Det er om vinteren det er mulig å komme i kontakt med de rogntunge storlakene, og nylig hadde Andreas Næristorp fullklaff fra Glomma-isen.
Spinnfiskesesongen 2018 er i gang – og gjeddene er med på leken
Gjengen i Team Pikewallis liker best å fiske i åpent vann, og selv om isen nå ligger de fleste steder østafjells, finnes det spinnmuligheter også om vinteren.
Glomma ble destinasjonen for årets første spinnfisketur for Team Pikewallis. Hvordan det gikk leser du her.
Billettsalget til Jaktfestivalen har åpent!
Da har vi gleden av å offentliggjøre foreløpig program for Jaktfestivalen for hele det Norske jeger- og skytemiljøet. For de 900 som har bedt om å bli satt på early-bird varsling, så har dere fått en mail allerede. Hooked+ medlemmer har i tillegg fått 10% rabatt på én billett hver.
Men billettsalget starter altså nå kl 09:00 for alle.
Klikk her for å gå rett til nettbutikken
eller les resten av artikkelen under bildet.
Da vi la ut teaseren for et par uker siden hadde vi ikke forventet en slik respons – over 900 stykker har bedt om varsling av program og billetter. Utallige flotte meldinger har vi fått i fra hele landet – dette virker det som folk har savnet.
Skulle ønske vi hadde 900+ billetter, men den fysiske størrelsen på festivalområdet og skytebanefasilitetene avgjør dette, og så mange er det rett og slett ikke plass til – samtidig som vi skal skape en FLOTT festival for alle! Så du får prøve å raske deg litt
Det finnes 3 ulike billettyper. Eneste forskjellen er om du vil ha helgrillet middag og historisk Aftershoot på lørdag, eventuelt også sikre deg den første festivalgenseren. Vi oppfordrer til å ta en titt på programmet om du ikke har gjort det allerede, ellers er det bare å
gå rett til nettbutikken
Noen gang lurt på hvordan polaroidbriller funker? Her er svaret (Hooked+)
02De fleste har sikkert tatt en kikk gjennom et par polaroidbriller på et eller annet tidspunkt, og at disse bedrer sikten ned i vann nokså dramatisk, hersker det ingen som helst tvil om. Men hvordan fungerer egentlig det hele?
Av: Endre Hopland
Å bruke solbriller når en fisker har flere fordeler enn den rene beskyttelsen mot sollys. Alle som har fått en fiskekrok i kroppen vet nemlig at dette er rimelig kjipt. Tenk da bare hvor lite moro det er å få den samme kroken plantet i øyeeplet. Et par gode solbriller hindrer i stor grad dette. Nå er det selvsagt ikke i øyetregionen krokene skal være, men likevel ender de opp her nå og da. Når dette slår til, stiller du naturlig nok langt bedre med solbriller enn uten.
Det er likevel ikke krokskrekk som gjør at så mange fiskere er utstyrt med solbriller, selv når det ikke er sol ute. De bruker nemlig såkalte polaroidbriller, og det er slett ikke uten grunn. Disse fantastiske brillene hjelper deg nemlig å se både bunn og eventuell fisk mye bedre enn det du klarer til vanlig. Hvordan er dette mulig, lurer du kanskje på? Vi gir deg svaret.
Lys og bølger
Lys er som kjent bølger, og bølger svinger. Det vi oppfatter som lys er i realiteten svigninger i et elektrisk/magnetisk felt. Disse svingningene brer seg utover med lyshastigheten. Enkelt forklart er består det aller meste av lyset som treffer oss av lysbølger, og disse svinger i alle retninger.
Dette lyset omtales som upolarisert. Dersom lyset som treffer oss derimot bare har en bestemt svingeretning, noe som også skjer, omtales det som polarisert.
Polarisert lys kan lages på flere måter, men den enkleste av disse er å bruke et såkalt polarisasjonsfilter, som da altså er det glassene i polaroidbriller er laget av. Solbrilleglassene er satt sammen av lange, tynne krystaller som alle peker samme vei.
Disse krystallene absorberer alle lysbølger som svinger i samme retning som krystallene. Bølger som svinger andre veier slipper derimot igjennom. Dette vil i praksis si at dersom du bruker polaroidbriller, vil du bare oppfatte de lysstrålene som ikke følger samme retning som krystallene i brilleglassene.
