Vinteren er en ypperlig årstid for å fiske etter sjøørret, men dersom en skal lykkes, gjelder det å ta sine forhåndsregler. Bli bedre kjent med Ole Martin Gilbu, og la han lære deg hvordan du går frem.

Av: Endre Hopland

Du har kanskje sett en eller flere av sjøørret- og laksefilmene til Fiskejegeren Productionle. Fiskejegeren er Ole Martin Gilbu, og han har jaktet fisk siden tidlig på 90-tallet. De fire siste årene har Gilbu bodd i Kragerø sammen med familien, men opprinnelig er han fra Larvik. Det var også her fiskeinteressen til 30-åringen ble vekket, i en alder av bare fire-fem år, mye takket være en veldig fiske- og friluftslivsinteressert far.

Les også: Hvordan fungerer egentlig polaroidbriller

– Jeg har vokst opp med agn- og slukfiske, men jeg fikk min første fluestang da jeg var ganske ung. Denne var alltid med på fisketurene våre, men ble vanligvis ikke prioritert før i ungdomstiden. Det var først da jeg virkelig begynte med fluefiske etter laks og sjøørret, sier Gilbu til Hooked.

I 2012 hadde Gilbu junior og senior et eventyrlig laksefiske på sesongåpningen i Nærøydalselva. Dette var en fisketur helt utenom det vanlige, der vadeutstyr, klær og sekken med fluesneller og diverse annet utstyr ble glemt igjen hjemme, og alt egentlig var bare sorgen. Men så begynte fisket, og det var av en annen verden.

Det råeste laksefisket de noen gang har vært med på ventet de neste dagene, og junior fikk også festet noe av opplevelsen til film, takket være et gammelt kamera han hadde med seg. Da han kom hjem, og fikk redigert sammen noen av disse filmklippene, kom tankene om at det hadde vært moro å lage litt fiskefilmer fremover, for å dele opplevelsene sine. Siden den gang har det blitt mange opplevelser. Og filmer.

Med flue i sjøen

– Nå er fluefiske etter laks og sjøørret min store lidenskap, men jeg hviler ikke om vinteren. Da er det isfiskekonkurranser som gjelder. Jeg er aktiv i klubben SFK Pimpel Sør, en god gjeng med kompiser og dyktige fiskere innenfor alt fra karpe- til sjøørretfiske, der vi alle har fullt fokus på nettopp isfiskekonkurransene som arrangeres hver vinter. Norgescupene og Norgesmesterskapet er alltid vinterens høydepunkter. Dette er et herlig miljø man vil tilbake til år etter år, sier han til Hooked.

Utenom konkurransene, fisker Gilbu sjøørret med flue i sjøen vinteren igjennom. Og han gjør det med stor suksess. Dette er et fiske han mener en absolutt ikke skal undervurdere.

1 of 10

– For mange er det våren og høsten som gjelder når det kommer til sjøørret i sjøen. Sommeren er også en tid for noen, men jeg er en av de som setter vinterfiske etter sjøørret høyt, og som alltid har brukt mye tid ute langs kysten om vinteren, forteller han.

Les også: Huggtabell, månefaser og tidevann – hva fungerer egentlig?

Gilbu er slett ikke alene om å ferdes i strandkanten med fluestengene vinterstid, men det er helt klart plass til flere vinterfiskere. 30-åringen fra Larvik er av samme oppfatning, og deler derfor gledelig tips og erfaringer med de som kanskje ikke har sett på mulighetene for sjøørretfiske om vinteren før, eller kanskje nettopp har startet opp med sjøørretfiske.

Gilbu sine beste tips til vinterfiske etter sjøørret:

Bekledning: Først og fremst vil jeg bare nevne noe som er svært viktig for denne årstiden, og det er å kle seg både godt og riktig. Det er fort gjort å begynne å fryse, og det er ikke akkurat noe deilig når man skal tilbringe en flott dag langs kysten. Så glem for all del ikke å ta på nok varme klær. Det kan også være lurt å ta med seg en ekstra ullgenser eller lignende i sekken. Varm drikke og mulighet for å lage bål er heller ikke så dumt. Dette er også med på å gjøre turen komplett. Kosen på fisketur er alltid viktig.

