Hvordan fiske Fløyfisk og Brungylt – Art 53 – 54

Ole-Håkon er i mål med målet 52 arter – men han gir seg ikke helt der!

Art nummer 52 gikk altså i boks 30. juni 2012, og ble vederbuk. Dermed var det fortsatt 42 dager igjen av de 52 ukene som var satt av. Jeg kunne selvfølgelig valgt å avslutte der når alle de 52 artene var tatt, men så var det jo også snakk om 52 uker også da. Og da ble det flere enn 52 arter. I det følgende kommer dermed en oppsummering av de neste 4 ukene (30.6.-28.7.) og hva som skjedde. Oppsummeringen av den nest siste uka kommer neste uke. Og om to uker kommer den siste uka og en oppsummering av prosjektet.

Den 2. juli var det siste dag på det andre kullet på NJFF Østfold sin fiskeskole. Jeg var instruktør som sist, og vi fisket i Glomma på samme sted som sist. Leif fisket sammen med oss hele dagen for om mulig å dra opp noen rovfisker og gire opp ungene enda mer, samt ofre de til disseksjonen. Han lyktes slettes ikke verst, synes jeg, da han dro opp en gjørs på 3350 gram. Det er en flott Glomma-gjørs, og var også ny pers på Leif (selv om den bare sto i 2 dager, se art 50; gjørs). På disseksjonen viste det seg at den blant annet hadde spist ei lake på 100 gram eller så. Det gjorde jo ikke ungene mindre gira, akkurat.

Stor stemning under disseksjonen av gjørsen 2-7-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Ellers fikk jeg opp bestenoteringer på «52-52» på hork (20g) og laue (31g), selv om det selvfølgelig ikke ble mange fiskene jeg tok denne dagen – å være instruktør er ingen slappfiskjobb!

Det ble retur til Akersvannet og gjørsfiske 4.-5. juli, mer om dette kan du lese under art 50; gjørs.

Yr.no meldte på torsdagskvelden bra vær på natta mellom fredag 6. og lørdag 7. juli. Dermed tok jeg en telefon til en bonde jeg kjenner som har en dam med noen ganske fine karper, og avklarte at jeg kunne fiske der. Neste dag hadde imidlertid yr.no ombestemt seg: det skulle dryppe litt utover natta. Jeg ble i tvil om jeg skulle fiske – helst fisker jeg med dupp og sitter oppe natta gjennom og kikker på disse – men jeg bestemte meg for å prøve å basere meg på bolt-rig og bunnmeite i stedet og ta med teltet i tilfelle det skulle bli litt regn. Jeg fikk vel rigget opp to stenger før det begynte å falle vanndråper fra himmelen…

Etter å ha lagt ut agnene, foret opp plassene og rigget teltet, begynte det å regne ganske jevnt. Så noen rekognosering var bare å glemme – jeg krøp inn i teltet med en haug med blader som hadde samlet seg opp i løpet av de siste månedene. Der ble jeg.

Utover natta regnet det bare hardere og hardere, så jeg forsøkte å sove så godt jeg kunne. Klokka 0600 ble jeg vekket av noen ganske få pip over lyden av regndråper. Jeg satte meg opp og lyttet etter mer, men den kom ingen flere pip. Jaja, da var det kun en fisk som svømte på sena. Det ble to slike til før regnet roet seg såpass (da var klokka nærmere 0900) at jeg krøp ut av teltet og sjekket stengene. Ikke tegn til noe fisk. Så karpa var vel like misfornøyd med været som meg. Jeg pakket sammen sakene og dro hjem.

Regnvåte karpestenger med urørt agn 7-7-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Vel hjemme så det ut til at det hadde regnet fra seg, så jeg spurte Jacob om han ville være med ut en tur og teste den nye elmotoren (en Minn Kota Traxxis 45) og ekkoloddet (en Humminbird 120 Fishin Buddy) som jeg hadde kjøpt like før gjørsturen tidligere i uka. Joda, han var med. Jacob syntes elmotoren var stas. Så etter litt fiske først på lavtrykkstreg abbor og kun en fisk i båten, ble det mest båtkjøring i stedet. For en råkjører! Men da fikk vi i alle fall testet hvor lenge batteriet holdt. Det så lovende ut!

