Til slukfiske etter laks kan man bruke mye av det samme utstyret som man bruker til markfiske. Fiskemetoden er også mye av den samme.
På samme måte som at vekta og til dels formen på søkket bestemmes av strøm og dyp under markfiske gjelder det samme under slukfiske. Under visse forhold fisker man omtrent på samme måten også, dvs man bare lar sluken føres nedover med strømmen uten å sveive. Under andre forhold kaster man tverrstrøms, kobler inn bremsen og bare holder. Under enda roligere forhold sveiver man når strømmen tillater det.
Dette bestemmes nok en gang av dyp og strøm. Formen på sluken er avgjørende. I stri strøm kommer man aldri ned til bånn dersom man bruker en bred sluk i tynt gods. På samme måte fisker man ikke effektivt med en kompakt sluk i en rolig høl. Det gjelder å avpasse både vekta og formen på sluken etter de rådende forholdene. Ofte ser man folk kun fiske med den samme sluken hele tiden, gjerne fordi de fikk en laks på den for 8 år siden (da forholdene var perfekte der og da for akkurat DEN sluken).
Sørg for å ha et visst utvalg både i vekter, former og godstykkelse. Flere laksesluker finnes i samme størrelse, men med forskjellig tykkelse på godset slik at en sluk på 10 cm kan finnes fra 20 til 60 gram. Sjekk at både kroker og splittringer holder.
Når laksen tar sluken kjennes det ofte som et tungt sug der fisken bare legger seg på. Nybegynnere vil ofte tro at man sitter fast. Uansett; smell til med et kraftig tilslag. Laksen har en tilbøyelighet til å følge etter sluken et stykke, og ofte i overgangen mellom hovedstrøm og stillere vann kan den hogge.
Glem heller ikke spinnere! Selv fikk jeg hull på byllen under sesongens siste dag i Stjørdalselva ved å sette på en spinner. Da hadde både mark, sluk og flue fått være i fred for laksen, mens en stor laksespinner i hissig rødfarge ga hogg allerede på fjerde kastet.
Når det gjelder farger kan ofte skarpe farger trigge fisken, særlig i grumsete flomvann eller kaldt smeltevann, men ingen regel uten unntak. Mange ser på fargen på elvevannet og plukker noe i samme fargenyanse.
Wobblere er også mye brukt, og en hissig dirrende vobbler i elvestrømmen kan være det som får det til å tippe over for laksen. At de ofte har skranglekuler i buken som gir ekstra lyd i en bråkete elv er et pluss. Når det gjelder fisket utover sommeren gjelder det samme som under markfiske. Fisken oppsøker områder med mer stri strøm, og følgelig må det da fiskes her. Nå er det færre laks på vandring, da fisken har funnet sine faste standplasser. Ikke sjelden må man presentere varene gjentatte ganger foran nesa på fisken før den blir irritert nok til å hogge. Denne tendensen er særlig uttalt mot sesongslutt, da fisken har inntatt sine standplasser. Ofte får fisket en boom like etter regnvær. På lav elv kan ofte spinnere være det foretrukne.
Type laksesluker
Når det gjelder å plukke ut noen essensielle laksesluker forhørte jeg meg med kompis Ola Uggen som har haugevis av laks på samvittigheten. Ikke overraskende nevnte han Søvik Laksen og Lawson Gaula som favoritter, men også Trønderskeia, Møresilda og Stingsilda anser han som obligatoriske. Selv har jeg hatt hell med Lawsons laksespinner (spinnere funker av en eller annen grunn spesielt bra i trønderelver med klassisk rullestein på bånn, mulig dette har noe med turbulens å gjøre?) og av vobblere er Rapala en klassiker. Av nye vobblere kan nevnes Bomber, Prey Target og Yo-Zuri. Den nye Komono skal testes i Namsen i sommer, og ser spennende ut!