20. april 2015:
Vi har hatt noen flotte dager nord i Hordaland den siste uken, og slikt blir det kjapt utekontor av. Om fiskestengene er med på slike påfunn? Selvsagt…
Da jeg leverte arvingen i barnehagen mandag morgen, registrerte jeg at det var ti plussgrader, sol og vindstille ute. Dermed ble PC, mobil og kabel pakket i bilen, sammen med et par flatfiskstenger og noen reker og blåskjell. Å sitte inne på slike dager er bare dumt, spesielt når en kan få gjort det samme utendørs. Jeg valgte meg en plass der det ofte er langt mellom nappene og agntjuvene vanligvis er fraværende, og så la jeg av sted.
Etter å ha fått ut to agn, satte jeg meg til å skrive. Og du verden så effektiv en faktisk blir når en kan ta med seg jobben ut i frisk luft. Faktisk var to saker ferdigskrevet før det første runnet kom, og da var det dags for å ta seg en liten pause, uansett. Tilslaget ble satt, og det svarte på flatt vis i motsatt ende. Snart viste da også en pen sandflyndre seg, og etter en udramatisk landing fikk den seg et opphold i en Gilde-kasse med vann.
Selv vendte jeg tilbake til skrivingen, og jeg kom godt inn i en fremtidig magasinreportasje før run nummer to kom. Også denne gangen var det en pen sandflyndre som kunne landes. Jeg vurderte om det skulle bli sandflyndremiddag denne dagen, men kom frem til at fiskene har mer i sjøen å gjøre nå under gytingen enn på pannen. Derfor fikk de begge svømme videre etter et par bilder.
De neste timene skjedde det ikke stort, og jeg var effektiviteten selv foran laptopen. Når en sitter slik og ikke beveger noe annet enn fingrene, skjer det også mye rundt en. Dyrelivet aksepterte meg nemlig etter hvert som en naturlig del av landskapet, og jeg fikk både svømmende mink og blåskjellspisende ærfugl helt inn på bare noen meters avstand. Det er slike småting i hverdagen som virkelig får en til å skjønne hvor vakkert landet vi bor i faktisk er.
I det Hurtigruta passerte ute på venstreflanken, runnet det for tredje gang denne mandagen. Jeg satte et kjapt tilslag, og det svarte kraftfullt og viltert i motsatt ende. Dette var ikke flyndreoppførsel i det hele tatt, og det var egentlig ikke så rart. Snart kunne nemlig en flott berggylte landes. Fisken var såpass fin at den måtte en tur på vekten. Denne stoppet på brukbare 1200 gram. Ikke akkurat det en forventer ute på sanden tidlig på våren, men like fullt meget artig.
Etter dette skjedde det ikke stort. Jeg fullførte magasinartikkelen og fikk skvist inn et intervju, også. Så hadde dagen gått, og det var dags for å hente i barnehagen. Effektivitet er bra, både i arbeidslivet og når en fisker, og tre landede fisker på tre run er en uttelling ingen kan klage på. At jeg i tillegg ble litt solbrent på nesen er faktisk en rein bonus. Slikt skjer nemlig ikke hver dag her hos oss…