Da er vi kommet til seien i Asgeirs fiskeskole. Seien kan du fiske hele året langs hele vår kyst. Høsten er imidlertid den tiden på året hvor de riktig store havgående individene kommer nær kysten. Denne årstiden er derfor den aller beste for å fange denne særdeles spreke stimfisken. Seien er vel den nest mest kjente – og mest fiskede – fisken langs norskekysten etter torsken. Som sportsfisk er seien svært attraktiv. Den tar hardt og kjemper godt. Ettersom seien ofte går i stim, kan det være litt av et eventyr å fiske og fylle stampene. Seien kan bli stor, og det å kjøre en storsei på stang og sportsfiskeutstyr er noe av det morsomste du kan gjøre som sportsfisker på sjøen.
FØRST LITT FAKTA OM SEI:
Utbredelse
Sei (Pollachius virens) er en fisk i torskefamilien. Norsk sei finnes langs hele norskekysten. Foruten norskekysten er det sei i Nord-Atlanteren rundt Island, Færøyene og Canada.
Kjennetegn
Seien har en kraftig og muskuløs kropp. Munnen er terminal og med svakt underbitt. Seien ligner på lyr, men har rett sidelinje, som er nesten helt hvit, mens resten av fiskehuden er mørkere. Ungfisker har en liten skjeggtråd.
Biologi
Nordsjøseien har sine gyteområder i nordsjøen mellom Shetland og Norge. Larvene og småfiskene vandrer og fraktes med strømmen inn mot kysten. Her vokser den opp i kystog fjordområdene i sine tre første leveår. Deretter vandrer mange av de større seiene ut i Nordsjøen igjen, hvor de gyter. Gytetiden er i februar–mars. Sei kan bli 20–30 år. Småsei går ofte i tette konsentrasjoner og lever ute i de frie vannmassene (pelagisk), mens større individer jager under stimene eller alene nærmere bunnen.
Føde
Seien spiser krill, rauåte og småfisk.
Varianter
Norsk bestand av sei deles gjerne inn i nordsjøsei (i sør og vest) og nordøstarktisk sei (i nord). Men det er samme fisk, bare med forskjellige gyteområder.
Størrelse
Maksimal størrelse regnes for å være 120 cm i lengde og over 20 kg.
* Norsk rekord (fra Villmarksliv): 22,70 kg, Thor-Magnus Lekang, Saltstraumen, 30.
november 1995. På flue 14,865 Niklaus Bauer, Sverige, Værøy 26.08.2004
Utstyrsvalg til seifiske:
Utstyr til båtfiske
Skal du prøve deg på storseien fra båt, kan det være lurt å ha en stang med kraftig rygg, men med litt lengde. Ofte bruker man pilk med opphengere eller store shad som beveges opp og ned i vannlagene for å treffe jaktende sei. En 8 fots stang rundt 30–40 pund (300– 400 gram slukvekt) er utmerket. Seien vil ha mye bevegelse på lokkemiddelet, og en lang stang kombinert med en snelle med stor utveksling blir det riktige valget. Når mindre sei går i stim, vil et mer allroundutstyr 15–40 pund (150–400 grams slukvekt) være greit, og en kortere stang gir mer løft, men mindre bevegelse. Hovedline
på 0,32 mm Fireline kombineres med en lang fortom slik at opphengerne spres godt. Gummimark og opphengerfluer fungerer best på seien. Fargene grønn, svart og blå er favorittfargene, men flere andre fungerer bra. Velg krokstørrelse ut fra seiens størrelse. Det forekommer noe agnfiske etter sei, og da vil en lengre, myk stang fungere best slik at du lett ser nappene.
Utstyr fra land
Når du fisker fra land etter sei, fisker du ofte høyt i vannet med medium tunge sluker som gir lange kast. Et typisk eksempel er sildesluk som gir lite luftmotstand. En opphenger er lurt å bruke ettersom seien ofte står i stim. En slukstang på 9–10 fot opp til 40 g slukvekt og medium stor snelle med 0,20 mm Fireline fungerer best.
