More
    Home Blog Page 42

    Nå er langene snart på sitt tyngste – slik får du de på stang (Hooked+)

    KANONDEBUT: Espen Bjørndal debuterte som langefisker med en kjempefisk på godt over 25 kilo. (Foto: Lars-Ivar Dale)

    Langene er store, sterke, glupske og velsmakende, og de finnes langs hele kysten vår. Nå er det snart gyting, og fiskene nærmer seg toppvekten.

    Av: Endre Hopland

    Spør du nordmenn flest hva de foretrekker av norsk saltvannsfisk til middag, altså fysisk fisk og ikke fiskematprodukter, svarer sånn ca. ni av ti kokt torsk. Dette handler nesten utelukkende om tilgang og tradisjoner. Norge ble bygget på torskefiske, og ihjelkokte torskemøler, servert med ski20nn, bein, poteter, gulrøtter, bacon og gressløksmør har i uminnelige tider stått på middagsbord rundt om i de norske hjem (kanskje minus baconet, som ikke alltid har vært allemannseie). Fiskehermetikk, farseprodukter og Findus gjorde etter hvert sitt inntog, men den kokte torsken har likevel stått distansen. Hvorfor er det slik?

    Det er neppe fordi den kokte torsken i seg selv er spesielt god på smak. Koker du et stykke torsk uten å tilsette salt i vannet, sitter du igjen med en mer eller mindre smakløs konsistens. Salter du derimot godt vil det smake salt, og salt er jo godt. Torsken er heller ikke spesielt fast i kjøttet, så noen videre fantastisk tyggeopplevelse kan vi ikke skryte på den. Det som derimot kan gjøre en koketorskmiddag til en god matopplevelse er tilbehøret som tradisjonelt sett serveres sammen med fisken. Så kan en spørre seg selv: Er det torsk eller smør og bacon en gleder seg til når det putrer i grytene? Selvsagt er det smør og bacon. Selv gamle raggsokker kan smake brukbart med smør og bacon-topping.

    Nå når du som har spist kokt torsk i 40 år har blitt gjort oppmerksom på at favorittfisken din egentlig ikke smaker så veldig mye, lurer du kanskje på hvilken fisk du bør prøve i stedet? Dersom en ønsker en skikkelig fiskemiddag, og ikke boller eller pudding med 60-70 prosent mel og krydder, kan torsken sin langstrakte slektning lange anbefales på det varmeste. Det faste og hvite langekjøttet er strålende enten en foretrekker kokt, steikt, bakt, grillet eller woket fisk.

    Problemet en gjerne møter på når det kommer til å få lange på middagsbordet er tilgangen til gode råvarer. En del butikker selger arten både fersk og i dypfryste blokker, men det er ikke til å stikke under stolen at det er langt mer vanlig å finne torsk butikkenes kjølebokser. Begrepet fersk fisk er for øvrig veldig relativt når det kommer til salg over disk, så det beste er utvilsomt å fiske langen selv. Nå skal du få lære hvordan du går frem for å lykkes.

    Langene finnes langs hele kysten vår, og er vanlige i både fjorder og åpent hav. Det beste og mest tilgjengelige fisket finner du fra sør på Vestlandet til nord i Trøndelag, men arten finnes altså fra innerst i Oslofjorden til lengst nord i Finnmark. Som nevnt innledningsvis er langene både sterke, glupske og velsmakende. Legg til i ligningen at de også kan bli skikkelig store, antagelig opp mot to meter og over 60 kilo, og du sitter igjen med en ideell sportsfisk.

    DOUBLÉT: Der det er en lange er det vanligvis flere, og med to-tre opphengere er det ikke uvanlig med doubléter. (Foto: Endre Hopland)

    Så, hvordan fisker du en lange med stang? Det er egentlig ganske enkelt. Mange steder i landet kan du fint nå langene fra land med litt grovere kystmeiteutstyr, men du kommer klart lengst dersom du har tilgang til båt. Langene kan også påtreffes veldig grunt. Faktisk finnes det eksempler på at lange er tatt på både flue og popper. Majoriteten av langene foretrekker likevel litt dypere vann, og de aller fleste eksemplarene av arten holder seg på hard og mellomhard bunn på 100-250 meters dyp.

