Mange antar at torsken de slipper ut igjen klarer seg helt fint hvis den svømmer av sted, men er dette tilfellet? Ja, mener havforskerne, tiltross for at den stort sett får en eller annen form for trykkfallssyke.
Av: Endre Hopland
Folk flest tror fang og slipp er noe relativt nytt i Norge. Det er det ikke. Faktisk har folk alltid drevet med fang og slipp her til lands. Det er nemlig ikke bare det å la fisken gå igjen etter et par kjappe bilder som faller innunder denne kategorien. Det å sette tilbake igjen undermålsfisk eller arter en ikke er på jakt etter, er nemlig også fang og slipp. Og det har alle som fisker gjort på et eller annet tidspunkt.
Keno Ferter ved Havforskningsinstituttet har forsket på effektene fang og slipp har på torsken. Forsøkene han og kollegaene har gjort, avslører en rekke interessante ting knyttet til fang og slipp folk antagelig ikke er klar over. I forbindelse med NJFF sin konferanse om sportsfiske og forvaltning i sjøen tidligere i vår, holdt han foredrag om forskningen.
Les også: Minst 55 nasjonaliteter fisket i Oslofjorden i fjor sommer (Hooked+)
– I torskestudien vår fanget vi 80 fisker innenfor et avgrenset område. Alle disse ble merket og satt tilbake igjen. To uker senere tok vi opp igjen fisket i det samme området, og vi landet til sammen 700 torsk. Av disse var ni blant de merkede. Disse fiskene ble satt ut igjen, og seks av dem oppførte seg akkurat som normalt etter fangst. De tre andre viste tegn på endring i atferd, men i løpet av 15 timer oppførte også disse seg som normalt. Den kortvarige endrede oppførselen skjedde som følge av det vi kaller en hvileperiode, der fisken rett og slett henter seg litt inn igjen, sier Keno Ferter.
I den samme undersøkelsen testet Ferter og resten av forskerteamet også hvordan torsken tåler trykkforskjell, et tema som er høyst aktuelt når det kommer til fang og slipp. Det er en nokså utbredt oppfatning at dersom en ønsker å sette tilbake en torsk, kan en slutte å sveive når en ser fisken nede i sjøen, og la den få slippe ut luftbobler for å utjevne trykkforskjellen.
Dette fungerer også i praksis, men fisken skader likevel svømmeblæren sin. Dette er likevel skader som leger seg selv veldig fort, viser undersøkelsene til havforskerne.
Les også: – 2014-årgangen gir oss en ny sjanse til bærekraftig forvaltning av havabboren (Hooked+)
– Eksperimentene våre viser at all torsk som tas fra 20 meter og nedover får en form for trykkskade. De fleste av de 309 fiskene i undersøkelsen kom opp med punktert svømmeblære, noe vi avdekket ved hjelp av røntgen, men seks fisker var også såkalte flytere, sier Ferter.
Dette høres naturlig nok dramatisk ut, men havforskeren forteller at torsken faktisk ikke får varige mén av det som på papiret høres ut som røff behandling. Det videre eksperimentet gikk nemlig på å se om fisken kviknet til igjen da den ble senket ned til forskjellige dybder i en spesialruse. Det gjorde den til gangs.
Til og med flyterne, altså de fiskene som ikke kom seg ned på egenhånd, kom seg nokså kjapt tilbake til normalen.
– Da flyterne fikk hjelp ned igjen, kvittet de seg med friluften i løpet av tre dager. Vi holdt fisken i rusen i ti dager, og da fiskene som hadde punktert svømmeblære ble bragt opp til overflaten igjen og åpnet, hadde hullene i svømmeblærene grodd helt fint. Eksperimentet viste 100 prosent overlevelse i alle dybdegrupper. I tillegg overlevde alle rekomprimerte flytere, sier Ferter.
Konklusjonen etter forsøkene er at torsken er en meget hardfør fisk som tåler fang og slipp godt dersom det gjøres riktig. Torsken tåler også skader på svømmeblæren. Så lenge den kommer seg ned igjen, overlever den fang og slipp, selv fra dypere vann.
Les også: Denne fisken spiser du ofte, men du er neppe klar over det (Hooked+)
Det er likevel viktig å understreke at fiskene som var med i dette eksperimentet var fint kroket, og ikke fikk skader i munnen, gjellene eller andre steder som en følge av det å bli fisket. Kroker du en torsk stygt, gjør den seg fremdeles best som middag.