Fellesferien er nå like rundt hjørnet, og nordmenn flest ser frem mot to, tre, fire eller kanskje også fem late uker i solveggen. Veldig mange har også tenkt seg på fisketur i løpet av ferien. Her får du noen gode tips for å lykkes i ferskvann.
Av: Endre Hopland
Det er noe helt eget å fiske i ferskvann, og da særlig når det kommer til de helhetlige opplevelsene. Sommertimene i båten eller langs svabergene i skjærgården er herlige på sin måte, men her vil en nesten uten unntak bare bli en del av et fellesskap. En av de mange som er ute for å lete etter makrellen. En av de som hilser folkelig til både gamlingen i snekken og den nyrike jyplingen i cabincruiseren. Her er du sjelden eller aldri alene. Du finner kanskje roen på et vis, men du må likevel alltid ha øyne i nakken og følge nøye med på hva som skjer rundt deg. Passe på at folk sitter fint i båten. Se til at alle om bord fisker på riktig side. Og at de bruker redningsvest. Og så skal du helst prøve å unngå å få en 17-åring med Grorudpalme og vannscooter inn i siden i 50 knop. Slike ting kan være stressende nok for noen og enhver. Heldigvis finnes det alternativer for deg som liker å fiske.
Ved et lite tjønn i skogen eller en smal bekk på fjellet, blir nemlig ting nokså annerledes. Det er en mektig følelse å være omringet av storskog eller endeløse vidder, og det er på slike steder en virkelig skjønner at en bare er en veldig liten og ubetydelig del av den store sammenhengen. Likevel er det også på slike steder en virkelig forstår at det er en selv som er jegeren. Inntrengeren. Den som har sneket seg usett inn i paradis. Det er en selv det hele handler om. Her er det ingen forstyrrelser. Ingen bråkete hyttenaboer eller bortskjemte og høylytte måkeflokker. Her er det bare en selv, kanskje noen summende insekter og fisken som lever i tjønnet eller bekken. Byttet.
Som beskrevet i saken om Sjøfiskerens fem bud tidligere i uken, er ikke saltvannsfiske og ferskvannsfiske så veldig forskjellig fra hverandre dersom en ser på de grove trekkene. Noen klare ulikheter er det likevel. I denne artikkelen handler det om å lykkes med sommerfisketurene sine, det vil si å få fisk, så her blir det mange grove trekk. Men grove trekk skal en ikke le av.
Som vi har vært inne på før, er fraser som “det var i alle fall en fin tur” slikt som vanligvis blir ytret av folk som ikke har noe bedre å berette, altså folk som ikke har fått fisk. Dette er fremdeles en ærlig sak, og at det går an å ha en fin tur uten å få fisk er det ingen som helst tvil om. Men da har en altså vært på tur, og ikke på fisketur. På fisketur reiser folk for å få fisk. Slik er det bare med den saken. De som prøver å innbille noen noe annet kan ta seg en bolle og en middagslur.
Les også: Oslo er Norges beste sted å bo for en ferskvannsfisker
Ferskvannsfiske i Norge er et omfattende tema, som strekker seg fra tørrfluefiske etter ørret i sakteflytende elver, via spinnfiske etter gjedde i store innsjøer til moderne meite etter suter i bortgjemte småvann. Vi kan ikke ta for oss alt i en artikkel, så fokuset blir som nevnt på å få fisk i sommer. I Norge sett under ett har du klar best muligheter til å komme i kontakt med ørreten. Denne spreke og velsmakende rovfisken finnes overalt. Virkelig overalt. Finnes det ferskvann et sted, er det antagelig ørret der. Og dersom den mot formodning ikke skulle finnes et sted, kan du være helt sikker på at den kommer til å bli satt ut her på et eller annet tidspunkt.