    Langene spiser det meste, men fisk er hovedføden. Arten er heller ikke redd for å ta store munnfuller, så du kan med fordel fiske grovt når du er på jakt etter den potensielt digre torskefisken. Langene tar rett som det er pilk eller shad, men fiske med naturlig agn er utvilsomt mest effektivt. Dette kan du presentere på mange forskjellige måter, men et paternostertakkel laget av kraftig mono med to eller tre opphengere er et veldig fint utgangspunkt. Dersom du fisker på steder som har snill bunn, kan du også med fordel kjøre en bom og et slep helt nederst på takkelet. Langene er for øvrig svake for lyskilder, så selvlysende attraktorer og blinkende dioder er ofte en vinner.

    HEL AGNFISK: Dersom bunnen tillater det kan du gjerne kjøre et tandemslep med hel agnfisk. (Foto: Endre Hopland)

    Hvor store kroker og agn du vil bruke er opp til deg selv, men ha i bakhodet at en lange på bare et par kilo ikke har problemer med å glefse over en 10/O-krok med en hel makrellside på. Fisker du i et område der det kan dukke opp store langer, kan du gjerne kjøre et tandemoppsett med en hel agnfisk på slepet, mens du egner opphengerne med fileter. Husk at storfisken ikke alltid velger de største agnene. Gode agn til lange er makrell, sild og fersk sei, men bruk det du måtte ha tilgjengelig. Det meste av fisk funker.

    GODT AGN: Makrell er et suverent agn til lange, og både fileter, halv fisk og hel fisk funker utmerket. (Foto: Endre Hopland)

    Når det gjelder stenger og sneller er det greit å ha utstyret i orden når du skal ut etter langene. Dette handler om at de lever litt dypt og kan bli store. Du må ikke ut og svi av tusenvis av kroner på nytt utstyr for å skaffe deg en langemiddag, men du kommer antagelig til å bli hektet på langefiske dersom du lykkes, og som med alt annet her i livet vil du da raskt oppgradere utstyrspakken til noe som gjør opplevelsen enda bedre.

    Dersom du skal handle nytt utstyr til langefiske vil en havfiskestang på på et sted mellom 20 og 50 pund passe bra, litt avhengig av produsent. Korte stenger med mye rygg er en fordel, slik at du kan kjøre på med litt bly dersom det er mye avdrift. En robust snelle med plass til 300 meter 0,28-0,35 multisnøre vil også gjøre jobben. Multisnøret har ekstrem styrke og er helt dødt. Dette gjør at du har full kontakt med agnet ditt selv på dypt vann. Det er likevel langt dårligere egnet enn vanlig mono på rein slitasje mot stein og andre skarpe kanter, så en tjukk monofortom på noen meter over takkelet er helt klart å anbefale under langefiske. Langene har nemlig en tendens til å rulle seg oppover snøret, og kommer multisnøret borti deres spisse tenner, kan du drite en lang marsj i søndagsmiddagen.

    Når stang, snelle, takkel og agn er klart, gjenstår bare det viktigste, nemlig hvor en skal fiske. Heldigvis er langene såpass utbredt at de ikke er spesielt vanskelige å finne. Tar du en kikk på et sjøkart, og finner en kant, en renne, en slakk bakke, en fordypning eller en topp med hard bunn på 100-200 meters dyp, vil du antagelig støte på arten nokså kjapt. En vanlig bifangst under dette fisket er brosme, en annen torskefisk som ikke blir like stor som slektningen sin, men som er minst like god å spise. En liten bonus for mataukfiskerne der, altså. Driftfiske i rundt en halv knop er suverent, og ikke vær redd for å bevege agnet noen meter opp fra bunnen. Langene jakter nemlig mye pelagisk.

    FINN FOMASJONENE: Undervannsformasjoner genererer strøm, som igjen genererer byttefisk, som igjen genererer rovfisk. Topper, kanter, bakker og fordypninger på 100-250 meters dyp er tingen å se etter når en er på langejakt.