Refleksjoner
Polariasjonsfilter for menneskelig bruk er i dag fabrikkproduksjoner, men det finnes faktisk slike filter ute i naturen, også. I omfattende skala. Vannflater omtales nemlig som naturens eget polarisasjonsfilter. Astrofysiker og førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Jostein Riiser Kristiansen, skriver følgende om fenomenet på nettstedet Kollokvium:
– Når lys kommer inn på skrå mot en vannflate, vil noe av lyset reflekteres, mens resten av lyset passerer ned i vannet, der det for eksempel lyser opp en rekordørret. Hvis du som fisker kikker på skrå ned mot vannet på utkikk etter monsterruggen, vil du derfor se en blanding av fisken under vannet og forstyrrende refleksjoner av busker og kratt som befinner seg over vannet. Det viser seg at lysbølger som svinger parallellt med vannflaten vil reflekteres i større grad enn lys som svinger i motsatt retning. Når lyset fra busker, kratt og storørret treffer øyet ditt, vil altså busk- og kratt-lyset svinge parallelt med vannflaten, mens ørretlyset svinger i motsatt retning. Dersom fiskeren har polaroidbriller der de lange krystallene ligger på tvers, altså parallelt med vannet, vil derfor brillene filtrere bort busker og kratt, og ørreten vil tre klarere frem.
Polaroidbriller kommer i mange forskjellige modeller og prisklasser, og hva en velger å legge i et par må selvsagt være opp til den enkelte fisker. Men at slike briller fungerer, og ofte gir deg fordeler når du er på jakt etter fisk på grunt vann, det er det liten tvil om. Noe å ønske seg til jul, kanskje?
Dave fikk storkveite fra land i Saltstraumen – se video av fighten
Ta en kikk på denne filmen fra Black Tide Fishing, der Dave Wood-Bringall fighter en 70+-kveite fra land i Saltstraumen.
Ta en kikk på hva Sondre dro opp fra islagte Glomma
I tre år har Sondre Breian og kompisene hans satset hardt etter storgjedde fra isen. Forrige uke smalt det noe helt alvorlig på Glomma.
Av: Endre Hopland
– Vi har en god venn i guidefirmaet Explore Finnskogen, og et av de mange tilbudene de leverer er ismeite etter gjedde. Våre økter de siste årene har fungert som kartleggings- og testturer i kjente og ukjente områder, for å se på mulig potensial. Dagens lokasjon var en plass langs Glomma, og et sted som tidligere har levert bra fisk. At en slik fisk skulle dukke opp denne dagen, hadde likevel ingen av oss trodd, sier Sondre Breian ifølge Pikewallis, som er en del av Hooked-plattformen.
Les også: Opplev Finnskogen sammen med ekspertisen
At det var en skikkelig gjedde som hadde tatt agnet hans under Glomma-isen skjønte fiskeren tidlig, til tross for at kampen starter rolig. Etter et par minutter våknet deriomt fisken til for alvor, og da vartet den opp me flere lange utras.
– Fightens lengste del ble imidlertid spandert i nærheten av hullet. Det viste seg nemlig at skallen på en så stor fisk skulle bli vanskelig å få gjennom et 200-millimetershull. Da vi omsider fikk styrt hodepartiet oppover, gikk deriomt landingen utmerket med god hjelp fra en av kompisene mine, forteller Breian.
Den sigre gjeddemadammen ble veid og målt på matte, bare avbrutt av korte turer i hullet for å holde fisken våt. Målebåndet viste meget pene 123 centimeter, og vekten stoppet på fantastiske 14,96 kilo.
– Etter et par kjappe bilder fikk den majestetiske fisken gli rolig ned i hullet igjen, og med spreke slag med sporden svømte den av sted, forteller en fornøyd gjeddefisker.
Les også: Sjekk hva Bjørn Vidar dro opp av et hull i Glomma-isen
Fang og slipp-fiske fungerer ypperlig på store predatorer også nå om vinteren, men det er viktig at ting gjøres riktig. Er du usikker på hvordan du skal gå frem, finner du alt du trenger å vite om temaet her.
NM i sjøisfiske på Hjellbotn i reine tall og levende bilder
Hele 110 deltakere meldte seg på årets NM i sjøisfiske, og 107 av disse stilte også på isen på konkurransedagen. 96 personer registrerte tellende fisk ved konkurranseslutt, og det samlede antallet godkjent fisk var altså tett innpå 500-tallet.
Hele 22 forskjellige arter ble tatt på Hjellbotn-isen denne lørdagen, eller 23 om en skal være pinlig nøyaktige. Det dukket nemlig opp både bergkutling og sandkutling, men under mesterskapet er disse slått sammen til felleskategorien småkutlinger.
