Storfisker Martin Klavins (6) fra Askøy utenfor Bergen brukte romjulen godt, og avsluttet fiskeåret 2017 med å knuse sin gamle pers på røye.
Av: Endre Hopland
Husker du den da fem år gamle Martin Klavins, som i mars i fjor jublet for sin fiskeart nummer 50 tatt på stang i Norge? Den unge storfiskeren har på ingen måte lagt på latsiden etter at jubileumsarten ble sikret, og i skrivende stund teller listen hans hele 79 forskjellige sorter. Det er rimelig sensasjonelt for en liten gutt som nettopp har begynt på skolen.
Det er likevel ikke bare nye arter Martin og pappa Artur er på jakt etter. Alle typer spennende sportsfiske er interessant, og i romjulen var de to ute etter storrøyene i Skogseidvatnet i Fusa. Alle som har prøvd dette fisket vet at de største røyene i vannet er veldig vanskelige å få til å bite, men Martin klarte altså å lure de til hugg. Toppfisken måtte han jobbe skikkelig med.
– Det ble en spennende fight, for under dette fisket bruker vi veldig lett utstyr. Stangen til Martin har bare kastevekt opp til ti gram, og dette var en sterk fisk. Til slutt fikk han den likevel opp til vannflaten og i håven. Fisken ble veid til fine 4,2 kilo, og Martin var strålende fornøyd, sier pappa Artur Klavins til Hooked.
LITEN FISKER, STOR FISK: Martin Klavins med røye på pene 4,2 kilo. (Foto: Privat)
Skogseidvatnet er kjent for sine digre røyer og ørreter, og røyene fiskes helst når de siger inn på gyteplassene, de såkalte varpene, om vinteren. Fisket er likevel ofte tregt, og å sitte i ro i en båt en hel dag og vente på napp kan være utfordrende nok for noen og enhver. Spesielt for seksåringer.
– Vi har fisket røye fra båt en gang tidligere, i tillegg til noen turer på isen. Mye må klaffe for at en seksåring skal klare å sitte fint i en liten robåt en hel vinterdag, så vi gjør mye forarbeid. Vi prater om hva vi skal, ser på bilder og lager takler, slik at alle begynner å glede på forhånd. Når interessen er skapt er mye gjort, men en bør også ha greit vær og gode og vanntette klær og sko, sier Klavins senior til Hooked.
Akkurat denne romjulsdagen var ikke været all verden, men bettet var til gjengjeld godt, og da holdt fiskerne det gående til det ble mørkt. I tillegg til Martin sin fisk på 4,2 kilo fikk også senior en røye på samme størrelse. Det ble også seks fisk mellom to og tre kilo, samt massevis av steikefisk.
FORNØYD FYR: Martin med nok en solid røye og massevis av fiskeglede. (Foto: Privat)
– Alle de store røyene blir satt tilbake igjen. De små er mye bedre egnet til mat, sier Klavins til Hooked.
Selv fisker han røye hele vinteren, både på grunn av muligheten for store eksemplarer og fordi fisken er kledd i sin flotteste fargedrakt på denne tiden av året. Den ivrige fiskeren har allerede vært oppe og testet forholdene i det nye året også, og denne fiskedagen endte med fem store røyer med en toppfisk på 4,6 kilo. Slikt er ikke hverdagskost, selv ikke i Skogseidvatnet.
– Persen min er på 5,6 kilo, men det var sist det lå is på vannet, og det er ganske mange år siden. Målet nå er først og fremst å perse, men jeg drømmer jo om en åtteplusser en vakker dag også, sier han til Hooked.
FAR OG SØNN: Artur og Martin Klavins fisker sammen året rundt. Om vinteren får de store røyene mye fokus. (Foto: Privat)
På 2017s aller siste fisketur kroket nederlenderen Frans van der Putte fra White Label Fishing en enorm gjedde i en av hjemlandets mange elver. Den bælfeite fisken, som veide hele 20,3 kilo, tok som så mange andre elvegjedder på bunnmeitet agnfisk.
