Laksefiske i elv er den formen for laksefiske som har lengst tradisjoner- og er klart mest populært her til lands. Det er også elvefiske folk flest forbinder med laks i Norge. Lakseelvene varierer fra det som best kan defineres som små bekker, til mektige, kilometerbrede floder. Laksen går vanligvis opp i elvene sent på våren. Her ender en del fisk sine liv etter endt gyting, mens mange returnerer til havet på senhøsten og vinteren for å feite seg opp igjen og gjøre seg klar til ny gyting neste år.
Praktisk elvefiske
Laksen tar jevnt over til seg lite føde når den står på elven, selv om det finnes plenty av eksempler på at laksen tar tørrfluer som imiterer insekter. Laksefiske handler i stor grad om å trigge fisken til å ta redskapen du serverer, noe som er fullt mulig da laksen blir både territorial og aggressiv i elven.
Svinger
Svinger er naturlige stoppesteder i elvene. Her brekker gjerne strømmen av litt, så ikke glem å fiske av disse om du ferdes i eller ved en elv med stangen.
Steiner
Steiner gir beskyttelse og skjul, men i rennende vann vil en stein også bryte opp strømmen og skape et rolig parti. Her tar fisken gjerne seg en hvilepause.
Djuphøler
Djuphølene er de dypeste partiene i elvene. Her stiller gjerne fisken seg under lek, på dagtid eller når det er varmt i vannet.
Stryk og fosser
Fisk på vandring ferdes i stryk og fosser. Det er ikke alltid enkelt å få fisk her, men det går an. Og all fisk på vandring må nødvendigvis forsere en del stryk på veien oppover elven.