    Langene kan fiskes hele året, men gyter fra ca. februar og frem mot sommeren, litt avhengig av hvor i landet en befinner seg. Seinsommeren og høsten brukes til å feite seg opp igjen, og det er ofte på denne tiden fisket er aller best. De aller tyngste eksemplarene får en vanligvis rett før gyting, men da har også fisken andre ting i tankene enn mat, og den spiser gjerne bare i korte perioder. Da blir naturlig nok fisket ofte tregt. Den beste tiden for å treffe på bitevillig fisk er nå, så det er bare å komme seg på sjøen. Men pass på, det er som nevnt lett å bli hektet…

    Send inn ditt bidrag til NM i fluebinding – finale under Camp Villmark

    Lørdag 7. april arrangeres finalen i NM i fluebinding på Camp Villmark i Lillestrøm. Kanskje blir nettopp du en av deltakerne.

    Av: Endre Hopland

    NM i fluebinding har tidligere blitt avgjort via innsendte bidrag, men i år legges det altså opp til en skikkelig finale, der det må presteres under press. For å ha en mulighet til å havne i denne finalen må du kvalifisere deg, og dette skjer fremdeles via innsendte bidrag.

    – Det blir konkurrert i kategoriene Ørret, Laks og Saltvann. Hver deltaker velger ett mønster i den klassen vedkommende vil delta i, og binder tre identiske eksemplarer av den utvalgte fluen. Disse sendes til NM-arrangøren med brev eller pakke poststemplet senest mandag 5. mars. Er du senere ute enn dette blir ikke bidraget ditt tatt med i vurderingen, sier Håvard Eide i arrangementkomiteen til Hooked.

    Finalen, som altså arrangeres i forbindelse med Camp Villmark på Norges Varemesse i Lillestrøm i begynnelsen av april, vil gå av stabelen med tre deltakere i hver kategori.

    – Alle disse må binde et mønster som frem til finaletidspunktet er ukjent, og det vil være en tidslimit på 12-15 minutter avhengig av kategori, sier Eide til Hooked.

    Premien i hver kategori er gavekort hos Stonefly. i tillegg til dette vil en av kategorivinnerene motta en hovedpremie på 5000 kroner gitt av Camp Villmark. Skryteretter skal en heller ikke undervurdere, og det å kunne kalle seg norgesmester i fluebinding henger nok høyt hos mange.

    I klassen Ørret inkluderes både tørr- og våtfluer, ny og gammel stilart, attraktor og imitasjonsfluer. Det er opp til deltakeren selv å velge stil og type så lenge fluen er ment å brukes til fiske etter innlandsørret i Norge. Bjørnar Skjevdal er ansvarlig.

    I klassen Laks skal det i år bindes hårvingefluer på krok eller tube. Det er opp til deltakeren selv å velge stil og type, og Steffen Granbo er ansvalig.

    I klassen Saltvann er det fritt spillerom til å binde en flue til bruk etter skandinaviske arter som lever i saltvann, for eksempel sjøørret eller havabbor. Eivind Berulfsen er ansvarlig.

    Det er ingen ringere enn Jon Strand, som i fjor satte verdensrekord i fluebinding da han surret smått utrolige 1036 Griffith´s Gnat-fluer i løpet av et døgn, som er hoveddommer under årets NM. Med seg i dommerstaben har han også Pål Krogvold, så det er liten tvil om at det er kvalifiserte folk som skal bedømme deltakerne sine kreasjoner.

    Mer informasjon om NM i fluebinding og hvor du skal sende dine bidrag finner du på arrangørene sin egen nettside eller på deres Facebook-side.

    Nicolai (10) fikk både gråhai og rødhai fra isen på samme fisketur

    Ti år gamle Nicolai Ødegård fra Ås klinte til med både gråhai og småflekket rødhai da han var på fisketur på den islagte Sandebukta i Vestfold lørdag.

    Av: Endre Hopland

    – Jeg har aldri fått hai før, så dette var superkult, spesielt siden det ble to forskjellige haiarter. Jeg fikk også min første hyse rett før vi skulle gå hjem, så det ble tre nye arter på meg denne turen, sier en strålende fornøyd Nicolai Ødegård til Hooked etter en lang dag på sjøisen.