Det som gjorde fangsten til van der Putte ekstra spesiell, som om ikke 20 pluss-gjedde er drøyt nok i seg selv liksom, var at både hugget og fighten med fisken ble filmet under vann. Nederlenderen hadde nemlig et WaterWolf-kamera montert foran agnriggen sin, og i den grunne elven leverte dette noen fantastisk kule bilder av en virkelig kjempegjedde på jakt etter mat. Denne må du ikke gå glipp av.
Fang og slipp er en vesentlig del av det moderne sportsfisket, men det er mange der ute som fusker i faget. Her er det du må kunne.
Av: Endre Hopland
En skal ikke så veldig mange år tilbake i tid før all fisk en fanget, uansett art og størrelse, skulle slås ihjel og spises, gjerne sønderkokt med skinn, bein svømmeblære og det hele, og helst servert med poteter og smeltet smør til. Slik er det heldigvis ikke lenger, i alle fall ikke i de fleste sportsfiskemiljøer.
En skal selvsagt høste fra både hav, elv og vann, for fisk er jo både godt å spise og bra for kropp og sjel. Det er likevel ikke slik at alt må drepes og spises. Heldigvis. Kunnskapen vår knyttet til fisk og behandling av denne er i dag lysår foran den vi satt på for bare 20-30 år siden, og det er denne kunnskapen vi må bruke for at fang og slipp faktisk skal fungere i praksis.
Det har seg nemlig slik at fisk ikke trives på land. Derfor bør den ikke være her særlig lenge dersom du har tenkt å sette den tilbake igjen, og vil at den skal overleve.
På generelt grunnlag anbefales det alltid å sette ut igjen de største fiskene du får. Dette høres selvsagt snålt ut for en som ikke har praktisert fang og slipp tidligere. Skal en liksom ikke ta med seg troféfisken sin hjem og vise den frem, kanskje? Vel, helst ikke. Det er nemlig en grunn til at store fisker har blitt store, og gode gener bør i aller høyeste grad videreføres. Det gjøres aller best i fiskens rette element.
Nå kan selvsagt småfisk ha storfiskgener også, men det vet en sjelden med sikkerhet. Strofisk er derimot synlige beviser.
Det finnes alltid unntak fra reglene, men jevnt over er det altså anbefalt at en setter tilbake de største fiskene, og tar de litt mindre eksemplarene til mat. På det jevne vil da også mellomstor fisk være bedre egnet som mat enn de store, som gjerne er gamle og fort blir grove i kjøttet eller fulle av miljøgifter.
Igjen er det her snakk om generelt grunnlag, da enkelte arter og/eller individer fint kan ha strålende kjøttkvalitet også i stort format.
Så, hvordan skal en behandle fiskene en ikke har tenkt å ta med seg hjem til middag? Enkelt forklart: Så skånsomt som mulig. Her følger noen gode tips du som bedriver fang og slipp bør kjenne til.
Fang og slipp – dette må du vite:
Fukt hendene før du tar på fisken. Alle fisker har et ømfintlig slimlag på kroppen som skades dersom en tar på fisken med tørre hender. Dette kan føre til soppdannelse og død.
Bruk avkrokingsmatte. Av samme grunn som at en fukter hendene. Om du har mulighet til å legge fisken i fuktig gress eller lignende funker det fint å håndtere den uten avkrokingsmatte, men grus, berg, betong og asfalt går ikke godt overens med fiskens slimlag. Ikke snø heller. PS: En avkrokingsmatte må ikke være en spesiallaget sak til mange hundre kroner. En lettpresenning, en søppelsekk eller en plastikkpose funker som bare det.
