22. august 2015:
I forbindelse med Oslo Internasjonale Fiskefestival ble det en tur til hovedstaden nest siste helgen i august. Og siden en lang dag i fiskingens tegn ikke var nok, ble det fiskefokus også natten igjennom.
Vading med tungevindu er både spennende og interessant. Å komme tett innpå livet inne på grunt vann etter mørkets frembrudd er nemlig noe helt spesielt. På min aller første vadetur guidet Andreas meg til min første tunge. Fisken var liten, men likevel en art jeg har ønsket meg i mer enn 15 år.
Det var den samme Andreas som hadde regien også på min andre vadetur, som altså gikk denne lørdagen. Faktisk så fikset han absolutt alt. Jeg reiste nemlig til Oslo i shorts, og hadde bare med meg en sekk med laptop, fotoapparat og en hoodie. Mesteparten av dette er nokså lite hjelpsomt når en skal ut og leite etter flatfisker midt på natten, men Andreas visste altså råd. Han stilte med både bekledning, vadere, vindu, fiskeutstyr og hodelykt. Kjørte oss til fiskeplassen gjorde han også. Da var det egentlig bare på sin plass at jeg bidro med børstemarkgraving.
Vel fremme ved nattens destinasjon traff vi Roger og Jonas, som også var klare for litt fisking. Begge to mangler slettvar, en art det finnes en god del av i Oslofjorden, og planen var at de skulle få krysse av arten. Jeg er for så vidt i samme båt som dem begge når det kommer til slettvaren, men siden jeg også hadde nokså stort forbedringspotensial på tunge, ble det til at det var denne som fikk min oppmerksomhet.
Andreas brukte nokså nøyaktig 20 sekunder på å finne kveldens første tunge. Jeg fikk fiske på den, men den ville ikke. 100 meter lenger borte lå heldigvis tunge nummer to, og denne var ikke vanskelig å be. Fisken fikk seks-syv sekunder med marken i kjeften før jeg satte kroken, og etter litt plasking og jobbing, lå min nye tungepers i vinduet. Andreas tok på seg avkrokingsjobben, men fisken var slett ikke samarbeidsvillig. Det hele endte med at den hoppet ut av vinduet igjen, og forsvant før vi fikk veid og fotografert den.
Guiden følte seg dum, og selv om jeg forsikret at dette ikke gjorde noe som helst, jobbet han intensivt for å finne nye tunger til meg. Jeg kikket også det jeg kunne, men Andreas var mye kjappere. Snart hadde han også funnet to nye fisker, og jeg nappet opp den største av disse. Denne var også større enn den som kom seg unna like før, og vekten stabiliserte seg på 600 gram. Det er både specimen og en godkjent pers, selv om potensialet fremdeles er langt høyere.
Mens vi gikk og trakket langs strendene, så vi stadig skrubber, småtorsk og en og annen mindre tunge. Plutselig stoppet Andreas opp igjen og ropte på Roger. Her var det slettvar på gang. Dessverre ville ikke den vesle lunsjtallerkenen leke, så vi trakket videre.
Den neste fisken av interesse som dukket opp var en tilsynelatende stor skrubbe. Denne ville ikke ha ansjosen Roger serverte, men børstemarken min var interessant. Fisken ble landet uten særlig stress, og vekten stoppet på godkjente 820 gram.
Etter litt mer trakking fant Andreas nok en slettvar, og på andre forsøk lyktes Roger. Fisken, som veide beskjedne 240 gram, slurpet i seg en hel ansjos med to treblekroker i størrelse 4 uten å mukke, og Roger kunne uproblematisk løfte den opp i vinduet.
Vi gav det hele ytterligere noen timer, og fant bra med fisk. Til sammen så vi 19 tunger. Av disse Andreas landet en og jeg tre, alle mellom 500 og 600 gram. Andreas fisket også på en 1200-plusser som lå dypt, men denne ville ikke leke. Ellers ble en tredje slettvar funnet, men da Jonas skulle fiske på denne hadde fuglen fløyet. Eller fisken svømt, om du vil.
Vi gav oss i 04.00-tiden, og var jevnt over godt fornøyde med natten. Absolutt all ære for suksessen tilskrives for øvrig Andreas, som for sikkerhets skyld også stilte sofaen sin til disposisjon for en skarve stril som ennå hadde ti timer igjen til flyavgangen sin. Rett og slett makalaus service og suveren guiding. Takk for laget, karer!
PS: Med unntak av to tunger ble all fisken sluppet uskadd tilbake. Selv hadde jeg med meg en vakuumpakket, ubehandlet tunge i håndbagasjen gjennom sikkerhetskontrollen på Gardermoen, og denne så vekteren lenge og vel på på monitoren sin. Men hele herligheten fikk passere uten øvrige spørsmål…