Den samlede artslisten for NM ser slik ut:
Bergnebb (29)
Berggylt (1)
Gapeflyndre (1)
Hågjel (2)
Hvitting (86)
Hyse (51)
Kloskate (2)
Knurr (79)
Lange (1)
Lyr (5)
Makrell (30)
Paddetorsk (8)
Sandflyndre (26)
Småkutling (16)
Sei (10)
Sild (1)
Sjøørret (5)
Svartkutling (32)
Sypike (40)
Torsk (30)
Vanlig ulke (4)
Øyepål (17)
Årets mesterskap ble en stor suksess, til tross for at isen på Løgninfjorden blåste bort, og reservearena Hjellbotn på ny måtte i aksjon. Det samlede premiebordet hadde en verdi på 106 000 kroner, noe arrangørene i NKML ikke legger skjul på at de er flaut stolte over.
Som tidligere skrevet gjorde Tore Kulset fra Hell reint bord i både åpen klasse og lagklassen, mens Maria Guttu fra Skien var best av damene. Resultatservice fra Nidaros kystmeirtelag viser ellers følgende NM-score:
Dan har suksess med fiskehjelp-app – inne på topplisten i reise-kategorien
I august i fjor lanserte Dan Eckholm (29) appen Fiskehjelperen, som har til hensikt å gjøre folk til bedre fiskere. Nå begynner brukerkretsen å vokse.
Av: Endre Hopland
– For å forklare ideen bak appen, må jeg egentlig tilbake til bakgrunnen for at jeg startet bloggen Stramt Snøre. I begynnelsen het denne Bergenfisker, og den ble startet da jeg begynte med sportsfiske og syntes det var vanskelig å finne fiskeplasser og informasjon om disse lokalt. Mye av informasjonen som lå på nett var gammel og utilstrekkelig, og derfor begynte jeg å kartlegge fiskeplassene jeg besøkte rundt Bergen, og la inn detaljer om hva som funket på den og den plassen. Det viste seg å være populært, og dermed vokste Stramt Snøre-bloggen til det den er i dag, med guider, anmeldelser, rapporter og lignende, sier Dan Eckholm til Hooked.
I fjor sommer lanserte han tjenesten Fiskehjelperen på den samme bloggen. Her brukte han Google Guide sine kart til å kartlegge fiskeplasser, og disse delte han så på siden sammen med tjenester som klekkekalender, elvekalender og lignende.
– Hele poenget er at ting skal være oppdatert, relevant og nyttig til enhver tid. Derfor kom ideen med appen. Det er lettere å ha hele tjenesten på en app på telefonen, i stedet for å søke og klikke seg rundt på en nettside på mobilen om du først er på tur et sted. Mobilen har du jo alltid med. Appen ble lansert i august i fjor, med samme innhold som på bloggen i tillegg til litt ekstra, sier han til Hooked.
Appen Fiskehjelperen inneholder i dag fiskekart for både sjø og ferskvann, samt elver for lakse- og ørretfiske. I tillegg er egen klekkekalender, artsregister og en rekke guider fra Stramt Snøre-bloggen en del av tjenesten. Slike tjenester settes det tydeligvis stor pris på, for appen har blitt populær.
– Jeg sitter nå med siste finish på 2.0-oppdateringen, og skulle bare hente noe informasjon fra iTunes-kontoen til forrige versjon da jeg tilfelligvis så at appen lå på fjerdeplass i reise-kategorien i App-store. Jeg ble ganske satt ut da jeg så det, men det var jo selvfølgelig en utrolig følelse at den var lastet ned så mange ganger. Det gav et skikkelig kick, og siden jeg oppdaget dette har jeg tatt notater av ideer til nyere utbygging i appen. Jeg måtte jo selvfølgelig ringe mamma og fortelle den morsomme nyheten også. Slikt gir også god motivasjon til å fortsette med akkurat det jeg driver med, sier Eckholm til Hooked.
Han legger ikke skjul på at det ligger mye arbeid bak appen, særlig med tanke på at han var mer eller mindre helt grønn innen app-produksjon da han begynte.
