Tidlig på sommeren koser man seg med tanken på at man har hele sesongen foran seg. Ørreten har for lengst plukket sin første fjærmygg fra overflaten, men stillevannsfiske har så mye mer å by på enn bare mygg. Døgnfluen Vespertina er nemlig rett rundt hjørnet i Nordmarka.
Av: Lasse Michelsen
Tre år på rad har jeg bevilget meg selv en del tid på et Vespertinavann tilsvarende Svartkulp (ved Sognsvann) fra ca 30. mai og to uker fremover. Vannet huser pen ørret, og er et skikkelig gromvann. Så, hva har vi fått ut av disse turene opp til Vespertainaputten? Det samme spørsmålet blir stilt hvert år. Her følger noen notater fra tidligere erfaringer:
Klekkingen kan variere, men en hovedregel er fra ca. klokken 11.00 og utover til ca. 14.00. Hvis klekkingen har vært kraftig, samler det seg gjerne opp store mengder insekter langs bredden der vinden har stått på. Midt på dagen kan det fort være litt dødtid på grunn av vind. Men venter man til 18.00-19.00-tiden når vinden har løyet, dukker det alltids opp en “ryddefisk” langs bredden.
Ryddefiskene kan holde på i flere timer, så her gjelder det å finne vakmønsteret til fisken(e). Bruk god tid (men ikke for god), finn din plass, legg ut fluen der du har sett fisken tidligere og vent…
Hva klekker?
Det er aldri lett å “lese” vakformen til ørreten. Man kan studere insektene som ligger på overflaten, og imitere deretter. Eller man kan sette på noe man har trua på. Sent på dagen ligger det som regel mange døde insekter langs bredden. Disse blir ofte karakterisert som spente spinnere, men ikke alle ligger like perfekt i vannfilmen som fluen en har bundet. Derfor kan det helt klart eksperimenteres med crippeled-fluemøstre. Dette har jeg ikke selv testet ut, men det høres logisk ut.
Midt på formiddagen er det klekketid, og her er det aldri lett å vite hva man skal sette på. Hvis det er tørt i luften, klekker Vespertinaen relativt fort og flyr av sted før ørreten rekker å reagere. Er det fuktig, tørker vingene på døgnfluene tregere, og ørreten får bedre tid.
Prøv uansett under begge forhold både klekker og dun. Egen erfaring sier at dun fungerer best, andre vil si at det er motsatt. Overse heller ikke at spente spinnere kan ligge igjen fra dagen før, og har blitt blåst lengre ut fra vannkanten hvis vinden har snudd.
Hvilket mønster bør man velge?
Her er det sikkert mange meninger. Selv er jeg forvirret og frustrert. For to-tre år siden hadde jeg et eventyrlig fiske en vakker sommerkveld i starten av juni. Det hadde nettopp duskregnet før solen tittet frem, og jeg ankom i grevens tid etter å ha sittet et par timer på sykkelsetet. Jevnt over poppet det opp Vespertina, og etterhvert viste også ørreten seg i form av mørke og dype vakringer. Tiden var knapp, og jeg satte på en black gnat (som var en av mine favoritter på den tiden). Da tok jeg to fisker, en på 700 gram, den andre på 1,2 kilo.
Andre ganger har fisken vaket like stabilt uten å være interessert i fluen. Poenget er vel dette: Prøv deg frem! For tre år siden funket black gnat bra, for et par år siden fisket jeg mest med spent spinner. Det eneste viktige notatet jeg har tatt om dette i sommer er dette: Det er lurt å ha flere leptomønster.
Spisstykkelse, er det viktig?
Svaret varierer, men midt på lyse dager uten skyer, har vi opplevd et ekstremt vanskelig fiske. Kodeknekkeren har vært å gå ned til 6-7x, pluss at det kan være smart å mudde spissen slik at den ytterste delen synker. Ellers holder 5x.
Det tidlige sommerfisket i stillevann må du ikke gå glipp av. Skitt fiske!
