Det skulle bli september før jeg kom meg ut på årets første havåltur, men hva gjør vel det når sesongstarten blir så bra som den faktisk ble?
I fjor sommer og høst hadde jeg rundt ti turer etter den fascinerende og råsterke havålen, som altså ikke er den sjølevende versjonen av vanlig og rødlistet ål, men en egen art som kan bli flere meter lang og veie over 100 kilo. Disse turene resulterte i en eneste ål, som mot all fornuft og vane tok i fullt dagslys. Dette var slett ingen uttelling jeg var fornøyd med, selv om det blant annet ble bifangst av ny piggskatepers under en av de nevnte turene. Derfor er planen å slå hardt tilbake i år.
Tidligere år har jeg gjerne startet havålfisket tidlig i juli, men i sommer har det tunge kystmeitet blitt nedprioritert til fordel for lysingfiske fra båt. Havålsesongstarten ble altså strekt langt, helt til torsdag denne uken, men det skulle vise seg at dette var en økt det var god grunn til å vente på. Havålen var nemlig i dytten og vel så det da Geir og jeg la kursen nordover i havet etter at unger var lagt og folk flest hadde benket seg foran TV-en for kvelden.
Det blir fort mørkt for tiden, så hodelyktene var på da de første makrellagnene seilte utover mot havålens jaktmarker. Jeg kjørte som vanlig to surfstenger med solide makrellagn, mens Geir rigget en lignende stang og en lettere karpestang med et lite agn, i håp om at kanskje en hai med små flekker skulle svømme forbi. Det er tatt noen eksemplarer av småflekket rødhai i området i sommer, så det skader i alle fall ikke å prøve.
Nattens første nappvarsleralarm kom fra nettopp karpestangen til Geir, og fisken ble kroket på direkten. Opp kom en liten torsk, og kveldens første fisk var et faktum. At den ikke akkurat var det vi var på jakt etter fikk heller våge seg. Vi var nemlig i gang, og ennå var det ikke stupmørkt. Geir fikk også kveldens andre fisk, en liten hyse, og det ble klart at plassen utvilsomt leverte fisk i år, også. Men var ålen i støtet?
Kveldens tredje fisk tok mitt agn, og en brukbar hvitting i nærheten av kilosgrensen ble vippet på land. Tre forskjellige torskefisker i løpet av den første timen var altså fasiten, men da det fjerde runnet kom virket ting litt riktigere. Det var hos meg det begynte å tikke, og da tilslaget ble satt svarte det tungt og sterkt i motsatt ende. Vi hadde enda en halvtime igjen til midnatt, og her var det utvilsomt ål på gang.
Etter en frisk drakamp kunne Geir håve min første havål for året, og selv om den ikke var spesielt stor, var det en skikkelig godfølelse. Vekten stoppet på 6540 gram, og fisken oppføte seg nokså bra på land. Etter noen bilder fikk den som alltid friheten tilbake, og livet smilte.
En liten halvtime seinere runnet det hos Geir igjen, men det var på feil stang. Tilslaget ble satt, og den lette karpestangen slo knute på seg. Først tenkte vi ål, men mistanken gikk raskt over på skate. Og skate var det. Etter en tung pumpeøkt på for lett utstyr, kunne Geir styre en piggskate med flotte tegninger inn i min ventende håv. Vekten stoppet på godkjente 3,4 kilo, noe som er ny pers på arten for fangstmannen. Etter et lite opphold i fangstdammen, og et par kjappe bilder, svømte også denne fisken videre.
Vi var ennå ikke inne i det nye døgnet, men hadde utvilsomt fått en fin start på fisketuren. Og bedre skulle det bli. I ettiden runnet det nemlig hos meg igjen, og nok en gang var det ål på gang. Denne var enda mindre, 3720 gram for å være nøyaktig, men havål er havål.
Hos Geir skjedde det lite de neste par timene, men to nye run hos meg resulterte i nattens tredje havål, en liten tass på rundt to kilo, samt en hyse på omtrent samme size. Selv om årets første åler var beskjedne av størrelse, var jeg likevel utrolig fornøyd med debuten. Jeg har fått rundt 15 havåler i mitt liv, men aldri mer enn et eksemplar per tur. Nettopp derfor var dette virkelig stas.
Da klokken bikket 04.00 bestemte vi oss for å pakke sammen, men akkurat da runnet det hos Geir igjen. Opp kom en liten hai med flekker, men det var dessverre ikke arten han var på jakt etter. Hågjelen pleier alltid å dukke opp litt utpå kvisten på denne plassen her, så det var ikke akkurat noen bombe. Den småflekkede rødhaien må vi likevel vente litt lenger på.
Et av årets mål for mitt vedkommende er å perse på havål. 10 480 gram er vekten å slå, og det bør være fullt overkommelig. Det blir nok en ny økt i løpet av uken, og dersom debutøkten blir representativ for resten av sesongen, tror jeg det er mye bra å se frem til.