Kysten og fjordene våre huser grenseløse mengder vann, og det svømmer utrolig mange rare skapninger rundt der nede i dypet. Noen er så merkelige at selv ikke de mest dedikerte artstullingene har hørt om dem.
Av: Endre Hopland
– Vi ser oftere og oftere oppslag i media om mer eller mindre fremmde fiskearter i våre farvann. Sverdfisk, månefisk, St. Petersfisk og andre eksotiske innslag dukker stadig hyppigere opp, men er dette virkelig noe nytt? Biskop Erik Pontoppidan nevner faktisk både sverdfisk, stør og andre arter som vi gjerne kaller sørlige gjester i ”Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie” allerede i 1753, sier havforsker og fiskeekspert Otte Bjelland ved Havforskningsinstituttet.
Bjelland er ledende i landet innen sitt felt, og stort sett mannen som uttaler seg i media når det dukker opp merkelige fiskefangster her til lands. I forbindelse med NJFF sin konferanse om sportsfiske og forvaltning i sjøen før påske, holdt han foredrag om nye arter å fiske etter langs kysten vår. Her dukket det opp mye interessant.
Etter at biskop Pontoppidan hadde fått i gang snøballen, var det nemlig et fint knippe bidragsytere som hengte seg på de neste hundreårene.
– Mange bidro til å øke kunnskapen om fiskefaunaen vår. Dons, Koefoed, Willgohs, Dannevig, Rollefsen, Hognestad og Rasmussen med flere. Likevel skulle det gå lang tid før all kunnskapen var samlet i et verk. Først i 1985 gav Per Pethon ut «Aschehougs store fiskebok», populært bare kalt Pethon, forteller Bjelland.
I siste, reviderte utgave i 2005 skriver Pethon at det finnes 281 arter totalt i Norge. 12 år senere er dette tallet for lengst utdatert. Faktisk er så mange som mellom 330 og 335 fiskearter registrert i Norge, og det finnes garantert flere enn disse, også.
Les også: Her er de nye artene tatt på stang i Norge (Hooked+)
– Det har vært en kraftig økning i tallet på arter de siste årene. Noen av disse er ferskvannsfisker, mens andre har kommet til i nordområdene eller som følge av revisjoner og ny kunnskap. Men det er også en god del helt nye, sørlige arter som har dukket opp her hos oss, sier Bjelland.
Blant eksemplene på nye arter som har dukket opp i Norge de siste årene, nevner havforskeren ruhå (Centrophorus uyato), gjøkskate (Leucoraja naevus), svartflabb (Lophius budegassa), fireflekket var (Lepidorhombus boscii), mora (Mora moro), slirefisk (Lepidopus caudatus) og marmorert berguer (Sebasticus marmoratus). I tillegg trekker han frem nye funn av ekstreme sjeldenheter som taggknurr (Trigloporus lastoviza), lyreknurr (Trigla lyra), dyphavsabbor (Epigonus telescopus) og atlanterhavsstør (Acipenser oxyrinchus).
Utenom disse har vi også de typiske sommergjestene, arter som normalt sett holder til i sydligere strøk, men som kan vandre nordover når sjøen er varmere. Dukker en av disse opp, tar det ifølge Bjelland sjelden lang tid før det kommer rapporter om flere.
– Det har vært flere episoder der vi har fått mange meldinger om en art over et kort tidsrom. Stripet pelamide kom for eksemplet inn med et par individer fra Sunnfjord i 2009. Året etter hadde vi nærmest en invasjon av arten langs Vestlandet, og så slo den seg til i Oslofjorden for et par år siden. Dette er en art som ikke hadde vært registrert i Norge på rundt 50 år. Lignende episoder har vi sett for havbrasme, sølvkveite, mulle og St. Petersfisk, i tillegg til stor havnål, sier Bjelland.
Mange av fangstene av de overnevnte artene er det kommersielle aktører og båter knyttet til forskningen sitt eget nettverk som står for, men det dukker også opp en god del fangster fra vanlige fritidsfiskere og ikke minst sportsfiskere.
– Spesielt dedikerte artsfiskere er for oss en helt uvurderlig kilde for nye og sjeldent fangede arter. Vi har også mange eksempler på bidrag fra fritidsfiskerer når det gjelder å øke kunnskapen om nye arter og større utbredelsesområder. Ny kunnskap om levevis og økologi får vi også. Slikt kan blant annet hjelpe oss i arbeidet med Rødlisten, samt risikovurdering av fremmede arter. Rapporter om juvenile eksemplarer av for eksempel mulle, St. Petersfisk og gråhai er veldig viktige for oss, sier havforskeren.
På forskningssiden har Bjelland og co. et pågående samarbeid med en rekke forskjellige aktører rundt innsamling av materiale. Dette inkluderer avtaler med dedikerte artsfiskere som skaffer småarter på grunt vann, eksempelvis tangbrosmer og piggulke.
– Vi jobber også en del med merking og mulig gjenfangst, studier av fang og slipp, og dette vil vi gjøre mer av fremover. Slikt må selvsagt styres godt fra forskerhold, sier han.
Les også: 154 registrerte arter i FS-listene – John Olavhar fått 123 av disse
Når det kommer til målrettet fiske etter spesielle arter, er dette noe som har blomstret veldig opp som en direkte konsekvens av artsfiskets stadig stigende popularitet. Bjelland er ikke i tvil om at også flere arter vil innta kysten vår de kommende årene, og disse mener han alle bør få mulighet til å fiske etter.
– Både nye registreringer i norske farvann, og arter som reetablerer gamle vandringsmønstre, kommer til å bli en del av mangfoldet vårt. Da er det bare rett og rimelig at også fritidsfisket kan ta opp igjen tradisjonell fangst av disse, selvsagt innenfor de samme, bærekraftige grensene som er satt for det kommersielle fisket, sier havforskeren, med klare referanser til de norske makrellstørje-vedtektene.