Seiens livssyklus
Den norske seibestanden deles som nevnt opp nordsjøsei i sør og vest og nordøstarktisk sei i nord.
Nordsjøsei
Nordsjøseien gyter i et større område fra vest for Shetland til havområdene mellom Shetland og Vestlandet i Norge. Fiskelarvene og ynglene fraktes med havstrømmene inn til kysten av Norge. Her har de sine oppvekstområder de tre første leveårene før de vandrer ut igjen til disse havområdene hvor de gyter. Nordsjøseien er utgangspunktet for et tradisjonelt seifiske på Vestlandet og Trøndelag.
Nordøstarktisk sei
Den andre varianten av sei er nordøstarktisk sei. Den gyter flere steder i havet utenfor Nord-Vestlandet, Trøndelag og Nordland. På samme måte blir fiskelarvene og yngelen fraktet med havstrømmene inn til kysten nordover, hvor fisken har sine oppvekstområder. Seiens vandringer gjennom året Seien gyter i februar–mars og er mest tallrik og aktiv langs kysten i sommermånedene. Seifisket har derfor tradisjonelt vært konsentrert om sommeren og høsten. De største eksemplarene er mest tallrike ved kysten utover høstmånedene. Sommer- og høstfiske i Midt-Norge Seien er tallrik langs hele kysten vår, men ettersom både nordsjøseien og nordøstarktisk sei overlapper hverandre langs Nordvestlandet, Møre og Trøndelag, er det naturlig nok spesielt gode bestander av sei nettopp her året rundt. Sommerstid og utover høsten trekker seien nærmere land enn ellers. Dette vises også i sterke mattradisjoner i regionen med sei som hovedingrediens i en rekke matretter med saltfiskball, gammelsalta sei og lignende. Ellers er Saltstraumen i Nordland vel kjent som et godt sted for sportsfiskere, ikke minst når det gjelder sei.
Både i stim og alene
Mindre fisk, såkalt småsei (ofte kalt pale, kod eller mort), lever ute i de frie vannmassene (pelagisk) og jager ofte i tette konsentrasjoner. Større individer jager enten i mindre antall eller alene og beveger seg nærmere bunnen. Av og til finnes disse også under stimer av småsei.
Føde
De mindre fiskene spiser mest rauåte, krill og andre krepsdyr som lever pelagisk, mens de større fiskene jakter på mindre fisk som brisling, sild, kolmule og hyseyngel.
Historie og betydning
Seien er en god matfisk med utpreget fiskesmak. Stekt sei med løk er en klassiker. Da torskefisket ble liggende med brukket rygg på grunn av overfiske, ble behovet for fisk delvis dekket av sei (og av hyse, lyr og pigghå), ikke minst det britiske behovet for fisk i nasjonalretten «fish and chips». Sei har også blitt tørket som både tørrfisk og saltfisk nordpå. Langs hele kysten, men særlig langs Møre- og Trøndelagkysten ble spesielle retter av sei både hverdagskost og festmat. Sei er mye brukt i fiskeball og som blandaball og saltfiskball, som nærmest er nasjonalrett på Møre og i Trøndelag. Likeså
er tradisjonen med gammalsalta sei, hvor seien modner i saltlake over tid. Alle rettene bygger på foredlingsmåter for fiskemat i tiden før kjøleskap ble oppfunnet. Alt er basert på vikingenes produksjon av tørrfisk (både torsk og sei). Torsken var viktigst, men også sei ble benyttet. Til alle tider har «torsk vært gull og sei sølv» – seien har rett og slett levd et liv i skyggen av torsken. Det fiskes over 300 000 tonn sei i året i norsk farvann, mens torsk til sammenligning er på rundt 400 000 tonn. Sei er den nest mest betydelige fisken her.