    Nicolai fisket sammen med pappa Robin og kompisen hans Thomas denne lørdagen, og siden Sandebukta for tiden har trygg is et langt stykke utover, ble dette et naturlig valg av fiskested. Målsetningen for både far og sønn denne turen var nemlig å få småflekket rødhai, en haiart som på landsbasis er nokså uvanlig å få på stang, men som er relativt tallrik i Sandebukta og ellers i Oslofjorden.

    – Vi stoppet først for å fiske etter spisshalet kutling, men på den plassen fikk jeg bare en sandflyndre. Pappa fikk noen sandkutlinger, men ingen av oss fikk spisshalet. Derfor bestemte vi oss for å gå litt lenger ut for å fiske etter dagens targetart. Vi fisket lenge, og fikk en del hvitting, men da det begynte å mørkne tok vi oss en pause og spiste pølser fra termos. Akkurat da nappet det hos pappa, og han dro opp en småflekket rødhai. Han jublet veldig, for han har ikke fått den før, og han har jaktet på den i tre år, sier Nicolai Ødegård til Hooked.

    Rødhaifangsten til senior gav yngstemann blod på tann. Haiene var definitivt på farten der nede under isen, og med selvlagde takler med selvlysende slange, sirkelkrok og makrell som agn, fortsatte han jakten på sin første hai noen gang.

    – Etter en stund pep det i nappvarsleren på en av stengene, men da jeg sjekket var det ingenting i andre enden. Samtidig begynte det å pipe masse på stangen min, så jeg løp bort og kjente at det var veldig tungt å sveive. Etter hvert fikk jeg likevel fisken opp, og pappa så med en gang at det var en gråhai. Da ble det mye ståhei på isen, og folk kom løpende for å se på den. Vi tok bilder, vekt og mål før vi slapp den forsiktig ut igjen, sier Nicolai til Hooked.

    GRÅHAI: Nicolai Ødegård med gråhai på nesten to kilo, en fangst de fleste i artsfiske-Norge misunner den unge fiskeren. (Foto: Robin Wolff Ødegård)

    Gråhaien til Nicolai veide 1,96 kilo og var 80 centimeter lang. Selv om gråhaien kan bli opp mot 40 kilo tung, er dette et relativt stort eksemplar til Norge å være. Norgesrekorden er riktig nok på pene 10,6 kilo, men denne fisken ble tatt for 40 år siden. De få eksemplarene som fiskes her til lands nå for tiden er stort sett under kiloen.

    Gråhaien er jevnt over en sjelden art i Norge, men de eksemplarene som dukker opp blir vanligvis tatt et eller annet sted i Oslofjordsystemet. Sandebukta og Drøbaksundet regnes som hotspoter for arten på våre kanter av verden, men det er viktig å understreke at hotspoter i denne sammenhengen er meget relativt. Arten kan ellers lett forveksles med den langt vanligere pigghåen, men mangler blant annet de karakteristiske piggene foran ryggfinnene. Pigghåen har vanligvis også prikker i skinnet, i motsetning til gråhaien.

    Norges nye landsdekkende fiskekonkurranse. Vinn fantastiske drømmepremier hele året. Drømmefisken er rett rundt hjørnet

    Etter at oppstyret rundt fangsten til den unge fiskeren hadde lagt seg, nappet også Thomas opp en småflekket rødhai. Dermed hadde hele følget på tre fått hai denne turen, og alle var fornøyde.

    – Derfor begynte vi å pakke sammen, men før vi var ferdige pep det i en nappvasler, igjen. Jeg løp bort og tok tak i stangen, sveivet opp og der hang det en småflekket rødhai på 700 gram. Det var veldig kult, for da hadde jeg fått to haiarter på en tur, sier tiåringen til Hooked.

