Ukens art er en rød sak du kan få fra bryggekanten og på flere hundre meters dyp. Gjeldende norgesrekord er på 777 gram.
Jeg og 7 andre hadde altså booket hus og båter i Hansnes på Ringvassøy i Troms fra 12. – 19. august. Etter fire arter på noen timer første dag, og kveite som art nummer 5 på turens dag 2, begynte det ikke uventet å gå litt tregere hva angikk nye arter.
På hyseplassen på kvelden begynte Leif å prøve litt med agnet pilk i bunnen under takkelet, og snart fikk han et flott eksemplar av en art jeg umiddelbart ble sugen på å få. Jeg rigget om, og klokka 20.19 på dag 3 av turen kom art nummer 6 opp i båten:
Lusuer 370g 28cm
Foto: Ole-Håkon Heier
Leif sin fisk veide solide 440 gram, noe som er ganske så bra på en art med en nåværende norgesrekord på 777 gram. På www.nmsportsfiske.no finnes noe som heter specimenjakten, der det er satt opp grenser fra hva som regnes som specimenfisk (specimen = et meget stort eksemplar av en art) for så godt som alle arter i fersk- og saltvann i Norge – i alle fall alle arter som er fanget på sportsfiskeutstyr. Her er grensen for en specimenlusuer satt til 500 gram. Og for arts- og specimenjegere som oss har det da intet å si om fisken ikke veier mangfoldige kilo – vi fisker etter den!
Resten av turen
Langsundet viste seg å inneholde flere lusuer av bra størrelse, men de sto temmelig spredt og vi fikk bare noen få enkelteksemplarer i løpet av hele turen. Vi fikk ingen større enn Leif sin fisk. Han fikk imidlertid en fisk til på 440 gram, mens jeg ble stående med den på 370 gram som den største.
Samme lusuer på 370g-28cm, men liggende i båten.
Foto: Ole-Håkon Heier
Det var for øvrig flere niser å se enn lusuer i løpet av turen…
Niser som ruller i vannoverflaten
Foto: Ole-Håkon Heier
Senere fisketurer
Siden Nord-Norge-turen har jeg kun fått en eneste lusuer – på Sunnmøre 24. september. Og den var skikkelig liten. Den tok en rekebit fisket på ca 100 meters dyp.
Lusuer-trippel fra Sunnylvsfjorden på Sunnmøre – fisk på 440-360-340 gram
Foto: Ole-Håkon Heier
Om fiske etter lusuer
Lusueren liker gjerne å stå i bratte fjellskråninger. Den kan stå på dyp fra flere hundre meter og opp til bare 5-10 meter under vannoverflaten. Jeg har fått den fra båt og fra land – fra kaier og midt ute på fjorder. De største er imidlertid tatt fra båt på litt dypere vann.
Agn
Lusuer tar helst naturlige agn og reke, men det gjør ikke så mye om agnet er satt på en krok med eller uten glitter og stas, eller en pilk (bare den ikke er for stor).
For mer om lusuer les her:
Les mer om Lusuer i på www.fiskipedia.no og Wikipedia
Lusuer som matfisk
Uer er kjent som en god matfisk, mens lusuer nok ofte blir forkastet som en fisk man kan spise. Den eneste reelle grunnen til dette er at lusueren gjerne er liten. Samtidig; liker man å spise småabbor opptil 2-300 gram, er det ingen ting i veien for å spise lusuer. Den er helt lik på smak som ueren, bare mindre på størrelse. Det kan være ganske stilig å servere et fat med helstekt lusuer tilberedet badet med sjøsalt i stekeovn. Noe å tenke på neste gang du får en liten rødfisk?
Ukens apropos
Artsbestemmelse av uerfisker
Jeg fikk lusuer ganske tidlig – fisker man i sjøen i fjellskrenter på litt dypere vann kommer den gjerne før eller senere, men uer fikk jeg ikke før i 2010. Jeg sjekket imidlertid alle uerfisker nøye fra jeg ble interessert i artsfiske i saltvann for alvor i 2006.
Første gang jeg skulle sjekke var på en tur til Sunnmøre høsten 2006, og jeg måtte lese om igjen og om igjen i Per Pethons ”Aschehougs store fiskebok” før jeg egentlig begynte å få et begrep om hvordan man skulle skille disse artene. Jeg lurte på om jeg var litt dum, eller om dette var langt mindre opplagt enn jeg opprinnelig hadde trodd. Den eneste reelle forskjellen jeg kunne lese meg frem til i denne boka var at uerens pigger på gjellelokket var butte, mens lusuerens var spisse. Ja, bortsett fra at en rødfisk på 3 kilo veldig sannsynlig er uer, da. Men mine var opptil 440 gram. Og da kommer jo spørsmålet når man har fått en rødfisk: er piggene butte eller spisse? Hva er egentlig butt og spiss og hva er forskjellen? Er butte pigger litt spisse, eller er de veldig butte? Ja, jeg tror jeg stopper der…
Så sjekket jeg litt på nettet i etterkant av turen og kom frem til at lusuerens pigger på gjellelokket gjerne er bakoverrettet, mens den fremre piggen hos uer peker rett nedover. Og der sto saken.
Lusuer på 440 gram fra Sunnmøre – nærbilde som viser bakoverettede pigger
Foto: Ole-Håkon Heier
Når jeg så fikk uer i 2010 var det på en plass hvor mange hadde fått det før meg, fiskene veide drøye kiloen og etter å ha studert masse lusuer i 2006-2009 så jeg at den fremre piggen faktisk pekte rett ned. Men hvor butte de egentlig var er jeg fremdeles litt usikker på.
Så kommer endelig Irvin Kilde (førstekonsulent hos NTNU Vitenskapsmuseet, ivrig artsjeger og primus motor bak fiskipedia) med den så langt mest omfattende vurderingen av hva som skiller lusuer og uer. Jeg konkluderer med at jeg neppe var så dum i 2006, og henviser dere videre til å lese Irvins sak på dette selv.
Link: http://nidarosiensis.blogspot.com/2011/08/lusuer-vs-uer-vurdering-rundt-roar.html
Siden sist
Per 24. september har jeg vært på 13 turer i saltvann og 3 turer i ferskvann siden 12.8.
En 5-dagers tur med sjøfiske på Sunnmøre har blitt gjennomført den siste uka, og var definitivt en suksess. Her blir det mye moro å skrive om fremover. Mer om det senere dog….
Etter denne uka er jeg oppe i 25 arter, og nesten halvveis til målet. Nå begynner det imidlertid å gå tregere fremover, så det kan være greit å ha litt å gå på.
De beste fiskene per 24.9. på hver så langt omtalte art er som følger:
- Torsk: 5500 gram
- Brosme: 3760 gram
- Hyse: 2420 gram
- Sei: 1200 gram
- Kveite: 20000 gram
- Lusuer: 370 gram
Det ble altså ingen forbedringer på de allerede omtalte artene den siste uka, men mye annet moro. Neste uke kommer for øvrig en art med et meget kraftig bitt….