Håbrann trives i åpent farvann. Den liker kjølig vann, fra 5-18 °C, og spiser stimfisk som sild, makrell, sardiner, pigghå, torsk, hvitting, sei, lyr, flyndrefisker og blekksprut.

Håbrann er svært lik makrellhai, men skilles fra denne ved at den har èn stor og èn liten kjøl på hver side av halerota. Makrellhai har bare èn stor kjøl. Bakre ryggfinne sitter rett ovenfor gattfinna, makrellhaiens bakre ryggfinne sitter litt fremfor gattfinna.

Håbrann kan bli opp til 3,5 meter og veie 230 kilo. Tidligere trodde man at håbrannen var «mannen» til håkjerringa.

Les mer på www.fiskipedia.no

Brugde er en haiart som er utbredt i de fleste tempererte havområder. Brugden har som oftest en lengde på 8-10 meter, men kan i noen enkelte tilfeller bli opp til 13,7 meter, noe som gjør den til havets nest største fisk.

Brugden spiser bare plankton og er ufarlig for mennesker. Den svømmer nær overflaten med åpent gap, og siler ut planktonet gjennom gjellegitteret. Brugden er et sosialt dyr, og danner gjerne grupper etter kjønn. Den legger ut på lange turer, og trekker inn mot varme hav om våren. Om høsten trekker den tilbake til dypere hav.

Brugdens lever kan utgjøre ca 25 % av totalvekten. Den antas å spille en rolle både for lagring av energi og for regulering av oppdrift. Leveren utnyttes kommersielt for utvinning av olje.

Brudgen er i dag utrydningstruet på grunn av overfiske og er fredet i de fleste farvann. Fisket etter brudge er hovedsakelig på grunn av oljen men også finnen, da denne er populær å bruke i haifinnesuppe. Ellers benyttes også andre deler av haien for eksempel i tradisjonell kinesisk medisin og som afrodisiakum i Japan, noe som har lagt ytterligere press på bestanden.

Benyttelse av hai innen kinesisk tradisjonell medisin er i stor grad begrunnet i overtroen om at haier ikke får kreft (noe som ikke stemmer) og at denne derfor kan brukes til behandling av kreft hos mennesker.

Les mer på www.wikipedia.no

Piggvar er en flyndrefisk i varfamilien. Den har en tykk nesten rund kropp, med lengde opp til 1 m og vekt på 25 kg. Den er vanligvis venstrevridd og ligner på slettvar, men kjennes lett fra denne på at skinnet på den fargede siden (oppsiden) har spredte beinknuter, dessuten er kroppsformen bredere. Den fargede siden er gråspraglet, blindsiden vanligvis rent hvit bortsett fra noen mørke flekker ved hodet.

Piggvaren er utbredt langs det meste av norskekysten. Piggvaren lever på sandbunn, helst på forholdsvis grunt vann. Den er mest aktiv om sommeren, om vinteren ligger den mye i ro. Den lever av børsteormer og andre bunndyr.

Les mer på www.wikipedia.no

Skrubbe er en fisk i flyndrefamilien. Den kan bli opptil ca. 50 cm lang og veie ca. 2,5 kg. Den ligner på rødspette da den i likhet med denne også kan være pigmentert med røde «spetter». Den er tydelig mindre flat i tverrsnitt enn rødspetta.

Skrubbe er en god matfisk, men ikke meget benyttet i Norge. Skrubba er kjent for å tolerere vannmasser med lav saltholdighet og trives godt i brakkvann, noen steder har den også dannet bestander i rent ferskvann, mest i elver. Den er en relativt grundtlevende art gjennom hele året. I følge rekordlisten til NDF for fisk tatt under fridykking er den største 3,6 kg, mens den største som er tatt under sportsfiske er på 2,9 kg.

Les mer på www.wikipedia.no

Sandflyndre er en fisk i flyndrefamilien. Kan bli over 40 cm lang med en vekt på ca. 1,3 kg. Den er en god matfisk men har ingen økonomisk betydning hos oss. Den kan ligne på en liten rødspette og har som denne oransjerøde flekker på oversiden, men kjennes lett fra rødspetta på at skinnet har store, rue skjell mens rødspettas skinn er glatt og slimete.

Hvordan fange en sandflyndre?

Utdrag fra «52 arter – 52 uker» med Ole-Håkon Heier fra NJFF.  Les hele artikkelen her.

Sandflyndre finnes gjerne på dyp fra 1 – 40 meter, og er dermed gjerne lett tilgjengelig både fra land og fra båt. Den tar både reke og fiskebiter, gjerne sild. Helst skal det serveres på eller ganske tett på bunnen.

Vanlig størrelse ser ut til å variere en del langs vår lange kyst. I Oslofjorden har du fått en fin flyndre hvis den veier over 500 gram, mens det en del plasser langs Vestlandet og i Nord-Norge kan finnes bra med fisk på både 6-7- og 800 gram. Sandflyndre på kiloen er uansett en skikkelig flott fisk!

Et godt kjennetegn på sandflyndre er at sidelinja gjør en tydelig bue ved brystfinna.

Fra land eller brygger kan den fiskes både med glidende og faste bunnmeitetakler. Glidende er dog mer følsomt, noe som kan utgjøre den lille forskjellen i noen tilfeller. På den andre siden øker det jo oddsene å ha to agnede kroker på ett takkel fremfor en. Jeg fanger sandflyndrer på begge deler.

Fra båt foretrekker jeg å bruke glidebom, og to kroker, gjerne agnet med både en liten sildebit og en reke. Driftfiske kan være å foretrekke der det ikke altfor tett mellom flyndrene, eller de må letes opp.

Men i mange tilfeller kan også god kjennskap til lokale hotspots medføre at fiske fra oppankret båt kan fungere utmerket. Og det er jo ikke så mye pes å ankre opp når man fisker såpass grunt.

Sandflyndre er også aktiv om vinteren, og isfiske kan fungere meget godt. Her kan man bruke de samme taklene som man bruker fra land eller brygger om sommeren.

Rødspette er en fisk i flyndrefamilien. Den er lett gjenkjennelig på sin brune, glatte overside med de karakteristiske røde «spettene». Den blir normalt ca. 50 cm lang og veier rundt 1 kg, men individer på opptil 1 m med vekt på hele 7 kg er observert.

Den kan ligne på sandflyndre, som også har røde flekker, men skiller seg fra denne ved at skinnet er glatt og slimete, mens sandflyndras skinn har større skjell og tynt slimlag, og kjennes rut. På hodet har den 4-7 beinknuter på en rekke fra øyet bak til den fremre delen av sidelinja.

Rødspetta lever på sandbunn ned til ca. 250 m dyp langs hele norskekysten. Den lever særlig av børsteormer.

Fredningstider

På grunn av overfiske er rødspetta fredet mot alt fiske deler av året i Norge. Fredningstiden starter 1. mars over hele landet. I Sør-Norge varer fredningen til utgangen av mai, lenger nord til utgangen av juni eller like til utgangen av august. Fredningsperiodene sammenfaller grovt sett med artens gytetider.

Les mer på www.wikipedia.no