Sei som sportsfisk
Seien er vel den norske fisken som kommer nærmest tunfisk når det gjelder styrke og utholdenhet. De store seiene går ofte i stim – eller i alle fall i tette konsentrasjoner – og vandrer over større områder i jakten på mat. De angriper og tar hardt og gir en skikkelig fight. Seien er en fantastisk sportsfisk! Den er også kjent for de store stimene med småfisk, som ofte kan være et problem for sportsfiskeren fordi hver krok blir okkupert av småsei. Men under flaket med småsei jakter ofte større fisk. Småseien er en sommerglede. Fra august og utover høsten trekker dessuten storseien inn mot kysten. Da blir den tilgjengelig også for oss med småbåter. Storseien kommer først til banker og grunner ute i havet, men siger etter hvert helt inn i de mange fjordene langs kysten. Å fiske småsei sommerstid er ganske utbredt, og fersk småsei med nypotet og en liten rømmeklatt er sommersnadder på middagsbordet!
Malstrømmens mystikk
Saltstraumen er et velkjent naturfenomen med et rikt fiskeliv. En rekke fiskearter kan fiskes i og ved Saltstraumen, men mest kjent er kanskje seifisket. Sei er en fisk som liker strøm og fart og er derfor naturlig tallrik her, noe en rekke sportsfiskere fra både inn- og utland har oppdaget. Å kjøre stor og usedvanlig sterk sei i strømmen er en herlig opplevelse.
Saltstaumen – verdens sterkeste tidevannsstrøm
Saltstraumen er en av landets største naturattraksjoner. Det er rett og slett verdens sterkeste tidevannsstrøm. Den ligger mellom Knaplundøya og Straumøya i Bodø kommune i Nordland og forbinder Ytre Saltenfjord med Skjerstadfjorden. Straumen blir til når tidevannet fyller Skjerstadfjorden. Straumen er 3 km lang og på det smaleste bare 150 m bred. Hastigheten på strømmen er omtrent 22 knop (40 km/t). Fartøyer kan passere Saltstraumen i ca. 2 timer etter hver flo og fjære. Under nippflo passerer større vannmasser gjennom Saltstraumen enn gjennom Norges største elver i flomtiden: I løpet av ca. 6 timer presses 372 millioner kubikkmeter sjøvann gjennom en 150 meter bred og 31 meter dyp passasje.
Moskenesstraumen
Minst like kjent i verden er Moskenesstraumen i Lofoten, ikke minst fordi den har dannet grunnlaget
for Edgar Allan Poes skumle korthistorie «A descent into the maelstrom» og er kjent fra Jules Vernes «En verdensomseiling under havet». Den fanatiske hvalfanger-kapteinen Ahab snakker også om den i storverket Moby Dick av Herman Melville. Hjemlige diktere som Petter Dass har også skrevet om Moskenesstraumen. Moskenesstraumen er kjent som en av de kraftigste havstrømmene i verden. I europeisk litteratur om geografiske emner fra 1600- og 1700-tallet ble det påstått at strømmen gikk inn i en underjordisk tunnel mellom Norskehavet og Bottenviken. Malstrømmer tiltrekker seg fisk
Malstrømmer som disse maner fram mye mystikk, slik mange andre mektige naturfenomener gjør. Sikkert er det i alle fall at nettopp strømmen tiltrekker seg fisk generelt, og den raske seien kanskje spesielt. Strømmen fører med seg store mengder mat og næringsstoffer og er derfor et perfekt sted for seien å beite.
De beste fiskeplassene
Seien flytter seg ofte, slik at der det var mye fisk en dag, kan det være tomt neste dag. Seien følger maten og er svært mobil, i tillegg styrer tidevannssyklusen når seien er mest aktiv.
