Som en naturlig oppfølging av min forrige artikkel om hvordan skille laks og sjørret, kommer her en rask oversikt over hva som skiller en gjeldfisk fra en støing.
En ørret som ikke har utviklede gonader (rogn/melke) defineres som gjeldfisk. All energi inn går til somatisk (muskel) vekst og slike individer har derfor god kondisjon.
Støing blir brukt om fisk som har gytt foregående høst og derfor nettopp gått igjennom den enorme slankekuren det å produsere gonader innebærer. Etter å ha forlatt elva på seinhøst eller vinter feiter de seg opp, men dette tar lang tid i kaldt vintervann. Slike individer fanget om vinteren eller våren er derfor ofte slanke og ”stygge”. Det samme gjelder for laks.
Hvert år kakkes altfor mange støinger i den tro at søndagsmiddagen er sikra, men som regel blir man fryktelig skuffa. Bleikt og vassent kjøtt som smaker jord i beste fall. Da er det bedre å slippe støingene ut igjen og la de får sjansen til å feite seg opp til neste års gyting. Det er imidlertid ikke alltid like lett å skille mellom støing og gjeldfisk, men som oftest går det fint om man følger disse holdepunktene:
Skinn: Sølvblankt hos gjeldfisk, matt og grålig/brunlig hos støinger.
Hodeform: Lite og uten kjønnskaraterer (krok) hos gjeldfisk, stort og med krok (eller rester av krok) hos støing. (Hos hunnfisk er denne karakteren mindre fremtredende).
Finner: Som regel intakte hos gjeldfisk, oppfliset og/eller med blodutredninger hos støinger.
Kroppsform: Som regel proporsjonal og torpedoformet hos gjeldfisk. Støinger er ofte tynne med innsunket buk.
Gytefisk som gikk ut av elva tidlig og fått spist seg opp frem til april kan ha kommet seg bra kondisjonsmessig, men er likevel en støing (se bilde av støing under). I disse tilfellene kan kjøttet være brukbart, men jeg anbefaler likevel å la tvilen komme fisken til gode. Tilsvarende kan gjeldfisken i enkelte tilfeller være slank, men likevel ikke med den typiske innsunkne buken.
Gjeldfisk.
Legg merke til sølvblankt skinn, rund og proporsjonal kropp og lite hode.
Foto: Irvin Kilde
Støing
Selv om denne ser ut til å ha god kondisjon er det likevel en støing. Foruten rester av gytekjeve, er skinnet matt og grålig. Finnene er også slitt og har rester av blodutredelser fra høstens strabaser.
Foto: Irvin Kilde