– Da jeg startet å programmere og kode appen, hadde jeg så og si ingen erfaring med koding. Nå kan en del av basisen siden jeg studerer IT og nettverkssikkerhet, men det å finne ut hvordan ting skal fungere slik jeg vil det skal har tatt tid. Det at jeg er veldig selvkritisk tror jeg har hjulpet til med dette. Det viktigste med appen er at den skal være så enkel som mulig å bruke. Jeg har frem til lansering hatt en lukket beta-gruppe på Facebook som har kommet med innspill, kritikk, ros og ønsker med appen, og dette har hjulpet meg masse. Mye av innhold og funksjoner er takket være dem, forteller han.
Fisking har Eckholm drevet på med siden han kunne gå. Med en far fra øyen Fedje vest i havet i Hordaland, ble det i hovedsak der fisket foregikk da familien fra Lørenskog var på ferie på far sine barndomstrakter. Det var likevel da han startet Bergensfisker-bloggen at Eckholm begynte med skikkelig sportsfiske.
– Jeg fisker i hovedsak veldig variert. Om vinteren fisker jeg gjerne etter sjøørret som jeg aldri får, i tillegg til kystmeite på kaier og berg. Kystmeite synes jeg er spennende, da en aldri vet hva slags monster eller morsom art som dukke opp. Om sommeren er ørretfiske noe jeg helst går til, men en og annen stor lyr fra land må jo opp av og til, også. Jeg er vel en slags allroundfisker, og hva jeg fisker etter varierer veldig med årstidene, sier han til Hooked.
I skrivende stund drifter Eckholm både blogg, nettside og app. I tillegg jobber han med et fjerde fiskerelatert nettprosjekt, nemlig Fiskehjelperen for barn.
– Dette skal være en gratis og lærerik app for barn som vil finne ut mer om livet i fjæra. Denne er planlagt og så vidt startet på, så jeg regner med lansering i løpet av våren, forteller han.
124 297 laks ble tatt i norske elver i fjor – 25 876 fikk friheten tilbake
I løpet av 2017 kakket i underkant av 100 000 sportsfiskere 98 421 laks i norske elver. Samtidig tok 850 sjølaksefiskere 73 000 laks i garn og not.
Av: Endre Hopland
Statistisk Sentralbyrå har nå lagt frem de endelige tallene for fjorårets laksefangster, og selv om estimatet fra organisasjonen Norske Lakseelver som vi tidligere har skrevet om var litt for optimistiske, kan 2017 likevel kalles et brukbart lakseår. Ifølge Norske Lakseelver kunne fangsttallene likevel vært langt høyere dersom ikke lakselusen hadde redusert innsiget med 50 000 laks.
Les også: Den første rapporten om pukkellaksyngel fra årets invasjon kommer fra Jølstra
Den samlede elvefangsten i 2017 var altså 124 297 laks, fordelt på nesten 100 000 stangfiskere. 25 876 laks ble satt tilbake igjen etter fangst, noe som tilsier et fjorårsuttak fra elvene våre på 98 421 laks. Samtidig tok rundt 850 sjølaksefiskere knekken på 73 000 laks før de nådde ferskvann.
– Sesongen 2017 var heldigvis bedre enn 2016, som var en sesong helt på nivå med det unormalt lave gjennomsnittet for de ti siste årene, både i sjø og elv. I 2017 er det tatt 7,9 prosent flere laks i elvene enn gjennomsnittet de foregående ti årene, sier biolog og fagansvarlig i Norske Lakseelver, Erik Sterud.
At lus er et av de største problemene til laksen her til lands er en kjent sak. Analyser fra Vitenskaplig råd for lakseforvaltning (VRL) viser at lakselus kan ha gitt så mye som 50 000 færre villaks hver sesong i årene 2010 til 2014. Ifølge rapporten til VRL ligger totalt årlig innsig av laks fra havet nå på rundt 470 000 fisk. Lakselus dreper dermed om lag 10 prosent av bestanden på landsbasis.
– Betydelig redusert uttak i fiske, både i sjøen og elvene, har kompensert for tilbakegangen, slik at det fortsatt er nok gytefisk i de fleste av elvene som er vurdert. Men færre laks har medført at overskuddet som er tilgjengelig for fiske har blitt mye mindre, og i noen tilfeller helt borte, uttalte leder av VRL, Torbjørn Forseth, da rapporten ble lagt fram.
Les også: Bjørn (72) er kongen av Drammenselva – har fått nesten 200 kilo laks i år
Generalsekretær i Norske Lakseelver, Torfinn Evensen, understreker viktigheten av å komme lakselusen til livs.