    SMÅFLEKKET RØDHAI: På tampen av fisketuren dukket det også opp en småflekket rødhai for Nicolai Ødegård. (Foto: Robin Wolff Ødegård)

    Før fisketuren var omme rakk storfiskeren som nevnt å hale opp en hyse, også. Med sine gode to kilo var dette en flott fisk til Sandebukta å være. I tillegg var det art nummer 29 på stang i Norge for Nicolai, som nylig ble medlem av Ski Havfiske Klubb, der pappa Robin har fisket de siste 15 årene og nå er leder.

    – Fremover skal Nicolai få være med på mange klubbturer, noe som han har ventet på- og gledet seg til i flere år nå. Ellers blir det sikkert mange flere turer rundt om på Østlandet, da det fortstatt er noen arter igjen for far å fiske etter, og mange for junior, sier pappa Robin Wolff Ødegård til Hooked.

    PS: Samtlige haier som ble tatt på Sandebukta denne lørdagen fikk friheten tilbake etter veiing og fotografering.

    Drømmefisken – Teaser & Earlybirdvarsling

    Vi lanserer straks Norges nye landsdekkende fiskekonkurranse!
    Konkurransen du ikke trenger reise til for å bli med på. Lekende lett å delta uansett hvor i landet du bor, hvor gammel du er eller hvor ofte du fisker. Sjansene for en Drømmereise til Alaska for deg og en venn – eller en fullrigget fiskebåt med elmotor og ekkolodd er like store. Premier for over 500.000 skal gis bort løpet av året. Tips gjerne en venn du fisker mye med – eller han som alltid får så mange napp 

    Nysgjerrig på å vite mer og få varsling om Earlybird? Legg igjen din e-post her, så sender vi deg informasjon før alle andre.

    Sjekk ut hooked.no/drommefisken

     

    Jakten på vestlandsørreten – fast fisk med prikker i snødrevet

    Dan Eckholm fra Stramt Snøre er i gang med en ny filmserie der han er på jakt etter vestnorsk sjøørret. Her er første episode.

    Gode plasser for havfiske rundt Øygarden (Hooked+)

    Hei!

    Har dere kjennskap til gode havfiskeplasser rundt Alvheim/Tjeldstø i Øygarden?

    – Hilsen Eivind

    Hei du!

    Med Alvheim/Tjeldstø som utgangspunkt er du egentlig midt i smørøyet for havfiske. Det er et værhardt område, men på fine dager er mulighetene enorme. Ta en kjapp kikk på sjøkartet, og du vil se massevis av grunnskaller på hele vestsiden opp mot Fedje. Dette er typiske plasser for lyr nå utover våren. Fisk deg nedover i bakkene fra toppene, og du vil snart finne lyr som er på jakt. Ofte er de store, også.

    På de litt dypereliggende skallene, som det også er mange av, står det gjerne lange og sei. Langene i området gyter i mars-april, og er da på sitt aller tyngste. De er ikke alltid så enkle å få til å bite, men på dyp fra ca. 90 til ca. 180 meter kan du treffe på virkelig store fisker dersom du er litt heldig. Se etter opplagte strukturer under vann, type topper, høler, kanter og renner. Slike strukturer skaper strøm, noe som igjen genererer byttefisk, noe som igjen gjør området attraktivt for store jegere.

    Sørvest og vest av Fedje finner du mange fine strukturer. På grunnere topper jakter gjerne torsken på denne årstiden. 15-60 meter med innslag av sand er ofte et bra sted å starte. Også her finner du langene på litt dypere vann, gjerne over hard bunn, mens brosmene regjerer når du havner for langt ute i mudderbakkene. Oppover i vannsøylen langs steinformasjonene står det også uer på 1-2 kilo.

    Er det mye vær på vestsiden, noe det jo ofte er, er også den litt mer skjermede Hjeltefjorden på østsiden en veldig god fjord med godt artsmangfold og mye fisk. Stor lange, lysing, hyse, sei og torsk er vanlige fangster her. Breiflabb, glassvar, kveite og spisskate finnes også, i tillegg til de vanligere småartene. Også i fjorden handler det om å finne strukturer og fiske disse av riktig.

    Mitt beste tips er å bruke sjøkartet godt, og ha naturlig agn i enden av snøret. Området du fisker i er veldig fiskerikt, og sjøkartet bugner over av plasser med potensial. Skitt fiske!