Ekkolodd Humminbird 120 fishin buddy 7-7-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Jacob råkjører med elmotoren 7-7-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Med avreise på årets familieferie den 15. juli, gikk vi inn i siste arbeidsuka før sommerferien og også siste uka på en stund hvor jeg kunne ordne ting & tang på gården. Kombinert med at 4 artikler måtte fullføres i «52-52», masse regn og full flom i Glomma ble det ingen flere fisketurmuligheter før fredag 13. juli. Da var jeg sugen på revansje på karpene som hadde lurt meg helga før. Det gikk dog ikke etter planen.

Været ble i alle fall bedre enn sist, noe som gjorde at jeg i stedet for å bare kjøre bolt-rig (som egentlig burde ha funket, men…), rigget opp to matchstenger med dupp og agnet med mark og mais. Mark og mais er faktisk intet ueffent agn til karpe, men problemet er ofte at andre fiskearter også liker dette agnet. Dermed blir det mye annen fisk som biter, og dermed en del plasking osv., og så skyr karpa plassen. Dette problemet er imidlertid ikke til stede i akkurat denne dammen, da karpa regjerer alene bortsett fra noen sterletter og en abbor (etter hva jeg vet i alle fall).

Klokka 2030 var alle stengene ladet og plassert der de skulle, og både mais, karpepellets og boilies var deponert i passe mengder der jeg skulle fiske. Så da var det bare for meg å sette meg til i godstolen og lese noen aviser, mens jeg ventet på action.

Jeg skvatt godt i stolen da den ene nappvarsleren pep rundt klokka halv elleve, men det ble ikke noe mer. Fisk som svømte på snøret – da var de i alle fall nærme…

Klokka tolv gikk brått duppen rett ned og seg av gårde mot venstre under vann. Jeg skvatt opp av stolen, tok opp stanga, strammet bremsen og satte tilslaget mens duppen ennå gikk bortover under vannet. Jeg rakk akkurat å kjenne på en tung fisk, men så slapp det og brått hang dupp og krok oppe i et tre. Søren!!!

Jaja. Det var bare å bite i seg skuffelsen, få ned takkelet fra treet og kaste ut igjen. Nye pip kom fra en varsler, men også denne gangen var det bare en fisk som svømte på snøret. Det skulle jammen ikke være så lett i år (jeg har fått 2-3 karper på hver av de to forrige turene før 2012 i samme vann). Og akkurat da jeg fikk kastet ut igjen, var det jammen enda en fisk som svømte på snøret og fikk nappvarsleren til å pipe. Hrmf!

Klokka 0130 gikk den andre duppen rett ned og dro utover. Jeg gjorde samme prosedyre som sist, og med akkurat samme resultat. Tung fisk, og så glapp krokfestet. Dette var jammen ikke turen da det skulle gå min vei.

Det eneste som skjedde før jeg dro hjem igjen klokka 0500 var enda en fisk som lagde piping i nappvarsleren ved å svømme på snøret. Jaja. Slik kan karpefiske være.

Årets familieferie på sommeren var lagt til Norge; Flå, Stryn, Stad, Møre & Romsdal på cirka 2 uker. Og nei, jeg hadde ikke lagt igjen fiskeutstyret hjemme. Saltvann og Vestlandet var en ypperlig mulighet til å la ungene få oppleve litt actionfylt sjøfiske. Gylter leverer ALLTID på sommeren!

Første fiskeforsøk ble dog ingen suksess, men omstendighetene var heller ikke de beste. Vi overnattet på en campinghytte på Vangsnes i Vik kommune i Sognefjorden fra 18.-19. juli. Da ungene omsider var i seng utpå kvelden testet jeg og faren i den andre familien vi reiste sammen med; Emil, om det var noen våkne fisker ved fergeleiet etter klokka 2300. Det var det ikke.

På morgenen, i strålende sol, dagen etter tok jeg Jacob med for å teste gyltefisket. Det gikk som forventet; masse gylter og en meget begeistret Jacob. Det var imidlertid høye gjerder rundt hele fergeleiet, så det var vanskelig for en 5-åring å fiske. Han syntes imidlertid det var mer enn moro nok å se på meg dra opp den ene gylta etter den andre. Etter en times fiske sto imidlertid min kone og datter bak oss. Bilen var ferdig pakket og de var klare for å reise videre. Jeg lovte Jacob at det skulle bli mye mer av dette han nå hadde fått en smakebit på.