Stenger: Selv bruker jeg to ulike fluestenger, basert på hvilke forhold det er ute. Vinteren kan være værhard, og da er jeg rigget med min allroundstang som jeg bruker hele året. Det er en 9,6` #7. Denne er rigget med en Fast Intermediate-line. Stang nummer to er en 9,3` # 6 som brukes på de litt roligere dagene, og når sjøørreten er aktiv i overflaten. Denne er som regel rigget med en Slow Intermediate-line, men jeg bruker fluesnelle med kassetspoler som gjør at man kan ha løse spoler med ulike flueliner i sekken for raskt å bytte over. Nå har det seg slik at man ikke trenger å ha flere fluestenger, men heller bruke den man trives best med. Jeg liker å ha litt å velge i etter værforholdene, og etter hva som gir meg mest glede å fiske med, men dette er individuelt fra fisker til fisker.

Flueliner: Hva flueliner gjelder, går det mye i Fast Intermediate som ellers på året. Problemet på vinteren, i de kaldeste periodene, er å finne en flueline som ikke blir så stiv. Jeg har funnet en line som jeg trives godt med, og som jeg i tillegg har lært meg å kjenne. Dette synes jeg er viktig. Det å bruke litt tid, spørre andre om erfaringer og rett og slett finne en flueline som passer din stang og kasteteknikk er viktig.

Fortommer: Jeg varierer fortommene mye etter forholdene, og etter hvilken flue jeg fisker med. Er det rolig og klart vann, bruker jeg tynnere og lengere spiss. Det spiller nok liten rolle for mange, og for fangsten, men jeg liker at fluen blir så levende som mulig, i hvert fall når jeg fisker med små fluer og de dagene sjøørreten er selektiv, som den kan være til tider nå. En tynnere spiss er med på å bidra med nettopp en livligere bevegelse på fluen. Dette handler litt om sin egen tro på det man gjør, og det er viktig etter mitt syn. Vi liker å tro at vi vet hva vi gjør. Et godt tips nå om vinteren er å ha tapert ferdige fortommer på forhånd som man kan legge i en liten mappe med plastlommer. Da slipper man å knyte når man er ute på tur, og i tillegg er kald på hendene. Man kan også få kjøpt ferdigtaperte fortommer dersom man ikke lager dem selv.

Fluer: Fluevalg ja, det er alltid moro. Det er faktisk det de fleste av oss fiskere bruker mest tid til å tenke over. Vi bytter gjerne flue fort når det ikke biter noe, og bytter særlig fort dersom fiskekompisen får noen fisker på den flua han eller hun bruker. Nå har det slik at noen ganger virker det svært tilfeldig hva sjøørretene tar av fluene våre, mens andre ganger kan de være svært så selektive. Den dagen man finner fasiten på dette hadde vært en spennende dag. Uansett, fluer og fluevalg er moro. De mest perfekte fluene kommer stadig fra forskjellige dyktige fluebindere. De fleste sier at sjøørreten ikke bryr seg om hvor fin en flue er i våre øyne, noe jeg må si jeg også er helt sikker på, men dette er en stor del av hele den pakken vi kaller fluefiske. Det at vi digger en flue, og får troen på den, er så utrolig viktig. Det at vi tenker på ulike triggerpunkter, farger og rikitg mengde matrialer er slik det skal være, og det er dette det handler om. Når det kommer til fluevalg for min del nå på vinteren, så er det de vanlige og velkjente mønstrene det går i. Pattegrisen, Speykutlingen, Kobberbassen, Klympen og Jiggy er gjengangere. Ja, og så Vaskebjørn, da. Den er jo blitt fast med. Jeg liker at fluene skal være i mindre størrelser nå. Jeg liker å tro at størrelse og bevegelse på fluene er viktig. Fargevalg tenker jeg faktisk aldri noe særlig på, selv om det nå om vinteren er mest vanlig å bruke oransje og hvitt. Jeg fisker gjerne med små Jiggy-fluer når jeg vil fiske litt dypere, eller når jeg føler at fart på inntrekkene må til. Pattegrisen er stadig i enden av fortommen, det samme med Speykutlingen og Kobberbassen. Kobberbassen og Redhead-kutlingen er et par favorittfluer nå for tiden. De har fisket bra. Uansett så er troen på det vi binder i enden av fortommen veldig viktig.