Nær land
Sei kan fiskes fra land. Spesielt mindre sei, gjerne i stim, sveiper innom plasser ytterst på odder og nes. Også der det er dypt, som ved kaianlegg og lignende, kan det fanges mye sei når stimene kommer. Seien nærmer seg gjerne land i ly av mørket. Timene rundt skumring og i grålysningen er derfor ofte gode fiskeperioder, særlig hvis det også klaffer med høyvann.
Grunner ute i havet
Den sikreste fiskeplassen for sei er på toppen av grunner ute i havet. Disse finner du nedtegnet på gode sjøkart eller på GPS-en din. Seibankene er ofte også tilholdssted for annen fisk. Seigrunnene er gjerne godt kjent i lokalsamfunnene, nettopp fordi det oftest er generelt mye fisk rundt disse grunnene. Du finner dem på gode sjøkart. Let opp grunner langt til havs og fisk over disse. Allerede på ekkoloddet ser du at det er fisk her. Har du fått én sei, får du garantert flere hvis du er rask med å få snøret ut igjen.
I tidevannsstrømmer og dyprenner
Ellers finner du sei i tidevannsstrømmer i fjorder overalt i Norge. Saltstraumen er naturligvis den mest kjente av disse og selve kremstedet for seifiske. Det finnes flere steder hvor tidevannet sørger for fart i vannet gjennom sund og fjorder hvor seien finner næring, og hvor den kan finnes i store konsentrasjoner. Let opp slike steder på kart og spør lokale fiskere. Til tider kan imidlertid seien gå dypere og befinne seg ganske nær bunnen i dyprenner. Også variasjoner i det daglige strømskiftet ved flo og fjære er vanlig. Ofte er fisket best med fart i vannet mellom fjære sjø og flo. Slik fisker du sei fra båt Seien biter gjerne på lokkemiddel i fart og trigges av mye bevegelse opp og ned i vannlaget. Den har et svært godt utviklet syn og sidelinje, slik at den lett oppdager byttedyr i vannet.
Viktig å være der seien er
Seien beveger seg mye i vannet. Båt er derfor en stor fordel slik at man kan forflytte seg raskt og jakte aktivt på seien. Et godt ekkolodd vil også vise deg hvor fisken står. Da kan du konsentrere fisket i dette området. En snelle med telleverk vil også være til god nytte. Siden seien lever ute i de frie vannmassene (pelagisk) og kan stå på alle slags dyp, kan det lønne seg å ha god avstand mellom opphengerne for å fiske så bredt som mulig i vannlaget.
Farger og vibrasjoner
Farger som grønn, blå og svart har vist seg å være spesielt effektive på seien, antagelig fordi disse er lett å se i vannet. Ofte vil mørke farger gi en god silhuett nedenfra og opp mot en lysere overflate. I tillegg til at seien påvirkes av farger og kontraster, vil den lett og på lang avstand kunne føle vibrasjoner fra en pilk eller en opphenger med sidelinjen.
Smal blå eller grønn pilk
Raske, smale pilker fungerer best på seien. Det gjelder å komme til det rette dypet raskt og effektivt. Fargene sølv, blå og grønn er favorittfargene på pilken. Velg gjerne forskjellig farge på pilken og opphengerne, da vil du raskt se hvilken farge seien foretrekker den aktuelle dagen. Tyngden på pilken må du variere alt etter hvor dypt du fisker, og hvor mye avdrift det er. Vanligvis vil en lett pilk fiske best, men du risikerer altså at den ikke når ned raskt nok til fisken.
Shad er effektivt
Skal du fiske selektivt etter stor sei, vil en stor, enkel shad fungere best. Shaden kan
gjerne være opp mot 30–40 cm og 400–500 gram tung til de største eksemplarene. En shad av samme type som brukes til kveite, fungerer bra. Bruk stor fart på shaden opp og ned i vannlagene og gjør tidvis stopp underveis. Når seien tar, er det ofte et kraftig napp, og du må gjerne gjøre tilslaget med en gang. Finner du seien i et spesielt vannlag eller dyp, er det bare å sikte seg inn på det samme området igjen, det er helt sikkert flere store eksemplarer på samme sted.