– Elveeierlagene gjør en god i jobb i å forvalte lakseelvene slik at det er tilstrekkelig gytelaks tilbake etter fiskesesongen til å sikre fullrekruttering av elvene. Da er det synd å se på den ressursødeleggelsen som skjer når lakselusen dreper mye av laksesmolten hvert år. Stortinget står fast ved et mål om at lakselus fra oppdrett ikke skal ha bestandsregulerende effekt på vill laksefisk. Likevel åpner regjeringen nå for vekst i oppdrettsindustrien. En juridisk vurdering gjort for Norske Lakseelver viser at de fastsatte vekstforskriftene bryter både med akvakulturloven og naturmangfoldloven, og denne veksten vil vi derfor forsøke å stanse sier Sterud.
Det jobbes altså med lusproblemet fra Norske Lakseelver sin side, men fra et sportsfiskeståsted er det enda flere skjær i sjøen for villaksen. Eller rettere sagt garn og nøter. Norske Lakseelver mener verdien av laksen vil være langt større om den fanges på stang i elv enn i garn og not. 100 000 stangfiskere som til sammen legger igjen rundt 1,3 milliarder kroner i norske lokalsamfunn i løpet av noen hektiske sommermåneder er et tydelig bevis på dette.
Les også: Opptur for elvefisket etter laks, men 800 sjølaksefiskere forsyner seg grovt
– Vi ser at knappe 850 sjølaksefiskere avlivet 73 000 laks i sommer. Samfunnsverdien av dette hovedsakelige hobbyfisket i sjøen er nesten fraværende, og i tillegg fiskes det på blandede bestander, slik at man ikke vet hvilke elver som beskattes. Vi mener at dette ikke er en fornuftig forvaltning, hverken biologisk eller samfunnsøkonomisk, sier Evensen, som mener at sjølaksefisket bør utfases utenfor samiske områder.
Maria utfisket alle damene under NM i sjøisfiske på Hjellbotn
Maria Guttu noterte seg for syv forskjellige arter, inkludert stor hyse og øyepål, da NM i sjøisfiske gikk av stabelen lørdag. Det holdt til NM-tittel.
Av: Endre Hopland
Årets NM i sjøisfiske på Hjellbotn mønstret et startfelt på hele 107 deltakere i alle aldre og av begge kjønn. Som tidligere skrevet var Tore Kulset fullstendig ustoppelig under mesterskapet, og tok både Gullskata, førsteplassen i åpen klasse og en suveren seier i lagklassen sammen med stesønnen Christopher Skrondal Engan.
Under NM konkurrerer alle over junioralder i åpen klasse, men det kåres likevel både en mannlig- og en kvinnelig norgesmester. Den nybakte norgesmesteren på kvinnesiden er altså Trondheim-bosatte Maria Guttu. At dette skulle bli utfallet av helgen hadde fiskeren selv aldri sett for seg.
– Vi sa jo at vi gikk for seieren i lagklassen før vi begynte, men det var på ingen måte seriøst ment. Planen var bare å fiske hele dagen, og se hvordan det gikk. Jeg er selvsagt kjempefornøyd med resultatet, sier Guttu til Hooked etter å ha fått det synlige beviset på at hun er kvinnelig norgesmester i sjøisfiske 2018 i hende.
De to første fisketimene var trege for Guttu og lagveninne Mari Kirkebøen Næss. Folk fikk fisk i hullene rundt dem, men hos de selv var det langt mellom nappene. Teknikken med isbor på seig sjøis var også litt rusten, så det tok noe tid å komme skikkelig i gang. Etter hvert løsnet likevel ting, og med dagslyset kom også flyten. En flott hyse på gode to kilo startet ballet.
– Det var veldig moro, og det er den største hysen jeg noen gang har fått. Den gav også mye poeng. Jeg er likevel mest fornøyd med at jeg fikk øyepål. Den var det visst ikke så mange som fikk, forteller Guttu, som selv fisker alvorlig mye mindre enn den soleklare majoriteten av årets NM-deltakere.
Da status skulle gjøres opp etter åtte timer med isfiske, stod Guttu altså bokført med syv forskjellige arter. Siden NM i sjøisfiske arrangeres som en artsfiskekonkurranse er dette mer enn godkjent, også i totalsammendraget.
Med godt over 400 poeng la Guttu også alle de andre kvinnelige konkurrentene bak seg. I et felt som inkluderer både rutinerte sjø- og isfiskere og regjerende norgesmester i havfiske, er dette litt av en prestasjon.
– Tiden på isen gikk nesten for fort i år, og det var veldig moro å delta. Et kjempebra arrangement, sier den ferske norgesmesteren til Hooked.