Inntrekk: Om vinteren er det kaldt i vannet, og det er vel allerede en fast regel at man må fiske sakte og rolig da? Kanskje ikke så rart, ettersom aktivitetsnivået til sjøørreten er lavere. Men er det slik at man bare må fiske rolig? Svaret mitt der er nei. Som ellers på året er variasjon et nøkkelord. Jeg har meget god erfaring med å fiske hurtig selv nå på vinteren. Med hurtig så mener jeg når man legger stangen under armen og trekker inn med begge hender, noe mange gjør ellers på året, men kanskje litt mindre av på vinteren. Som tidligere nevnt er variasjon på inntrekk svært viktig. Ja, man får selvfølgelig sjøørret på å bare trekke rolig inn i et bestemt tempo også, men noen ganger kan man stå kast etter kast uten å merke noe, før man endrer litt på inntrekket og det smeller med det samme. Rolige inntrekk, daletid, små kjappe og korte inntrekk og selvsagt de hurtige. Det er mye å velge i, og jeg er selv veldig bevisst på å varierer hele tiden, selv nå om vinteren.

Fiskeplasser og forhold: Så, hvor finner man sjøørreten om vinteren. Det er ikke alltid like lett, og det varier stort fra sted til sted i Norge. Noen plasser er bedre enn andre, mens noen plasser er mulighetene svært dårlige vinterstid. Her i mine trakter, som er nedre Telemark og starten av Aust -Agder, er det mange gode plasser som folk kanskje ikke forbinder med fiskeplasser etter sjøørret om vinteren. Jeg selv ble opplært til å bare søke brakkvannsområder, og at det bare var der man kunne få sjøørret om vinteren. Dette lærte man seg jo etterhvert at ikke stemte helt, selv om sjøørretene ofte trekker innover til typiske brakkvannsområder om vinteren. Sjøørreten kan også trekke dypere. Man kan få sjøørret over hele linjen selv nå om vinteren, men mulighetene øker betraktelig dersom man velger de rette plassene. Jeg nevner fort at fiske utenfor- og i nærhet av bekker og elver er lovregulerte, så det er viktig å orientere seg om dette. Jeg oppsøker viker, bukter og grunner nå, gjerne de små og litt avskjermede buktene fra det åpne havet. Områder med en del strøm i vannet, og i nærheten av små nes som stikker ut i bukter og viker, er gode utgangspunkt. En liten temperaturforandring i vannet kan også være det som skal til. Sjøørreten trekker også gjerne litt lenger inn i fjordsystemene til enkelte strender med markante marbakker. Jeg opplever ofte gode fangster litt dypere utenfor disse marbakkene, men andre ganger ser jeg sjøørretene gå helt innpå grunt vann, i kanten av marbakken. Et godt tips er å ikke gå rett ut eller forbi de små båthavnene/bryggene som man gjerne finner langs kysten utenfor hytter og lignende. Gå rolig ned til kantene og se nøye etter. Det skjer ofte at det står eller svømmer fin sjøørret her. I tillegg har jeg fått mange gode opplevelser fiskemessig på slike spotter, særlig når det har vært skikkelig ruskevær utenfor. Jeg er ute i all slags vær nå, selv på de dagene det er skikkelig surt. Det er ikke alltid like deilig, men ofte har jeg hatt mitt beste fiske da. Jeg stresser ikke med morgenfiske nå. Særlig de dagene solen står på, avventer jeg til litt utpå formiddagen og fisker dagen ut. Enkelte plasser i mine områder er ikke nordavinden fyfy, men positivt. Da blir det nemlig fralandsvind. Når det er sagt er det også noen plasser som leverer svært godt når det er pålandsvind, så det gjelder som resten av året å lære seg litt om fiskeplassene sine. Valgene man tar er med på å avgjøre om man øker eller minsker mulighetene for fangst.

Hvorfor fiske sjøørret om vinteren? Vi er heldige som kan fiske sjøørret året rundt, så fremt ikke isen setter en stopper. Det å bruke kysten nå på vinteren, på jakt etter sjøørret, er absolutt å anbefale. Fisket kan til tider være tøft, men man kan til gjengjeld få noen flotte opplevelser fangstmessig. Selv synes jeg det er nå mulighetene for de flotteste sjøørretene er størst. I tillegg er vinteren en flott tid å være ute på. Dagslyset er kortere, men den tiden man kan nyte ute nå er ikke annet enn positivt. Jeg er i hvert fall ikke redd for å anbefale dem som har lagt fluestangen litt på hyllen å pakke sekken, komme seg ut og bare nyte sjøørretfiske i de salte elemtene. Men husk å gå forsiktige på glatte svaberg. God tur og skitt fiske!