Svinger
Når sjøørreten står i elven er svinger naturlige stoppunkt for fisken på vei oppover til gytegropene. Ofte er det i svingene, der vannmassene gjerne brytes litt opp, at en kommer i kontakt med fisken.
Steiner
Store steiner i elvene fungerer både som skjulesteder og ikke minst hvilesteder for sjøørreten. En stor stein kan nemlig sørge for et rolig parti i en stri elv, og slikt kommer godt med på en slitsom ferd for å føre slektene videre.
Utløp
Sjøørreten samler seg ofte i elveutløp, spesielt når den venter på at det skal begynne å regne slik at elvene stiger. Husk at det på generelt grunnlag er en fredningssone på 100 meter fra elveutløp over hele landet.
Småbekker
Sjøørreten trives i store elver, men det er likevel de små bekkene som virkelig produserer sjøørret. Det er faktisk nokså imponerende hvor liten og tilsynelatende ubetydelig en bekk kan være, og likevel ha en egen, reproduserende sjøørretstamme. Omtrent alle bekker med tilknytning til sjøen er sjøørretførende, og det kan gå virkelig flott fisk opp i selv den minste bekk.
Djuphøl
Såkalte djuphøler er dypere partier i elvene der sjøørreten gjerne stopper for å hvile, skjule seg eller i en del tilfeller også gyte. Fiske i de dype hølene er ofte krevende, men nattfiske er effektivt.
Stryk og fosser
Sjøørreten liker ikke veldig kraftige stryk og fosser spesielt godt, men ofte må disse forseres for å nå gyteområdene. Fiske i hvitskummet under fosser kan være veldig effektivt, men midt ute i de kraftigste strykene er det som oftest lite fisk å få.
Strømkanter
I motsetning til laksen, spiser faktisk sjøørreten når den er på elven. Strømkanter og rolige partier er steder fisken gjerne står, og snapper i seg det som kommer forbi med strømmen.