I Norge er det strengt forbudt å flytte innlandsarter til nye vann, men når det kommer til ørreten blir det sjelden eller aldri slått ned på flytting av fisk. Tvert imot blir det satt ut ørret i stor skala med statlig velsignelse. Det er liksom innbakt i den norske folkesjelen at det skal være ørret overalt, og den er uten sidestykke den arten i Norge som blir mest satt ut i elver, vann og tjern – både lovlig og ulovlig. Dette kan en mene mye om, men den debatten skal vi ikke ta nå. Det faktum at det finnes ørret nesten overalt i vårt langstrakte land, er likevel veldig viktig for deg som sommerfisker. Ørreten er nemlig vår aller mest populære sportsfisk, og det er egentlig ikke så rart. Fisken har nemlig alt. Den er fin å se på, god å spise, ekstremt utbredd og ikke minst en aggressiv jeger. I tillegg kan den vokse seg stor, og være mer enn utfordrende nok når den ikke er i bettet.
Så hvordan går du frem for å få ørret i sommer? Svarene er mange, men det det hele virkelig koker ned til er variasjon og vilje til å kunne tilpasse seg. Det som funker på ørreten en dag, kan nemlig være fullstendig swing and a miss den neste. Ørreten er likevel en art du har veldig gode sjanser til å få hele sommeren igjennom, men ikke regn med at du drar tjukt med kilosfisk på hver eneste tur.
Ørreten kan du også få på det aller meste, så her handler det egentlig om hva du liker best å fiske med. På generelt grunnlag er likevel vanlig meitemark det aller beste agnet når du vil fiske ørret. Meitemark er det beste ørreten vet, så da sier det seg egentlig selv hva du bør fiske med for å optimalisere sjansene dine. Her er det vikrig å understreke at vi snakker om generelt ørretfiske, for det vil alltid være store, lokale variasjoner som ofte handler om hva fisken spiser til vanlig. I vann med mye småfisk vil for eksempel disse være hovedføden til mye av ørreten. Det samme gjelder under forskjellige insektsklekkinger. Når disse oppstår går veldig ofte ørreten over på en diett bestående utelukkende av det aktuelle insektet. Dette gjør fisket utfordrende, spesielt for folk som ikke fisker med flue.
Er målet ditt bare å få fisk, og du velger å gå etter ørreten, kommer du langt med en vanlig spinnstang, noen dupper i forskjellig tyngde og størrelse, kroker, splitthagn, mark, et knippe sluker og fluer. Har du dette i sekken, er du egentlig klar for det meste. Begynn gjerne med småsluker. Er fisken i dytten, vil dette være den mest effektive fiskemetoden. Er fisken treg er dupp og mark trikset. Dupp og mark funker stort sett alltid uansett. Skjer det mot formodning lite, kan friline eller bunnmeite med mark være tingen. Er det mye overflateaktivitet er gjerne fluefiske mest effektivt, selv for en som ikke har fluestang. Flue og dupp har lurt mang en ørret til hugg, men vær klar over at dette er et aktivt fiske der duppen sveives veldig rolig mot land, i motsetning til duppmeite, der duppen jevnt over ligger i ro.
Husk ellers på at ørreten er en jeger som er ekspert på å få øye på svakheter hos sine byttedyr. Spinnstopp, variert innsveivingsgastighet og et og annet rykk i stangen under innsveiving er derfor ofte effktivt, da dette får redskapen du presenterer for fisken til å virke skadet. Dette gjelder spesielt under fiske med sluker, wobblere og lignende. Ørreten finnes som nevnt over hele landet, så å begynne å ramse opp plasser å fiske på blir litt meningsløst. Tommelfingerregelen er uansett at dersom du har et vann eller en elv i nærområdet, er det antagelig ørret i det. Husk å sjekke om det er lokale fiskeregler eller fiskekort før du setter i gang, men vit at alle under 16 år fisker gratis i Norge.
Dersom du ikke vil fiske ørret i sommer, finnes det også mange alternativer. Det er nemlig en god del ferskvannsfisker som er aktive og bitevillige når det er varmt i vannet. Laksen er populær, men laksefiske i elv krever vanligvis litt mer enn å bare pakke sekken og ta seg en kveldstur. Fisketrygdavgift, fiskekort som ofte er dyre og ikke minst utstyr som kan håndtere en fisk på kanskje 20 kilo eller mer i en stri elv er obligatorisk. Dette er ikke det første du kaster deg på, men laksefiske kan absolutt anbefales når du begynner å bli litt varm i trøyen og vil utvide fiskehorisonten noen hakk. Og det er sommeren som gjelder.