Opphengere mest effektive
Mindre sei går i tette konsentrasjoner (nesten i stim), og når du har truffet på dem, er opphengere det klart mest effektive lokkemiddelet. Småsei jakter rauåte, fiskelarver, yngel og krepsdyr pelagisk.
Tradisjonell gummimark er dermed svært effektivt. Under stimen jager ofte større individer, og disse spiser også små fisk. En pilk i enden av snøret er et godt tips.
Fiskelignende flue
Seien er ikke særlig kresen på fluevalget. Igjen er det fargene svart, blå og grønn med innslag av sølv og flash som lokker seien best. Seien spiser mye små fisk, og derfor velger de fleste fiskeimitasjoner, for eksempel ulike typer streamere, dognoblere eller decivere.
Poppere og jerkbait
Hvis seien jager helt oppe i vannlagene kan det være ekstra gøy å bruke lokkemidler som imiterer flyktende eller skadde byttefisker. Poppere er wobblere som sveivers rykkvis og raskt inn i overflaten slik at vannet spruter. Det er selvfølgelig ekstra spennende når storseien går løs på dem helt i overflaten. Jerkbait er store leppeløse wobblere som går under overflaten. De imiterer ofte litt større byttefisk som du fisker inn på en ujevn måte slik at de får en ekstra lokkende gange. På begge disse metodene kaster du gjerne med en kraftig og kort haspelutrustning.
Agn og opphengerfluer
Gummimark og opphengerfluer pleier å være effektivt på seifiske. I perioder kan imidlertid også seien være småspist og vanskelig, og da kan agnsild eller en bit av den hvite buken til makrell være bra agn. Andre ganger kan den beite utelukkende i små krepsdyr som siles ut i gjellene. Da kan
den være ekstra vanskelig å lure på stang og snelle. I disse tilfellene kan opphengerflue som ligner krepsdyr, virke godt.
Kraftig fortom for stor sei
En kraftig fortom på fra 0,9 til 1,2 mm må til hvis det skulle gå på to–tre store sei samtidig, og det er ikke uvanlig. Flere storsei som kjemper i hver sin retning, kan fort rive av for tynn og dårlig sene. Likeså er det godt å ha en god havfiskestang og snelle som tåler å kjøre stor og hardt kjempende fisk.
Slik fisker du sei fra land
Sildesluk og fiskeimitasjoner
Seien spiser ofte små fisk eller åte, så derfor vil det være lurt å bruke sildesluk som gir gode kastelengder og ligner på det seien beiter på. Opphengerne kan du variere med fluer, gummimark eller små, ferdige hekler med sabiki-kroker hvis den er småspist. Fluefiskeren vil oftest ha best resultat med små fiskeimitasjoner med litt blink i. Flash eller sølv som blinker, lokker seien fra lang avstand. Svart og blått gir også god silhuett nedenfra i mørket og kan godt kombineres med glitter.
Opphengere foran sluken
Akkurat som med makrellen går seien oftest i stim. Det gjelder å stå på og fiske effektivt når du først finner stimen. Bruk gjerne flere opphengere foran sluken hvis du kaster med slukstang.
To fluer og synkesnøre
Fluefiskeren kan godt ha på to fluer på fortommen. Biter én sei, hogger raskt flere på. Når fisken(e) er landet, gjelder det å legge ut neste kast på mest mulig samme sted og dyp for å finne igjen stimen.
Siden seien er pelagisk og vandrer mye i vannlagene, vil det være viktig å fiske av områdene fra bunnen nesten helt opp til overflaten på en sikksakkmåte. Fluefiskeren er da avhengig av å bruke synkesnøre for effektivt å komme litt dypere ned.
Her ser du en liten film hvor vi fisker sei:
(Alle foto: Barry O. Clarke og Asgeir Alvestad)
Skitt seifiske!
/Asgeir