    – Mvh Endre Hopland, Hooked-redaktør og allroundfisker

    Skoleelev med interesse for fiske eller jakt? Se til Sverige

    Skal du begynne på videregående skole eller universitet til høsten? Hva med å reindyrke fiske- eller jaktinteressen din i Värmland i Sverige?

    Av: Endre Hopland

    På ForshagaAkademin og SportfiskeAkademin i Värmland er det både videregående skole og universitet innen sportsfiske og jakt, og her går det elever fra både Sverige, Norge, Danmark og flere andre land. I august er det dags for et nytt kull, og til og med 11. mai tar skolen imot søknader.

    – Vi er veldig interessert i å høre fra unge norske sportsfiskere og jegere som vil ta sin interesse till neste nivå, og utdanne seg til guider, sier Fredrika Swenson ved ForshagaAkademin til Hooked.

    Det kuttes i utdanningstilbud også i Sverige, men nylig fikk ForshagaAkademin de positive nyhetene at skolen får fortsette som utdanningsinstitusjon av fiske- og jaktguider. Dette har de holdt på med siden 1998, og opp gjennom årene har utdanningen blitt stadig fornyet og modernisert for å følge bransjens krav.

    En direkte konsekvens av skolens nære samarbeid med markedet de utdanner personell for, er at rundt 90 prosent av alle studentene får jobb etter avsluttet utdanning.

    – Det at vi nå får fortsette er et tydelig bevis på at utdanningen er nødvendig, og at regjeringen ønsker å styrke naturturismen og de grønne jobbene i Sverige, sier skolesjef ved ForshagaAkademin, Per Johansson.

    Han får støtte fra bransjen selv, som ikke levner noen tvil om at skolen og utdanningstilbudet både er- og vil fortsette å være viktig i fremtiden.

    – ForshagaAkademin har en selvskrevet plass som utdanningssentrum for sportsfiske- og jaktbransjen i Sverige. Det er bra og viktigt at de får fortsette med sin yrkesutdanning, sier direktør for Svensk Sportfiskehandel og Jaktgrossisterna i Sverige, Joakim Stenberg.

    GUIDE-UTDANNING: Ved ForshagaAkademin kan unge sportsfiskere og jegere videreutvikle interessen sin til å bli levebrød. (Foto: Privat)

    Universitetsutdanningen Fiske- og Jaktguide er et toårig studie som avsluttes ved avlagt eksamen. Utdanningen har to ulike yrkesutganger, der en enten kan spesialisere seg innen fiske eller jakt. Utdanningen inkluderer kurs som sportfiskemetoder, fiskebiologi, vannverdier, entreprenørskap, turismekunnskap og økonomi.

    I august starter altså nye elever på sin toårige utdanning, og søknadsfristen er satt til 11. mai. Dersom dette er noe du synes høres interessant ut, kontakter du skolen på e-post: info@forshagaaakademin.se.

    Den mest effektive metoden for å få hornkvabbe på stang (Hooked+)

    Hei!

    Hvordan fisker jeg hornkvabbe på den mest effektive måten?

    – Hilsen Elias

    Heisann!

    Hornkvabben liker seg best i kupert terreng. Det kan være en molo/steinur, gamle kjettinger som ligger på bunn, store betongklosser eller bare mellom litt tang og tare på en ellers kupert bunn. Selv liker jeg best å kikkfiske etter dem, men det går også an å blindfiske dem. Det beste takkelet er en krok med et splitthagl over. Krokstørrelse varierer etter hvor stor fisken er, men #10-#12 pleier å være bra. Enkelte ganger må man helt ned i #18-#20 hvis de er veldig små. Reke fungerer best som agn.

    Hornkvabben kan fiskes både i dagslys og i mørket, men det ser ut til at det er best i mørket. Når man har funnet en, gjelder det å tone ned på lyset da arten er lyssky. Senk ned en liten bit med kokt reke, og som med de fleste andre fisker er det litt bevegelse i agnet som gjelder for å trigge den mest mulig.