Bruk knutefri håv. En våt håv uten knuter vil ikke skade fiskens slimlag. Enkelte arter tåler fint å få en klepp forsiktig plassert i underkjeven, men håv er absolutt å anbefale under fang og slipp-fiske. Et annet alternativ er gjelle- eller halegrep, som blir mye praktisert under predator- og laksefiske. Dette tåler fisken vanligvis fint, forutsatt at den løftes på land på riktig måte. En stor fisk skal ikke løftes klar av vannet etter gjellene eller halen dersom du vil sette den ut igjen. Den skal heller ikke løftes etter kjeven med såkalt tommelgrep. Dette er nemlig en sikker oppskrift på å herpe fiskens beinbygning. Med en støttende hånd under buken går det derimot stort sett fint.
Bruk avkrokingstang. En lang tang gjør at du mye enklere kan avkroke fisken dersom kroken sitter litt dypt. De aller fleste fisker tåler fint et krokstikk i munnhulen.
Hold fisken i vannet så mye som mulig. I og med at en ikke får vist frem fangsten hjemme dersom en setter den tilbake igjen, ønsker mange å ta et bilde av fisken. De fleste vil også vite hvor mye den veier. Dersom en fisker flere sammen er det en kjapp sak å gjennomføre veiing og fotografering. Om en fisker alene tar ting litt lengre tid, med selvutløser og det hele. Et godt tips da er å ha håven stående i vann med fisken oppi, eventuelt ha med seg en stamp med vann som fisken kan gå i mens du klargjør fotoutstyret. Ha fisken på land så kort tid som mulig.
Vei fisken i håven eller i veienett. På generelt grunnlag bør ikke fisk som skal settes tilbake igjen veies etter gjellene eller kjeften. Det enkleste er å veie fisken i håven og trekke fra håvvekten etterpå. Et godt alternativ er et veienett eller en plastikkposse.
Vær ekstra påpasselig når det er kaldt ute. I mild luft vil de fleste fisker tåle å være på land en liten stund, spesielt dersom de fuktes. I kald vinterluft er situasjonen en ganske annen. Det anbefales derfor ikke å ha fisk på land i noe særlig mer enn 10-15 sekunder dersom det er fem minus eller kaldere. I slike temperaturer fryser nemlig både slimlaget og ikke minst øynene til fisken kjapt. Skal du fiske etter stor fisk som du ønsker å sette tilbake igjen når det er skikkelig kaldt ute, og da spesielt fra isen, bør du derfor enten ha med deg et vannbad fisken kan legges i før veiing og fotografering, eller holde eventuelle fangster i vannet helt til bildet skal tas. Ikke legg fisk som skal settes tilbake igjen rett på isen eller snøen. Dette er en effektiv avlivningsmetode.
Avslutningsvis er det på det rene at fang og slipp virkelig fungerer dersom det gjøres riktig. Talløse gjenfangster i både saltvann og ferskvann er tydelige bevis på dette. Samtidig er det helt klart en sannhet at mange fisker dør etter gjenutsetting, men da handler det nesten utelukkende om dårlig behandling av fisken.
BRUK AVKROKINGSMATTE: Å legge en fisk rett på is eller snø er en elendig plan. Har du ikke avkrokingsmatte tilgjengelig fungerer en presenning, en søppelsekk eller en bærepose bra. (Foto: Åsmund Rønjom Isaksen)
Å ta fisken over nakken, vrenge ut treblekroken fra langt nede i sveget og kaste den i sjøen igjen fra tre-fire meters høyde er et godt eksempel på hvordan det ikke skal gjøres, selv om mange fisker vil overleve slik behandling, også. Å kjøre fisken helt tom for krefter er heller ikke noe triks, spesielt ikke i varmt vann. Ha i bakhodet at det er levende skapninger en har med å gjøre når en fisker.
En kan selvsagt mene mye om fiskevelferd, leking med liv og denslag, men det er likevel et udiskutabelt faktum at de fleste som fisker i dag gjør det mest for rekreasjonen og lidenskapen sin del. Mataspektet er underordnet, og da sier det seg egentlig selv at en kommer klart lengst med å bedrive fang og slipp på en god og fornuftig måte. Når det er sagt er det ingen grunn til å bli fanatisk. En fin kombinasjon av høsting og frigjøring er ofte det en kommer lengst med.