Og så skjedde i Stryn 21. juli. Vi var i Stryn i tre dager, og en av disse satte vi av til fiske. Jeg fant ei fin kai litt utenfor byen (jeg hadde forberedt meg med sjøkart og flyfoto), og rigget opp. Og der var det mye fisk. Jacob, jeg, Emil og hans sønn Peter fisket fra 1200 – 1500 og vi fikk vel cirka 30 fisk, hvorav Jacob tok hele 14!

Full fart med fiske på kaia i vått vær 21-7-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Dagen ble i grunn det store gjennombruddet for fiske for Jacob, for han lærte seg å kaste med haspelsnelle og klarte seg bra selv (bortsett fra at jeg tok fisken av kroken og satte på agnet). Dagens fisk for Jacob ble denne blåstålen på 340 gram:

Jacob med blåstål på 340 gram 21-7-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Men han fikk også flere nye arter for sin del; hyse, bergnebb, sypike og berggylt. Hysa ville han imidlertid ikke holde, for den hadde jo «tisset på pappa».

Jacob med hyse 21-7-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Jeg fikk en fin haug med fisk selv også, selv om hovedfokus naturlig nok var på å hjelpe ungene. Den fangsten som avstedkom mest jubel i forsamlingen var dog denne:

Kjempesjøstjerne 21-7-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

For øvrig tok jeg livet av og renset samtlige fisk vi fikk som var over minstemålet eller ikke var dypt kroket. I tekstene om de enkelte artene i «52-52» har jeg jo tatt opp hvordan forskjellige fiskeslag er som matfisk. Det har imidlertid vist seg at jeg ikke har smakt på alle. Så etter at vi kom hjem laget jeg middag med panerte fileter av samtlige fiskeslag vi fikk: berggylte, hyse, sypike, torsk, blåstål, rødnebb og til og med bergnebb. Det artige var at alle var enige om at gyltefiskene var de beste matfiskene. Det er jo noe å merke seg!

Emil og jeg hadde imidlertid ikke fått nok, så vi dro ut igjen etter at ungene hadde lagt seg på kvelden og fisket fra 2100 til 2300. Fisket dabbet av ettersom det ble mørkt, men vi fikk akkurat nok fisk til å steke en ny runde til oss selv da vi kom tilbake til huset igjen. Kveldens høydepunkt for min del var imidlertid denne:

ART53 Fløyfisk 93 gram 21-7-12 (Foto: Emil Schmidt).

Fløyfisk 21-7-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Sannelig om ikke det ble en ny art: Fløyfisk. Tre år siden sist for min del, og ny pers i tillegg!

Mer om Fløyfisk på Fiskipedia

Fløyfisk smakte for øvrig bra, selv om konsistensen på kjøttet var litt pussig og geleaktig. Mye kjøtt ble det imidlertid naturlig nok ikke…

Neste fiskekveld på turen kom 24. juli. Vi hadde tatt inn på en camping i Stranda i Møre og Romsdal, så jeg bestemte meg for å ta en kveld alene på fergekaia i sentrum. Det var her min kystmeitekarriere startet så sent som i 2006, så dette ble en mimrekveld over alle de gleder denne fiskemetoden har brakt meg i ettertid.

Fergekaia i Stranda 24-7-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Været var nydelig med vindstille og over 20 grader i lufta. Som forventet var det full fres fra start, for gyltene hadde jo ikke lagt seg ennå. Snart kunne jeg notere meg for en forbedring på blåstål på «52-52» med denne fisken på 310 gram.

Blåstål 310 gram og 29.5cm 24-7-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Og som i 2006 kom det en drøy lyr etter da jeg dro opp en mindre fisk; lyren, som nok veide godt over 5 kilo, fulgte etter helt opp i overflaten før den snudde og svømte ned igjen. De er dog ikke lette å lure, og heller ikke denne gangen fikk jeg noen stor lyr, selv om jeg prøvde både jig og sypikefilet. Jeg brukte også en del tid på å speide etter tangkvabbe; den er tatt i flere eksemplarer her og jeg mangler arten, men ingen var verken å se eller få på slump. Makrell, sild eller taggmakrell var alle fisker det var mye av i 2006, men det var ingen å se i år. Rånerne på plassen bak kaia var imidlertid der også i 2012.

