elver i Norge hvor dette kan praktiseres – bare man tenker riktig:

    1. Finn en fisk. Kjøp dyre polabriller og snik deg oppover langs bredden som en mink. Konsentrer deg om de områdene der du faktisk har sjanse til å se fisken hvis den er der.
    2. Kom deg i posisjon. Du kommer nærmest fisken hvis du sniker deg innpå den bakfra, så du vil som regel kaste rett eller skrått oppstrøms.
    3. Land flua di langt nok foran fisken til at den rekk å synke ned til fisken, men ikke så lang foran at du skremmer den med fluesnøret.
    4. Du ser sjelden flua di, så følg med på fisken. Skjærer den plutselig ut til siden, eller åpner munnen, er sjansen stor for at den har spist flua di. Stram rolig opp og kjør den knallhardt.

     

    Stille vann

    Nymfefiske på stille vann handler mest om å kaste ut og dra inn. Disse faktorene avgjør om du lykkes:

    1. Hvor i vannet du velger å fiske.
    2. Hvor dypt du fisker.
    3. Hvor hurtig du fisker.
    4. Flaks og tilfeldigheter.