Noen fisketurer er mer minneverdige enn andre, enten det er på grunn av storfangst, storfisk, spesielle opplevelser eller mye vær. Lysingøkten vi hadde nylig inneholdt all of the above.
Det var egentlig lange vi skulle ut etter, Kristian, Torbjørn og jeg. Været sa imidlertid nei med både utenropstegn og to understreker. Tolv sekundmeter fra nord og snø i båthavnen betyr minst det dobbelte vest i havet. Det fikk bare være til en annen gang. I stedet durte vi innover i fjorden etter lysingen, som nå burde være i god gang med å feite seg opp før gytingen seint på våren og tidlig på sommeren.
Vi traff fisken med det samme, og jeg hadde to tre-fire-kiloslysinger i stampen omtrent før Torbjørn og Kristian hadde fått snørene uti. Driften var nokså bra, men med søkker på 400-500 gram gikk det greit å holde kontakt med bunnen. Fiskene tok for øvrig på godt over 100 meters dyp, og straks vi kom grunnere var det seien som dominerte.
De første timene fikk vi bra med fisk, men ingen store. Lysingen var mest glad i mine makrellfileter som var pimpet med en blå waterlight, men av de fem fiskene jeg landet var det ingen som var større enn 3,8 kilo. Dette er for all del flott fisk, men vi vet jo at det lurer langt større lysing der nede i dypet. Dette fikk vi også bekreftet utover dagen.
Etter at Torbjørn og Kristian hadde dradd opp hver sin tre-fire-kilos de også, prøvde vi nemlig et drift litt lenger ute. Dette resulterte i en liten lange og en brosme på knappe fire kilo på meg, før Torbjørn satte seg alvorlig fast i bunn. Så fast satt han snøret måtte kjøres løst, men selv da det omsider løsnet var det latterlig tungt. Hva kunne dette være? Skate? Breiflabb?
Torbjørn pumpet på, uten at det kom noen bevegelser fra dypet. Så kom det plutselig et par rykk, og all tvil knyttet til i hvilken grad dette faktisk var fisk eller ikke ble blåst vekk. Her var det utvilsomt noe levende på, og det var ikke lite, heller.
Vi tippet på svær lange, men da fisken omsider brøt overflaten falt en del biter på plass. Det var en diger lysing, men den var ikke kroket i kjeften. Kroken satt derimot i siden, og fisken kom opp som en balansepilk. En balansepilk på 10,4 kilo. Torbjørn var både sliten og ikke minst skuffet, for en lysing på over ti kilo er utvilsomt en drømmefisk. Da er det desto surere når den er feilkroket.
Ti kilo med lysingkjøtt er likevel ikke å forrakte. Dessuten gav fisken oss en tydelig pekepinn på at de store faktisk var på plass. Dette skulle Kristian bevise ytterligere den neste timen. Først feilkroket også han en storlysing på 9,3 kilo, og vi begyte alvorlig å lure på hva som egentlig foregikk. Samme mann viste derimot at han også kunne kroke lysingene på riktig måte like etter.
Det tok nemlig ikke mange minuttene før en fisk på 8 blank fikk hvile i kassen. Denne satt klokkereint, og stemningen om bord var god. At vi skulle toppe 10,4-kilosen fra tidligere på dagen hadde vi derimot lite tro på, men der tok vi feil. Ti meter over bunn hugg det nemlig blytungt hos Kristian, men fisken slapp etter bare ti sekunder. Kristian slapp da helt til bunn, og bare noen sekunder etter hugg det igjen.
Denne gangen ble det meldt om langt mindre fisk, og sveiveøkten gikk veldig greit. Først i overflaten skjønte vi hvilken latterlig diger skapning han faktisk hadde kroket. Med kleppen i undekjeven ble en lysing på hele 11,8 kilo løftet om bord, uten at noen helt skjønte hvordan en slik fisk kunne by på så lite motstand. Først etterpå så vi at forklaringen antagelig var at både kroken og den hele agnmakrellen stod langt nedi fiskesvelget.
Vi tok et drift til etter dette, uten resultat. Med elleve lysinger i båten, og til sammen rundt 65 kilo fisk, bestemte vi oss derfor for at nok var nok. Det er store mengder lysing i fjorden, og det er vanskelig å gi seg når det dukker opp fire specimenfisker i løpet av et par timer, men det er også viktig å ikke bli for grådige. Ikke det at lysingfiletene blir særlig gamle i fryseboksene våre altså, men det kommer jo flere dager, også.
Det var nesten mørkt da båten var ferdigvasket og all fisken filetert, men det tåler vi godt etter en slik dag. For egen del var kvantiteten bra, men kvaliteten et godt stykke bak Kristian, som utfisket alle om bord. Det er helt i orden. Ofte er det nemlig mer moro å være guide enn å hale all storfisken selv. Når det er sagt så blir dette neppe den siste lysingturen i år. Eller i februar, for den del…