    På blindfiske gjelder samme takkel. Da ville jeg funnet en liten sprek i en kjetting eller steinrøys og senket denne ned i. Lykke til!

    – Mvh Sebastian R. Pedersen, allroundfisker

    Prøv en Hattifnattrigg med hel agnfisk etter de store jegerne (Hooked+)

    Er du ute etter skikkelig storfisk, lønner det seg vanligvis å egne deretter. En hattifnattrigg egnet med en hel agnfisk er en sikker vinner etter grove rovdyr.

    Av: Endre Hopland

    Det er en myte at storfisken bare tar store agn, men går en etter de største rovfiskene egner en likevel deretter. Å fiske effektivt med en trekilossei som agn er naturlig nok vanskelig, men agnfisk på pluss/minus en halvkilo klarer du fint å håndtere med vanlig havfiskeutrustning. Og det er ofte slike agn som lokker de største langene, brosmene og lysingene til hugg.

    Les også: Bruk bom og slep etter den bunnlevende fisken (Hooked+)

    Et takkel som har vist seg veldig effektivt etter de store rovfiskene våre er den såkalte hattifnattriggen, om produseres og selges hos Campelen på Bryggen, vår Hooked Pluss-partner i Bergen.

    Hattifnattriggen er enkelt forklart et langt tandemtakkel utstyrt med massevis av selvlysende slange, flyteelementer, et selvlysende blekksprutskjørt og en blinkende Esca-diode. Riggen gjør veldig mye av seg nede i sjøen, og i kombinasjon med en hel agnfisk er den uimotståelig for de store rovfiskene våre. Flyteelementene sørger også for at agnet til en hver tid fiskes fint etter båten slik det skal, og ikke blir hengende i en ball langs snørestammen.

    Med så mye selvlysende godsaker kunne nok riggen lokket fisk til hugg selv uten agn, men det er altså i kombinasjon med en hel fisk den er klart mest effektiv. Særlig de store langene, brosmene og lysingen har en fokjærlighet for kombinasjonen av lys og en skikkelig munnfull på ett sted, og det er ikke få eksemplarer av disse artene denne riggen har på samvittigheten.

    Les også: Møt kaldtvannsbarracudaen – lysingen frem i lyset (Hooked+)

    Campelen sin agnrigg er oppkalt etter de snodige hattifnattene som Mummitrollet og vennene hans måtte hanskes med da de fant en båt på stranden, og reiste på tur til det de trodde var en ubebodd øy. Alle som noen gang har kjent på skikkelig hufseredsel husker sikkert også at hattifnattene ble elektriske og selvlysende da det begynte å lyne, og her kommer også likheten til agnriggen inn i bildet.

    SLIK SER DEN UT: En hattifnattrigg egnet med hel agnfisk. (Foto: Endre Hopland)

    Hattifnattriggen fiskes klart mest effektivt fra drivende båt, da det er dette den er laget for. Den gjør nytten fra oppankret båt også, men hele poenget med konstruksjonen er å få agnfisken til å stå rett ut fra snørestammen mens båten flytter seg. Litt fart i maten er da også en klar fordel når en går etter jaktende storfisk.

    Les også: Prøv et langt paternoster-takkel på dypt vann (Hooked+)

    Hattifnattriggene kjøpes altså over disk hos Campelen på Bryggen, og du som er Hooked Pluss-medlem får også 15 prosent på fiskeutstyr, bekledning og tilbehør i butikken mot fremvisning av medlemskapsbevis. Dersom du bor for langt unna til å stikke innom butikken, kan du ta kontakt med Campelen via deres Facebook-side, og få hattifnattriggene tilsendt.

    I videoen under kan du i levende bilder se hvordan en hattifnattrigg fungerer i praksis:

    Bli med på kikkfiske etter røye fra isen i Femund og Engerdal

    I fantastiske Femund og Engerdal finnes det massevis av grunne sjøer med klart vann, og nå om vinteren kan du oppleve et meget spennende kikkfiske etter røye i området. Ta en kikk på denne flotte filmen fra Fishspot, og la deg inspirere. Fiskekort og gode tips finner du her.