Hvordan fiske Rødspette? Art nummer 34 / 52

Kjent navn på en flat fisk!

Etter at lake var sikret som art nummer 33 ble det mer lakefiske. Den 16. november dro jeg og Leif til Hobølelva bare for å finne at den gamle lakeplassen var ødelagt som følge av kraftutbygging. Ja, det skjer i Østfold også, og det skjer også med andre arter enn anadrome laksefisk. Forskjellen er bare at de færreste bryr seg. Dessverre.

Så vi dro videre til neste lakeplass i elva, og der var det både inngrepsfritt og lake. I fjor fikk vi hele 18 laker på to mann på 2,5 timer på denne plassen, men i år måtte vi nøye oss med 5 laker. Det må dog sies at jeg sjelden har vært med på noen tur der vi har fått flere enn 18 laker – 5 stykker er langt mer normalt.

Vi avsluttet kvelden med å teste en ny lakeplass i elva, og det blir neppe noen neste gang på den plassen etter lake, for å si det slik…

Været holdt seg både stille og mildt utover i uka, så når Andreas fortsatt ønsket seg en ålekvabbe på over 100 gram, var jeg ikke lei å be. Vi dro nedover til Hvaler igjen lørdag 19. november. Vel nede var forholdene helt topp; vindstille og +7 grader, og vi rigget oss til på kaia. Men bettet var langt dårligere enn da jeg og Leif hadde vært der sist – etter halvannen times venting på kaia, hadde vi kun småtorsk, småhvitting og noen ulker som resultat. Ingen ålekvabber var å se.

Andreas venter tålmodig på kvabbe 19-11-11 (foto: Ole-Håkon Heier).

Andreas tok derfor og rigget en mikromeitestang og trakk lenger innover i bukta vi fisket i for å se hva som svømte rundt på grunt vann under bryggene der inne. Mens han var borte valgte jeg å forflytte meg flere ganger langs kaia, for å se om fisken bare var lite bevegelig. Bortsett fra en bra fisk jeg mistet, skjedde det lite. Andreas så imidlertid mer fornøyd ut da han var tilbake etter en halvtime. Han kunne rapportere om mye småfisk under bryggene, deriblant noen små flyndrer han ikke var helt sikker på hva var, og jeg lot meg lokke.

Etter å ha byttet til mindre kroker var jeg klar. Og ganske snart lot en av flyndrene seg lokke til å bite. Det viste seg å være en bitteliten skrubbe. Ikke så spennende altså. Men en av de minste flyndrene jeg har tatt på krok noen gang – og bare det var jo litt moro. Men det var mer å fiske på – og jeg sto ganske snart for dagens første ålekvabbe, om enn liten. Deretter var det sandkutlingene som fikk smake kroken, og Andreas fikk dagens største lille fisk med et eksemplar på 4 gram. To artsjegere sammen på mikrofiske er moro, men jeg innrømmer det gjerne; litt sært. Vi dro opp småtasser og puttet dem en etter en i et kar med vann, og når vi hadde fått flere i karet, gikk tilbake til utstyret vårt og veide det som så interessant ut.

Et ikke så vanlig syn langs Østfoldkysten – ferdig stasjon for micromeiteveiing 19-11-11 (foto: Ole-Håkon Heier).

Så fikk jeg lokket frem noen nye flyndrer, og det tok ikke så lang tid før begge var på land. Litt overrasket kunne jeg fastslå at begge faktisk var art nummer 34:

Rødspette 14 og 10 gram 19-11-11 (foto: Ole-Håkon Heier).

Rødspetter. Og ja, jeg har tidligere snakket om at den første av en art gjerne ikke er så stor, men her toppet jeg altså meg selv så langt.

Senere fiske av arten:

Det er lett å oppsummere senere fiske av rødspette i «52-52», for ikke har jeg fisket etter rødspette og heller ikke har jeg fått noen.

Om rødspette

Rødspetta er «kjendisen» blant flyndrene. Hvis folk kan navnet på bare en eneste flyndreart, er det rødspette. Og det er jo egentlig heller ikke så rart; det er den flyndrearten som det selges mest av i butikkene. Jeg fant frem til fiskeristatistikken for 2007, og der var det oppgitt at det ble levert 2085 tonn rødspette. Nummer to av flatfiskene var sandflyndre, med 127 tonn. Av piggvar ble det for eksempel bare levert 55 tonn. Så det forklarer jo ganske mye.

Men også blant sportsfiskerne har rødspette en høy stjerne av flatfiskene. Her henger nok piggvar minst like høyt på lista, men den er stort sett en mer sjelden fangst. Det er ikke så vanskelig å forklare populariteten til rødspette blant sportsfiskerne heller. For det første er den vår største flyndreart bortsett fra kveite (og da ser jeg bort fra varene, som ikke er flyndrer), og det er jo alltid et pluss når det gjelder sportsfiskekvalitet. For det andre finnes den langs så godt som hele Norges kyst. Og for det tredje er den selvfølgelig en meget god matfisk.

