Hei!
Jeg er tilbake på den tiden av året at fiskelysten og ønsket etter å få fisk har blitt stor. Sendte inn spørsmål sist gang på samme tid angående ørretfiske fra kajakk. Da fikk jeg ny personlig rekord på 3,8 kilo, så takk til Cato Bekkevold for gode svar. Nå har jeg havnet i samme situasjon som før, at jeg har brukt utallige timer på vann på jakt etter ørreten. Har nå oppgradert fra en Sevylor oppblåsbar kajakk til en Native Ultimate 14,5, oppgradert med ekkolodd. Har wobblere i alle størrelser og farger i slukskrinet. Har fisket på større vann, små vann, med wobblere på forskjellige dybder. Er det slik at tidlig på året er ørreten noe treg grunnet vanntemperatur (6-10 grader) som gjør at jeg burde presentere wobbleren dypere, saktere osv? Hva anbefaler dere å bruke (blyparavan, Dipsy diver, etc.)? Kunne det vært lurt å gå over til agn, type mark? Etter flere søk på YouTube har jeg observert at mange fra båt bruker flasher/dorgeskje. Kan dette også være et alternativ? Har gått til innkjøp av Jigg Searchbait 360GT. Kan denne brukes til å jigge etter ørret, eller er den beste under dorging å kaste mot land?
Mvh Lasse
Hei Lasse!
Det var ikke noe rent lite tema dette, så svaret blir noe langt, men la meg begynne med å gratulere med ny kajakk. Hvis vi tenker på ørret som i utgangspunktet er fiskespisere, såkalt storørret, så er disse absolutt ikke trege i vann som holder 6-10 grader. De har sin optimale trivselstemperatur rundt 12 grader (+/-), og min erfaring er at de begynner å få opp farten allerede rundt 4-5 grader mens 6-15 grader er bortimot optimalt. Når vanntemeperaturen stiger over 15 grader, går de gjerne ned til kaldere vann, og da finner jeg frem dypriggen. Frem til da fokuserer jeg mitt fiske på de øverste 0-10 meterne av vannsøylen. Dette relaterer jeg også til farten jeg holder ved dorging/trolling. Tidlig på året kjører jeg ganske sakte (1,8-2,2 knop), mens jeg gradvis øker opp mot 3 knop etter hvert. Da er det viktig å huske på at ulike woblere/sluker/plugger/skojern etc. går veldig forskjellig i vannet innenfor dette fartsintervallet, så man ikke dorger rundt med «riktig fart» men med en wobbler som ikke beveger seg i det hele tatt, eller snurrer rundt som en veps på fylla.
Så til dette med små, mellomstore og store vann. Ørret er en opportunist, er den sulten spiser den alt fra mygg til mus. Men jeg velger likevel å tilpasse meg det jeg antar er hovedføden i det aktuelle vannet. I småvann på Østlandet er det typisk ørekyte, og jeg bruker da relativt små wobblere. I større vann med en bestand av sik, bruker jeg større redskap. For eksempel har jeg i Tyrifjorden opplevd flere ganger å få ørret på Rapala Magnum, ørret som knapt har vært større enn wobbleren. I Tyrifjorden virker det som ørreten begynner sesongen med å spise krøkle, for så å gå over til sik, og jeg tilpasser meg til dette ved å starte sesongen med små wobblere (ca 4-12 cm), for så å øke til større wobblere fra ca. slutten av mai.
Tilsvarende vil man ofte finne ørreten i små vann ganske nære land, der ørekyten er, mens man i vann med pelagisk byttefisk som krøkle og sik finner ørreten «midtfjords». I små og mellomstore vann vil man derfor ofte fiske over mye grunnere vann enn i de store.
Over til det å få slepet (som er det vi trollere kaller det vi drar bak båten) dypere. Jeg bruker som nevnt dyprigg, men også blyparavaner og Dipsy Diver kan brukes. (Jeg bruker faktisk mye blyparavaner selv om jeg har dyprigg). Her er ekkoloddet din beste venn, kombinert med dine egne øyne. Viser ekkoloddet at agnfisken er samlet på for eksempel 10-30 meters dyp, noe den typisk er når når det er lyst, så er en litt stor blyparavan (for eksempel 60g) eller Dipsy gull verdt. Du behøver absolutt ikke å dra wobbleren helt ned til laget av agnfisk, du vil helst at wobleren skal gå noe over stimene.
Ørreten har sine øyne plassert på siden av hodet, litt lengre opp enn hodets midlinje. Dette gjør at den har mye lettere for å se en wobbler som er på samme høyde i vannet eller høyere som den selv, enn en wobbler som går dypere enn den. Jeg har mage ganger opplevd at ørret har gått opp 15-20 meter for å ta en wobbler den tydeligvis hadde skikkelig lyst på, men jeg har ALDRI opplevd at den går noe særlig ned for å ta. Det er derfor viktig å ikke fiske for dypt, da risikerer du at ørreten aldri ser wobbleren din.
Tilpass fiskedybden etter lysforhold. Midt på dagen vil du se på ekkoloddet at agnfisken søker dypere enn tidlig på morgenen og sent på kvelden. Dette fordi pelagisk agnfisk i all hovedsak lever av plankton, og planktonet følger lyset. Så midt på blanke dagen er det lurt å få slepet ned med blyparavan eller Dipsy, mens du dropper den når det mørkner.
Naturlig agn versus kunstagn. Ja, du kan absolutt bruke naturlig agn, både til å dorge med og til mer statisk fiske (les; duppmeiete eller bunnmeite). Til dorging kan et markdrag fungere, eller så kan du bruke død agnfisk fra samme vassdrag kombinert med en agnskalle for dorging. Med agnskalle må du blye ned slepet litt, for eksempel med en blyparavan. Igjen, husk å tilpasse farten etter slepet ditt. Agnfisk og angskalle er typisk noe som ikke tåler for mye fart, jeg ligger typisk på 1,8-2 knop når jeg fisker med dette. Jeg har faktisk min egen ørrertpers på agnfisk i skalle, og min nest største ørret på meite med agnfisk, men det er nok litt tilfeldig.
Flasher/ dorgeskje: Dette bruker jeg bare på dypriggen, og da enten fordi jeg fisker dypere enn 15 meter eller fordi jeg fisker med noe som i seg selv gir lite bevegelse. (Som ganfisk eller «Den Stive» etc.) Jeg har litt vondt for å se at dette er videre egnet fra kajakk.
Jigg fungerer. Shad-jigger kan gjerne rigges med de samme agnskallene som agfisk og dorges med, andre jigger kaster man med. GT360 er en fin liten shadjigg med mye bevegelse, og selv om jeg ikke har prøvd den selv (enda) er det liten tvil om at den fungerer. Typisk bruksområde for ørret vil i mine øyne være i elv, der dybde og strøm gir jiggen en fordel over tradisjonelle sluker og woblere som bare «feies bort».
– Mvh Erik Grimsøen, trollingfisker og elektronikkentusiast