PS: Fang og slipp fungerer ikke på alle arter. Med unntak av bruskfiskene, som ikke har svømmeblære, vil de fleste fisker som kommer fra dypt vann stryke med på vei til overflaten. En del arter, for eksempel breiflabb, har også så ømfintlig overflate at de ikke tåler gjenutsetting etter å ha blitt tatt på av menneskehender. De fleste vanlige fiskearter vil derimot klare seg godt dersom ting gjøres riktig.
Det er mye liv på havbunnen, men en god del fiskearter liker seg også høyere oppe i vannlagene. Disse får du med et langt paternoster-takkel.
Av: Endre Hopland
Paternoster-takkelet er ofte den aller første riggen en fersk agnfisker tar i bruk, og takkelet er veldig enkelt å lage. Standardoppskriften finner du her, og med enkle justeringer funker takkelet til mer eller mindre alle typer fisk og fiske. Etter de artene som lever pelagisk på dypt vann, er det lange takler med mange kroker som gjelder.
Med et langt paternoster-takkel menes gjerne 10-25 meter og fem-seks kroker med god avstand mellom hver. Slike takkel fanger det mest meste som kan finne på å svømme oppover i vannlagene, men typiske fangster er vassild, kolmule og den nå fredede blålangen. Taklene har også vist seg effektive etter dypvannssnålingen skolest. Arter som sei, lyr, makrell og taggmakrell dukker også opp på nedslepp eller oppsveiv, slik de gjør det nesten uansett hva du fisker med.
Dersom du vil gå målrettet etter de overnevnte artene, og prøve å unngå typiske bunnlevende fisker som brosme, er det også en klar fordel å kjøre en lang knekkfortom mellom takkelet og loddet. Denne varierer du lengden på selv, men fem-ti meter er et fint utgangspunkt. Du vil nok oppleve å få brosme et stykke over bunn også, men det vil skje langt sjeldnere.
Med både takkel og knekkfortom kan du risikere å sitte med 35 meter med takkel i båten. Slikt er ikke så enkelt å holde styr på, så dersom du har noe du kan surre takkelet rundt etter hvert som det trekkes over bord, vil dette gjøre fisket ditt enklere.
Så, hvorfor fisker vi med så lange takler? Det hele handler selvsagt om å fiske av en så stor del av vannsøylen som mulig. Fiskene som jakter pelagisk flytter seg nemlig opp og ned i vannet, og selv om du finner de fem meter over bunn en dag, betyr ikke det at de står her den neste. Da kan de like godt stå 50 meter over bunn.
Takkelet egner du som vanlig med det du måtte ønske, men etter de overnevnte artene vil en liten fiskebit, en reke eller en kombinasjon av disse vanligvis fungere veldig bra. Takkelet fiskes ellers så rolid som mulig. Vanligvis kommer en lengst med å bare holde det helt i ro, og vente på at nappene skal komme.
I videoen under kan du i levende bilder se hvordan et langt paternoster-takkel fungerer i praksis:
Fiskeåret 2017 bød på mye fin fisk, og en mimrerunde gjennom de siste tolv tilbakelagte månedene har resultert i en bildekavalkade av toppfiskene.
Av: Endre Hopland
Vi jobber mye og til alle døgnets tider i Hooked, men gjennom jobben får vi også veldig gode muligheter til å drive med det vi liker aller best. For Bernt sin del er dette jakt og friluftsliv, med innslag av litt fisking. For min del er det fisking over hele linjen.
Jeg synes alle typer sportsfiske er moro, men de som følger spalten Redaktørloggen har antagelig fått med seg at det er variert saltvannsfiske etter forskjellige arter, og da aller helst så store eksemplarer som mulig av hvert fiskeslag, som stort sett får fokus.
