Den dyktige fluefiskeren Alexander Fredagsvik opplevde natt til tirsdag et helt fantastisk nattfiske etter råsterk vestlandshavabbor, og han deler gjerne opplevelsen med Hooked sine lesere.
Av: Endre Hopland
Med væromslag, halvmåne, lite vind og full flo klokken 03.15, droppet fluefiskeren soving til fordel for utstyrspakking, og klokken 00.30 rygget han ut fra gårdsplassen hjemme med Outcast Comander-båten i bagasjen. Selv mener han ordet magisk ikke er dekkende for det som var i vente. Alexander forteller:
«Fremme ved gromplassen ser jeg fort uregelmessige bølger ute på mudderbanken. Det er vindstille ute, så dette er fisk. Jeg er raskt på plass og begynner ansmygingen ut mot fiskene. Her gjelder det å være ekstremt rolig, og ikke lage en eneste plaskelyd. Etterhvert som jeg har funnet meg en plass som virker giftig, er det bare å vente på tegn til basse. Her er det ikke noe blindfiske, men aktivt fiske på havabbor som beiter inne på grunna.
Der er den! Et par av ryggpiggene siger forsiktig bortover langs land, mens de vaker rolig. Vannsøylen står til værs idet den ene fisken etter den andre beiter i overflaten. Pulsen min stiger til nye høyder, og jeg vet at det bare er en sjanse. I natt var tredje turen i år etter Herr. Tannløs, og etter å ha vært særdeles nære ved å lykkes tidligere i uken, har jeg en riktig godfølelse nå.
En liten pattegris i UV-tan blir knytt på fortommen og plassert fem-seks meter i forkant av fisken som kommer svømmende. To inntrekk og det smeller i stanga. Fisken raser av sted, og er ute på backingen min fem ganger. Fytti helvete dette er morro! Og har jeg nevnt at ArcticSilver-stangen er morsom å kjøre fisk på? Herrejesus, sier bare jeg. Å kjøre havabbor på FreeFlex #6 er det morsomste jeg har gjort på evigheter! Fisken blir landet, noen rævva bilder fra båten i skumringen blir tatt, og den får svømme videre.
Endelig satt den! For en følese! Det kan nesten ikke beskrives med ord! Jeg er overlykkelig, og nesten litt salig. Plutselig blir jeg avbrutt av et voldsomt plask bare noen meter fra meg. Jeg sitter på en halvmeter dypt vann, og skvetter sånn at jeg faktisk detter av stolen og blir hengene med armene over pontongene. Jeg kommer meg opp, fyrer av sted et kast i retning plogen. Pang! igjen! Nummer to for natta er ett faktum.
Jeg gliser fra øre til øre, mens jeg prøver å samle meg. Etter en liten halvtime ser jeg plutselig et par basser til som kommer sigende rett mot meg. Jeg sitter helt i ro, og legger kastet 6-7 meter foran fiskene. Venter til de er nærme, og gir flua ett skikkelig rykk. Det smeller igjen, og denne gangen er det større fisk som er på. Det hyler og spruter rundt meg. Ti minutter senere kan en nydelig 2,5-kilos basse slippes forsiktig fri igjen.
Tre havabborer på en nattøkt kunne jeg aldr forestillt meg. Dette er helt hinsides, og jeg sitter igjen med en følelse av å ha truffet perfekt med mine forberedelser og konklusjoner om hvor fisken ville være. Vel hjemme igjen etter en hard natt, går jeg igang med hverdagens mas og kjas igjen. Ungene leveres i barnehagen, og jeg stikker på jobb, men tro meg når jeg sier at i hodet mitt er jeg en helt annen plass. Kanskje jeg stikker ut i natt også…»
Alexander Fredagsvik driver bloggen Govannet, og det var her historien først ble postet. Har du en god fiskehistorie på lager? Ikke nøl med å dele den med oss. Tekst og bilder kan sendes til endre@hooked.no.