Leif med rødspette på 1410 gram 22.10.09 (foto: Ole-Håkon Heier).

Rødspettas viktigste kjennetegn er faktisk ikke flekkene, men beinknutene bak øynene fremst på ryggen. Det varierer ganske mye mellom individer hvor godt flekkene synes, og også andre flyndrer kan ha vage flekker. Dog, i de fleste tilfeller, er det ut fra flekkene ganske opplagt hvilken art man har fått. Beinknutene fjerner imidlertid enhver tvil, om det skulle være noen.

Rødspette 520g-35cm 02.11.08 (foto: Ole-Håkon Heier).

Den trives på sand- og grusbunn på dyp fra 0-20 meter, men kan også påtreffes dypere. Den liker godt dersom det er litt strøm i vannet, og kan faktisk gå et stykke opp i elveutløp og fiskes der. Gode agn er reker av alle slag.

Rødspette lar seg også ta på isen – 890g 14.02.06 (foto: Ole-Håkon Heier).

Vanlig størrelse varierer litt med hvor du er i landet. Langs kysten på Øst- og Sørlandet er en fisk på over kiloen en flott fisk, mens en kilosfisk er mer av vanlig størrelse lenger nord. Rødspette over to kilo er å anse som en flott fisk uansett hvor du er, og på www.nmsportsfiske.no er grensen for specimenfisk (et særdeles flott eksemplar) satt til 3000 gram. Den norske rekorden ble tatt så sent som i 2011 og veide 5200 gram.

Rødspette 1750g-51cm 22.10.09 (foto: Ole-Håkon Heier).

For mer om rødspette les her: HOOKED’s fiskeleksikon

Ukens apropos

Kraftverksutbygging.

Regjeringen har lovet at tiden for de store vannkraftutbygginger er over. Det er mulig de helt største vannkraftutbyggingene er gjennomført, men utsagnet må nok dessverre plasseres blant andre utsagn som i beste fall bare er en omgåelse av virkeligheten.

Debatten raser om elektrofisering av oljeutvinningen på sokkelen, og myndighetene har innført grønne sertifikater for å stimulere til økt produksjon av mer fornybar kraft. Og hva medfører dette? Jo, at det bygges flere kraftverk som henter energien fra vann, vind og bioenergi. Merk vann.

De store vassdragene er stort sett utbygd, med unntak av noen vernede vassdrag. Men det finnes fremdeles mange små og mellomstore vassdrag som ikke er utbygd. Og det er her den fremtidige utbyggingen vil finne sted og finner sted allerede i dag. Og konsekvensene av vannkraftutbygging er ikke mindre i et mindre vassdrag; det foregår bare i en mindre skala. Som i store vassdrag reduseres fiskens vandringsmuligheter, vanntemperaturen og isforholdene endres, kulper og gyteplasser gjenslammes, og vannføringsregimet endres – ofte til det dårligere for fisken. Og det gjelder ikke bare laksefisk, men også andre arter. Så jeg er redd for at vi sportsfiskere må kjempe mot like mange vannkraftutbygginger de kommende årene som i de som ligger bak oss, bare på en mer lokal skala. Og det er ingen skala det er lettere å kjempe på.

Heller ikke i flate Østfold forskånes vi. Ta bare Hobølelva som denne saken begynner med. Kraftverket i Skjelfoss ble åpnet i 2011, og ved åpningen uttalte (den nå tidligere) ordføreren følgende (i hht. Moss avis): – Når jeg ser på Hobølelva, så hører jeg pengene renne forbi. Vi må nyttiggjøre oss enda mer av de ressursene vi har i kommunen. Javel, sier nå jeg. Det er vel og bra at vi nyttiggjør oss av ressursene, men når jeg opplever at resultatet er at kulpen nedstrøms kraftverket nå er ødelagt og gjenslammet undrer jeg på hvor det ble av miljøhensyn? Og jeg er redd for at dette bare er ett av mange tilsvarende eksempler på utbygginger som har skjedd de senere årene og vil skje de kommende årene. Har vi ikke kommet lenger enn dette i 2012?

Siden sist

Det drar seg til nå. Etter at jeg har tilbrakt den siste uka på ferie i Dublin, Irland, og deretter brukt tiden på gårdsarbeid og familietid i starten av påskeferien, har det blitt ei fiskefri uke. Dermed er jeg bare 4 uker unna å bryte kravet som ble satt i 52-arters-prosjektet….

Per 7. april har jeg dermed vært på 23 turer i saltvann og 22 turer i ferskvann, og en kombinert ferskvanns/saltvannstur siden 12.8.11.

Neste uke kommer den første nye fangede arten i «52-52» i 2012; en ferskvannsfisk som medfører ubehagsgysninger hos noen og timesvis med spennende storfiskjakt hos andre…