I 2017 ble det fisket mest på hjemmebane, og de aller fleste turene gikk ut på fjorden som ligger rett utenfor stuedøren. Et par lengre turer ble det også, både nordover og østover, men den beste uttellingen kom lokalt. Her følger 2017s personlige toppfisker:
Årets første specimenfisk satt på årets aller første fisketur, en kolmule på 820 gram.Årets første tiplusser ble en lange på 10,6 kilo.Denne ble etterfulgt av en specimen-lysing på 10,32 kilo. To tiplussere av forskjellig art på samme tur tar vi absolutt med oss.Ny pers på sild ble det også. Fisken veide 403 gram.Årets andre specimen-lysing veide 10,14 kilo.Jeg trodde tikilosgrensen skulle ryke på denne lysingen også, men vekten stoppet på 9,8 på dette usedvanlig pene eksemplaret.Specimen-kolmule nummer to for året, også denne på 820 gram.Denne lysingen var litt mindre enn de andre på listen, 9,32 kilo for å være nøyaktig, men den ble til gjengjeld tatt på spinnutstyr og fireball, en metode jeg har brukt mye i år.Specimen-kolmule nummer tre for året, 820 gram nok en gang.Ny pers på vassild ble det også, da denne nydelige specimen-fisken på 1440 gram tok agnet mitt på 160 meters dyp.Spisskate over ti kilo har lenge vært en drøm, og i sommer fikk jeg dette prakteksemplaret på 13,1 kilo utenfor Folla. Dessverre satt kroken rett utenfor kjeften, så ny pers blir ikke notert. En fantastisk fisk var det likevel.På tur til Langesund ble det også ny pers på fjesing med denne fisken på 460 gram.På en kjapp hyttetur dukket denne grove glassvaren på 1320 gram opp.Og like etter hugg en artsfrend på 1360 gram.Under Langesundfestivalen ble det pers på rødknurr med denne fisken på 320 gram. Dette er ikke akkurat noen kjempefisk, men arten er utrolig flott og en sjelden fangst de fleste steder i landet.I Langesund dukket det også opp en torsk på 8+. Dette i seg selv er ikke så spesielt, men fisken ble minneverdig både fordi den tok på hekle 40 meter over bunn og fordi den holdt til plakett for festivalens største torsk.En av årets absolutt beste fisker for min del var denne spisskaten på 6,96 kilo, tatt under kystmeite på hjemmebane.Pukkellaksen er svartelistet i Norge, og en veldig uvanlig fangst sør for Finnmark. Da hele kysten vår plutselig ble invadert av fiskene i sommer, måtte jeg likevel gjøre et forsøk. Det endte med ny art på 1420 gram.Bursdagsgaven til meg selv i 2017 ble denne nydelige specimen-blåstålen på 710 gram. Ny pers med god margin.Etter mange høstsatsinger dukket det i 2017 endelig opp en berggylte på over to kilo, nærmere bestemt 2040 gram. Årets fisk i mine øyne.Denne flotte berggylten ble årets nest største med sine 1830 gram.Brosme på 7,9 kilo er egentlig ikke noe å stoppe pressen for, men lokalt er det et veldig pent eksemplar til arten å være.
Fiskeåret 2017 har vært begivenhetsrikt også utover mine egne fangster, og dersom du vil lese hele årsoppsummeringen kan du gjøre det her. Det nye fiskeåret er allerede i gang, og dersom starten er en pekepinn på hva som er i vente, gleder jeg meg virkelig til fortsettelsen…
I sommer testet Andreas Næristorp og Andreas Ånerud Johansen et borgjemt vann som huser abbor på krepsediett. Slikt blir det film av. Næristorps sitt øvrige fiske følger du ellers på bloggen hans, dens tilhørende Facebook-side eller YouTube-kanalen hans.