Et godt alternativ, spesielt for de som bor i nærheten av de store innsjøene østafjells, er gjeddefiske. Dette er både spennende, krevende og veldig moro, for selv om gjeddene har mange rare rykter knyttet til navnet sitt, er det ingen som helst tvil om at dette er en fantastisk sportsfisk som også kan bli veldig stor. Om sommeren tar gjeddene ofte på det meste, men på samme måte som med ørreten er det ingen fasit, og ting kan forandre seg fra dag til dag. Spinnfiske er enklest å få til for folk flest, og stroe sluker, gummibaits og wobblere funker fjell. Gode fortommer er også et must. Fluorcarbon er best, men de tradisjonelle wirefortommene funger også. Er du nysgjerrig på gjeddefiske i Norge, kan Hooked-nettverkets Pikewallis anbefales på det sterkeste. Det du ikke finner om gjeddefiske på denne nettsiden, er ikke verdt å vite.
Les også: Slik får du fisk i sjøen i sommer
Som nevnt innledningsvis handler denne saken om å få fisk i ferskvann i sommer, og utenom ørreten er de artene du har aller størst sjanse til å komme i kontakt med abbor og diverse karpefisker, spesielt hvis du bor østafjells. I de store Østlandselvene og de mange omliggende vann og sjøer, finnes det nemlig store mengder abbor, mort, sørv, laue, brasme, flire, vederbuk, karuss, karpe og en rekke andre arter. Felles for mange av disse er at relativt få mennesker fisker etter dem, de går i stimer og de liker naturlig agn. Meitemark er fremdeles suverent til det aller meste, men karpefiskene liker også mye vegetabilsk kost som brød, mais og lignende. Egner du med grillpølse, reker, skinke eller andre vanlige middagsingredienser, har du også fine sjanser for sprek fisk med litt størrelse på i mange av elvene våre. Stam er en art som kan trekkes frem som en hissig favoritt. Det samme gjelder drøvtyggeren suter.
En del steder finnes også gjørs og asp, som sammen med gjedde, storabboren og de grove ørretene utgjør toppsjiktet på den norske ferskvannspredatorskalaen. Alle disse artene kan fiskes med både spinnutstyr og naturlig agn, og her er det vanligvis lokasjon og tålmodighet det handler om. Ha gjerne i bakhodet at selv om mange av de overnevnte artene er greie å få, så praktiserer en stort sett fang og slipp når en fisker etter dem. Det er for all del greit og vel så det å ta med seg en ørret, abbor eller gjedde med hjem til kvelds, men i alle fall når det kommer til karpefiskene har du mye mer igjen for å la fisken svømme og heller stikke innom frysedisken på Rema på vei hjem igjen. Karpefiskene, som jevnt over fiskes med veldig små kroker, har nemlig såpass lite i skallen og i tillegg så godt næringsvett, at de fiskes gang etter gang dersom de blir satt fint tilbake igjen etter fangst. Mange av de større eksemplarene rundt om i landets elver og vann er til og med på land såpass jevnlig at de har fått egne navn. Mer om korrekt praktisering av fang og slipp leser du for øvrig her. Dette er anbefalt lesing, spesielt før du begir deg ut på elvemeite.
Fiske handler i bunn og grunn om å lure fisken til å ta agnet du presenterer, enten dette er lager av plast, metall, hår, fjær eller organiske materialer. Dette er slett ikke alltid like enkelt, men dersom du våger å helgardere deg, kommer du et lagt stykke på vei. Dette får du fint til uten å ha med deg en tilhenger med ekstrautstyr, men litt mer enn to sluker elle tre fluer kreves. Det beste tipset en ferskvannsfarende sommerfisker kan få, er å ha et lite utvalg sluker, wobblere, gummibaits, fluer, dupper og naturlig agn med seg på alle turer. Har du dette er du skodd for de fleste utfordringer, og da kommer du til å lykkes. Det garanterer vi.