Ettersom det ble mørkt roet bettet seg, men brått fikk jeg opp dagens store overraskelse, etter mengder med blåstål, rødnebb, bergnebb og en fin berggylte på rett over kiloen.

Brungylt 120 gram og 20.5cm 24-7-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Brungylt 120g-20.5cm 2 24-7-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Haha! 6 år siden forrige gang, og på eksakt samme plass. Etter flere forsøk fra båt det siste drøye året, og så kom den her av alle ting. Brungylt! Art nummer 54.

Mer om Brungylt i Fiskipedia

Etter klokka 2330 fikk jeg kun en enslig dvergulke, i tillegg til noen mindre napp på sypikefiletene. Det var imidlertid en så vakker kveld at jeg ikke pakket sammen før klokka 0130.

Den siste fisketuren på Norgesferien vår kom dagen etter; den 25. juli. Jacob og jeg dro over på Gravaneset; fergekaia tvers overfor Stranda, og kanskje den sikreste plassen jeg vet for en vellykket kaifiskeøkt. Det leverte denne gangen også. Berggylter på halvkiloen og mer gjorde at Jacob fikk kjørt seg så det holdt. Det var flere ganger jeg måtte hive meg rundt og hjelpe en 5-åring som holdt på å bli dratt over kanten. Den ene gangen med veldig god grunn, for da jeg tok stanga skjønte jeg at heller ikke jeg hadde så mye jeg skulle sagt. Så røk snøret. Jeg skulle gjerne sett akkurat den fisken der…

Jacob med halvkilos berggylt 25-7-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Jacob fisker 25-7-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Etter hvert kom også Emil og Peter, og til slutt også min kone Lene og min datter Marion. Etter Jacobs artssanking i Stryn ville ikke Marion la lillebror hale mer innpå henne hva angikk antall arter tatt under sportsfiske, så her skulle det fanges nye arter. Det klarte hun helt fint. Etter noen timer kunne hun notere seg for grønngylt, blåstål/rødnebb, berggylte, sei, lyr og sypike som nye på sin artsliste. Den største lyren veide 900 gram, og det var mer enn nok til å gi skikkelig motstand for en 8 år gammel jente. Lykken var stor når fisken var vel i håven etter flere utras.

Marion med lyr på 900 gram 25-7-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Også ble det et veldig fint bilde av en grønngylt jeg må ta med:

Marion med grønngylt på 110 gram 25-7-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Denne kvelden var det imidlertid Peter som dro det lengste strået hva angikk største fisk. Da han fikk på denne berggylta på solide 1460 gram måtte pappa Emil trå støttende til, men det får være lov. Jeg må ta mektig i selv også for å holde igjen en slik fisk!

Peter med berggylt på solide 1460 gram 25-7-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Kveldens morsomste fangst sto imidlertid Emil for:

Emil fisker stang med snelle 1 25-7-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Emil fisker stang med snelle 2 25-7-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Her kan man jo lage sin egen historie om hva som har skjedd, men snørevasen i toppen av stanga gir i alle fall meg et bilde i hodet av en forbannet sportsfisker som kaster hele stasen i vannet i frustrasjon over kluss.

Og hva med meg? Vel, med så mange på brygga hadde jeg for det meste mitt fulle hyre med å kroke av fisk, agne kroker, ta bilder, knyte takler og rense fangsten. Som den ivrigste sportsfiskeren synes jeg at det bare er passende når jeg har med andre på tur. Jeg hadde uansett fått ut det verste fiskesuget kvelden før. Men jeg fikk da lurt opp en del fisk selv også uten at de var av det helt store slaget.

Vi kom hjem igjen fra Norgesferien vår fredag 27. juli, og helgen gikk med til det man kan forvente etter to ukers familieferie; utpakking, rengjøring av bil, hvile ut, klippe plener, vaske klær, fylle opp kjøleskapet igjen osv.

Men det ble også tid til å lage ferdig rapporten til «52-52» på de siste 4 ukene, og legge planer for hva som det skulle fiskes etter de siste 2 ukene av prosjektet. Men disse kommer ikke på nett før i de to neste ukene.