Er du på jakt etter fisk som lever på- eller helt i nærheten av bunnen, bør du alltid pakke med deg bom og slep før du reiser på sjøen.
Av: Endre Hopland
Veldig mye av fisken i sjøen jakter helt nede ved bunnen. Derfor sier det nesten seg selv at det er her du bør ha agnet ditt. Utstyrt med bom og slep kan du presentere agnet ditt på en god måte for nesten alle arter det er aktuelt å fiske etter i sjøen her til lands.
Slep er betegnelsen på en krokfortom som fiskes helt på bunnen. Denne består av en snørebit, en krok og en swivel, samt det du måtte ønske å dandere fortommen med. Kroken egnes med valgfritt agn.
En bom er i klartekst en avstivet utstikker i plastikk eller metall som gjør at slepet ditt holder seg et lite stykke unna snøret, slik at du i stor grad unngår at disse vikler seg sammen under nedslepp. Bommer finnes i mange størrelser og varianter, og de går ofte under produsentnavn som havbom eller dypvannsdom. Navnene det er verdt å merke seg er likevel de to hovedgrupperingene glidebom og fastbom.
En fastbom består vanligvis av en bøyd ståltrå med en løkke i knekken og en i hver ende. I knekken fester du snøret ditt, mens slepet festes i løkken i enden av den lengste delen. I enden av den korteste delen fester du loddet som skal få hele saligheten til bunns.
Prinsippet er mye det samme med en glidebom som med en fastbom, men i stedet for å å feste snøret og slepet i hver sin faste løkke, sender en snøret gjennom den hule glidebommen og fester slepet i enden av snøret. Dette gjør at fisken kan ta med seg agnet uten å kjenne mostand i andre enden.
Det er verdt å merke seg at det er en klar fordel å lage en fortom av kraftig mono som glidebommen kan gli på. Glir den rett på braiden blir det fort dårlig stemning og snørebrudd. Det er også en klar fordel med en stopperle i hver ende av bommen slik at en unngår at denne setter seg fast i swivlene og mister glidefunksjonen sin.
MYE Å VELGE I: Glidebommer og søkker kommer i alle mulige varianter, og det meste funker. (Foto: Endre Hopland)
Under fiske fra båt fungerer begge bomtypene bra, og det er egentlig fisket ditt som legger føringer for hva du bør feste i enden av snøret. Ligger du på anker eller har minimal drift, vil en glidebom være å foretrekke. Det samme gjelder dersom du fisker etter arter som liker å ta seg litt tid med agnet før de sluker det, for eksempel flyndrer og skater.
Har du derimot god drift slik at bommen blir dradd etter båten, og glidefunksjonen til en glidebom ikke vil fungere optimalt, er vanligvis en fastbom det beste alternativet. Dette gjelder også dersom du fisker etter arter som jevnt over sluker agnet så snart de finner det, for eksempel torsk, lange og brosme.
Bom og slep er altså godt egnet til de fleste arter i sjøen, men vær klar over at dette oppsettet fungerer klart best på fin bunn. Fisker du på kupert bunn med mye stein og vegetasjon, vil utstyret lett sette seg fast. På slike steder er et paternostertakkel langt bedre egnet. Det går også fint an å kombinere de to taklene, med paternoster øverst og bom og slep nederst.
I videoen under kan du i levende bilder se hvordan bom og slep fungerer i praksis under båtfiske:
Når isen legger seg østafjells er lakefiske etter mørkets frembrudd noe av det mest spennende en kan gjøre på fiskefronten. Bli med Andreas Næristorp, Jonas Botilsrud og Jon Kolstad på romjulsfiske etter ferskvannstorsken. Næristorps sitt øvrige fiske følger du ellers på bloggen hans, dens tilhørende Facebook-side eller YouTube-kanalen hans.
Tradisjonen tro har karene i Fiskefilm.no oppsummert høydepunktene fra fjorårets sjøørretfisket i en langfilm. Det er bare å sette seg ned og kose seg.